Overtid og tillegg for statsansatte under LO Stat-avtalen 2026 : satser og regler

Statsansatte under LO Stat-avtalen har rett til overtidstillegg fra første time utover ordinær arbeidstid (37,5 timer/uke). Satsen er 50 % tillegg på timelønn for vanlig overtid og 100 % for arbeid natt (kl. 21–06) og helligdager. Overtid kan ikke «avtales bort» individuelt — det er en ufravikelig minimumsrett etter Hovedtariffavtalen (HTA) §13 og Arbeidsmiljøloven (AML) §10-6. Denne guiden gir deg alle satser, regler for avspasering og praktiske beregningseksempler.

Hva regnes som overtid for statsansatte?

Arbeidsmiljøloven (AML) §10-6 og HTA §13 definerer overtid for statsansatte som arbeid utover den avtalte arbeidstiden — normalt 37,5 timer per uke for heltidsansatte. Det er et avgjørende skille mellom:

• Overtid (pålagt utover 37,5 t/uke): Betales med 50 eller 100 % tillegg
• Merarbeid (for deltidsansatte, utover avtalte timer men innenfor 37,5 t/uke): Betales uten prosenttillegg, men gir rett til avspasering time-for-time

Pålegg om overtid krever et saklig og tidsavgrenset behov, og arbeidstaker kan ikke pålegges mer enn 10 timer overtid per uke, 25 timer per fire sammenhengende uker, eller 200 timer per kalenderår (AML §10-6 sjette ledd). Tillitsvalgte skal normalt drøftes med om systematisk bruk av overtid.

Hvem er unntatt fra overtidsreglene?

Ansatte i «særlig uavhengig stilling» (AML §10-12) er unntatt fra lovens arbeidstidsbestemmelser og kan i prinsippet ikke kreve overtidstillegg basert på loven alene. HTA inneholder imidlertid en uttømmende definisjon av hvem i statsforvaltningen som faktisk faller i denne kategorien — stillingsbetegnelse alene er ikke tilstrekkelig. Tvilstilfeller avgjøres av Arbeidsretten.

Overtidssatser under HTA LO Stat 2026: en oversikt

Statens tariffavtale (HTA) §13 fastsetter følgende overtidssatser for perioden 2026–2028:

Praktisk eksempel: En seniorrådgiver med årslønn 700 000 kroner har en timelønn på ca. 374 kr (700 000 / 1872 arbeidstimerår). En time vanlig overtid på en hverdag gir:

• Ordinær timelønn: 374 kr
• Overtidstillegg (50 %): 187 kr
• Totalt: 561 kr per overtidstime

For nattarbeid eller søndagsarbeid med 100 % tillegg: 748 kr per time.

Viktig: Grunnlaget for overtidsberegning er den enkeltes faktiske timelønn — inkludert eventuelle faste tillegg som er en del av lønnen. Midlertidige tillegg (kostgodtgjørelse, diett) holdes utenfor.

Uregelmessige tillegg: skift, natt og helg

Utover overtidsreglene gir HTA rett til uregelmessige tillegg for ansatte som jobber til ubekvemme tider — uavhengig av om det er snakk om overtid. Disse tilleggene gjelder altså også for ordinær arbeidstid dersom den faller på kveld, natt eller helg.

Skift- og turnustillegg

For ansatte i turnus eller skiftordninger gjelder særskilte satser i henhold til HTA vedlegg 3 og virksomhetens særavtale. Typiske satser for kvelds- og nattillegg i statlig sektor:

• Kvelds- og nattarbeid (kl. 17–06): 26 % tillegg av timelønn (sats kan variere med særavtale)
• Helgearbeid (lør. kl. 06 til søn. kl. 24): 50 % tillegg

Disse tilleggene er ikke overtid — de gis på toppen av ordinær lønn for den timene som utføres på ugunstige tidspunkter. Tillitsvalgte og HR forhandler de eksakte satsene i virksomhetens særavtale.

Vaktordninger og beredskapstillegg

For ansatte med beredskapsvakt (hjemmevakt / tilkallingsordning) gjelder egne regler. Beredskapstid som ikke medfører arbeid kompenseres med en andel av timelønn (normalt 1/5 til 1/3), og faktisk arbeid under vakten betales som overtid. Beredskapstilleggene er virksomhetsspesifikke og regulert i særavtale.

Slik beregner du din overtidsbetaling: steg-for-steg

Beregning av overtidsbetaling for statsansatte følger en fast prosess:

Steg 1 — Finn din årslønn per 1. mai 2026: Les av fra lønnsslippen etter at det generelle tillegget på 6 600 kr er lagt til. La oss si 620 000 kr.

Steg 2 — Beregn din timelønn: Timelønn = Årslønn / 1872 (normalt antall arbeidstimer per år for 37,5 t/uke) 620 000 / 1872 = 331 kr per time

Steg 3 — Beregn overtidstillegget: Vanlig overtid: 331 × 50 % = 165,5 kr tillegg → total 496,5 kr per overtidstime Natt/helg: 331 × 100 % = 331 kr tillegg → total 662 kr per overtidstime

Steg 4 — Kontroller med lønnsslippen: Sammenlign ditt beregnede beløp med hva som er lagt til på lønnsslippen. Avvik på mer enn 5 % bør undersøkes med HR eller tillitsvalgt.

Å merke seg: Ansatte som av ulike grunner ikke har ordinær 37,5 t/uke (deltid, særskilte kontrakter) beregner timelønn etter sin faktiske kontraktstid multiplisert med ukens timer.

Avspasering vs. kontant utbetaling av overtid

Statsansatte under HTA har som utgangspunkt rett til kontant utbetaling av overtidsbetaling — inkludert det prosentvise tillegget. Avspasering er et alternativ, men krever at den ansatte frivillig velger dette. Arbeidsgiver kan ikke ensidig bestemme at overtid skal avsluttes med avspasering i stedet for penger.

Reglene for avspasering:

• Avspasering skal skje time-for-time for selve overtidstimene — men tillegget (50 % eller 100 %) kan ikke avspaseres
• Tillegget (50 % / 100 %) skal utbetales kontant selv om de ordinære timene avsluttes med avspasering
• Avspasering bør avklares innen rimelig tid etter at overtiden er utført — virksomheten kan ikke «parkere» overtid i ubestemt tid

Overtid og tillegg under Akademikernes tariffavtale i staten er nyttig å sammenligne med for de som vurderer endret fagforeningstilknytning — der er modellen noe anderledes. Likeledes gir Overtid og tillegg for statsansatte Unio stat 2026 et nyttig bilde for Unio-organiserte.

Grenser for pålagt overtid: dine rettigheter

AML §10-6 setter klare grenser for hvor mye overtid arbeidsgiver kan pålegge. For statsansatte gjelder:

Overskridelse av grensene er en overtredelse av loven og kan meldes til Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten systematisk overskrider overtidsgrensene, kan dette føre til pålegg og bøter.

Du kan nekte overtid som overstiger disse grensene, eller der det ikke finnes et saklig og tidsavgrenset behov. «Det er bare slik vi gjør det her» er ikke et saklig grunnlag for overtidspålegg.

Ofte stilte spørsmål om overtid og tillegg

Kan arbeidsgiver beordre meg til å jobbe overtid uten varsel? Ja, i akutte situasjoner — men det er forventet at arbeidsgiver gir rimelig varsel (normalt én til to dager) der dette er mulig. Akutte situasjoner som maskinsvikt, plutselig sykefravær i nøkkelfunksjon eller beredskapssituasjoner gir arbeidsgiver rett til umiddelbar overtidsbeordring.

Hva om jeg er på fleksitid og jobber lenger en dag? Fleksitid reguleres av virksomhetens særavtale. Timer utover «dagsmaksimumet» i fleksitidsavtalen kan registreres som fleksitid (avspaseres) — men ikke som overtid med tillegg. Overtid forutsetter skriftlig pålegg fra arbeidsgiver.

Gjelder de samme satsene for midlertidigt ansatte? Ja. Satsene for overtid og uregelmessige tillegg er de samme uavhengig av om du er fast eller midlertidigt ansatt. Tariffvernet gjelder fullt ut.

Advarsel: Informasjonen i denne artikkelen er av generell karakter. Reglene kan variere med din virksomhets særavtale. Ta kontakt med din tillitsvalgte (NTL, Fagforbundet Stat el.) for din konkrete situasjon.

Vanlige feil og misforståelser om overtid i staten

Til tross for klare regler er det flere gjengangerfeil i statlige virksomheter som gjelder overtidsopptelling og betaling:

Feil 1 — Fleksitidsoverskudd likestilles med overtid

Mange ansatte tror at alle timer over 7,5 timer på en arbeidsdag gir rett til overtidsbetaling. Det er feil. Fleksitidssystemet skiller mellom timer som registreres som fleksitid (avspaseres uten tillegg) og timer som er pålagt som overtid (betales med tillegg). Overtidstillegget krever skriftlig overtidspålegg fra arbeidsgiver.

Feil 2 — Reisearbeid regnes ikke alltid som arbeidstid

Reise i forbindelse med arbeid (til møter, konferanser, tjenestereiser) er ikke automatisk arbeidstid under AML. HTA og særavtalene regulerer i hvilken grad reisetid inngår i arbeidstiden og gir overtidskrav. Hjemmereise på kveldstid etter langdistansereise kan etter særavtale gi rett til tillegg, selv om det ikke formelt er overtid.

Feil 3 — Ledere er alltid unntatt fra overtid

Stillinger med lederansvar er ikke automatisk unntatt fra overtidsreglene. Unntaket (AML §10-12 / «særlig uavhengig stilling») krever at den ansatte faktisk har reell frihet til å organisere sin egen arbeidstid uten tilsyn — og at dette er dokumentert i stillingsbeskrivelsen og ansettelsesavtalen.

Overtid og syke-/foreldrepermisjon

Overtidstillegg som er utbetalt de siste 12 månedene inngår som hovedregel ikke i grunnlaget for sykepenger fra NAV — NAV beregner sykepengegrunnlaget på ordinær fast lønn. For perioder med foreldrepermisjon og svangerskapspermisjon er det heller ingen rett til å pålegges overtid, og pålegg om overtid til en ansatt som er i ferd med å gå ut i permisjon bør drøftes med HR.

Særskilte tillegg i HTA: utrykningstillegg og smussytelser

Noen yrkesgrupper i statsforvaltningen har egne tillegg som er nedfelt i HTA vedlegg eller særavtaler:

• Utrykningstillegg: For ansatte (f.eks. i sivilbeskyttelse, politi-støttefunksjoner) som kalles ut utenom ordinær arbeidstid, gjelder minimum 3 timers betaling selv om faktisk arbeid er kortere. Satsen er timelønn + 100 % tillegg per time.
• Smussytelser: Gjelder for arbeid med farlige eller svært skitne stoffer (f.eks. laboratorieansatte i statlige institutter som FHI). Kompenseres enten som timetillegg eller som regulert ekstra feriedag.
• Særskilt godtgjørelse for tjeneste ved kongelige residenser og statlige seremonier: Fastsatt i særskilte satser av DFD og kommuniseres til relevante virksomheter.

Sett deg inn i din virksomhets særavtale — det er der de relevante tilleggene for din stilling er nedfelt i detalj. Tillitsvalgte har plikt til å gjøre særavtalen kjent for sine medlemmer.

Timelistekrav og dokumentasjon

Arbeidsgiver er lovpålagt å føre oversikt over arbeidstid etter AML §10-7. For statsansatte innebærer dette at virksomheten skal ha et system for registrering av faktisk arbeidstid — inkludert overtid. De vanligste systemene i statlig sektor er SAP-baserte tidregistreringsmoduler eller særskilte timelister godkjent av leder.

Dine rettigheter til innsyn: Du har rett til å se ditt eget timeregister og overtidsregnskap på forespørsel. Dersom timeregisteret ikke stemmer med din faktiske arbeidstid, bør du ta dette opp med HR umiddelbart — og helst med skriftlig tilbakemelding.

Klagefrist og tilbakebetaling: Krav om utbetaling av overtid foreldes normalt etter 3 år (foreldelsesloven § 2). Dersom du oppdager at du har arbeidet ubetalt overtid over en lengre periode, kan du fremsette krav tilbake i tid — men jo lengre du venter, jo vanskeligere er det å dokumentere.

For mer om de øvrige rettighetene i Statens tariffavtale LO Stat, se de tilhørende artiklene i dette dossieret om lønn, ferie, pensjon og oppsigelse.