Ingrid BergStatens tariffavtale 2026–2028 fastsetter klare regler for arbeidstid — men få statsansatte kjenner dem godt nok til å bruke dem aktivt. De syv reglene nedenfor er de viktigste å kjenne som statsansatt i 2026, enten du er tillitsvalgt, HR-leder eller ny i statlig tjeneste. Kunnskap om disse reglene er ikke bare en fordel — det er en forutsetning for å sikre korrekte vilkår og unngå tariffbrudd.
1. Normalarbeidstid: 37,5 timer per uke
Alle statsansatte i ordinære dagtidsstillinger arbeider 37,5 timer per uke, jf. Statens tariffavtale § 7. Daglig normalarbeidstid er 7 timer og 30 minutter. For ansatte med 30 minutters ubetalt pause er oppmøtetiden typisk 8 timer per dag.
Normalarbeidstiden er også beregningsgrunnlaget for timelønnen — et sentralt tall ved overtidsberegning (se undertemaet om lønn og lønnsregulering i dette dossieret). Timelønn = årsgrunnlønn ÷ 1 950 timer (= 37,5 t × 52 uker).
Viktig å merke seg: 37,5 timer er normalarbeidstiden — ikke maksimalarbeidstiden. Arbeidsmiljøloven (AML) § 10-5 åpner for at gjennomsnittsberegning kan brukes, slik at man arbeider mer noen uker og mindre andre, forutsatt at gjennomsnittet holder seg innenfor rammen.
2. Fleksitidsordningen: din rett til fleksibel arbeidstid
De fleste statlige virksomheter har inngått lokale særavtaler om fleksibel arbeidstid (fleksitid). Fleksitidsordningen innebærer at den ansatte selv kan styre møte- og avslutningstid innenfor fastsatte grenser, forutsatt at kjernetiden — typisk kl. 09.00 til 14.00 — overholdes.
Opparbeidede fleksitimer kan avspaseres innenfor rammene av den lokale særavtalen. Vanlig maksimalt overførbart fleksitidfremerskudd er 45 timer, og maksimalt underskudd 10 timer. Fleksitimene tilhører den ansatte og kan ikke ensidig slettes av arbeidsgiver.
Husk: Fleksitid er ikke det samme som overtid. Fleksitimer innenfor normal ramme kompenseres bare gjennom avspasering — de gir ikke overtidstillegg. Først når arbeidstiden overstiger 37,5 timer per uke (eller den avtalte normalarbeidstiden) etter arbeidsgivers pålegg, oppstår rett til overtidsbetaling.
3. Skift og turnus: kortere normalarbeidstid for ubekvemme ordninger
Statsansatte i skift- og turnusarbeid har en kortere normalarbeidstid enn dagansatte, fastsatt etter tariffavtalen:
- To-skift med regelmessig nattarbeid: 35,5 timer per uke
- Tre-skift med søndagsarbeid: 33,6 timer per uke
- Tre-skift med helgedagsarbeid: 38,0 timer per uke (gjelder sjelden i statsforvaltningen)
Disse kortere arbeidstidene er en kompensasjon for den helsemessige belastningen ved å arbeide på ubekvemme tidspunkter. I tillegg mottar skift- og turnusansatte ubekvemstillegg (kveld, natt, helg) — se artikkelen om overtid og tillegg i dette dossieret.
Turnusplaner skal drøftes med tillitsvalgte i god tid før iverksettelse, og endringer i turnusplaner kan ikke gjøres ensidig av arbeidsgiver uten at drøftingsplikten er overholdt.
4. Hjemmekontorforskriften: rettigheter og plikter ved fjernarbeid
Hjemmekontorforskriften (2022) regulerer arbeidsforhold der ansatte utfører arbeid fra hjemmet som en fast eller jevnlig ordning. For statsansatte med hjemmekontoravtale gjelder:
- Arbeidsgiver plikter å sørge for forsvarlig arbeidsmiljø — inkludert ergonomisk utstyr (skjerm, stol) dersom hjemmekontor er en regelmessig ordning, jf. hjemmekontorforskriften § 7
- Arbeidstidsreglene i AML gjelder fullt ut — arbeidstid ved hjemmekontor teller likt med kontortid
- Arbeidsgiver plikter å inngå skriftlig hjemmekontoravtale — denne skal regulere omfang, hvem som betaler for utstyr og internett, og vilkårene for opphør
For statsansatte er det viktig å merke seg at hjemmekontorforskriften ikke automatisk gir rett til hjemmekontor — det krever en avtale med arbeidsgiver. Imidlertid har Moderniseringsdepartementet signalisert at hybridarbeid vil bli en permanent del av statlig sektor etter pandemierfaringene.
5. Beredskapsvakt: en skjult arbeidstidsrisiko
Beredskapsvakt der den ansatte er pålagt å være tilgjengelig utenfor ordinær arbeidstid, regnes delvis som arbeidstid etter Statens tariffavtale:
- Aktiv beredskapsvakt: Minst 1/3 regnes som arbeidstid
- Passiv beredskapsvakt: Minst 1/5 regnes som arbeidstid
Denne delregningen har direkte konsekvens for overtidsberegningen. En ansatt med passiv beredskapsvakt i en hel uke (168 timer) vil ha 33,6 timer (=168 × 1/5) som regnes som ordinær arbeidstid — noe som alene nesten tilsvarer en hel arbeidsuke. Kombinert med faktisk arbeid i ordinær tid er det kort vei til overtidsgrensene.
HR-leders ansvar: Virksomheten plikter å holde regnskap over beredskapstidens innvirkning på arbeidstidsregnskapet. Manglende oppfølging er et vanlig tariffbrudd som kan avdekkes i tilsynsrunder fra Arbeidstilsynet eller av Arbeidsretten.
6. Komprimert arbeidsuke og særlige arbeidstidsordninger
Noen statlige virksomheter har inngått lokale særavtaler om komprimert arbeidsuke — typisk en 9-dagers 14-dagersperiode der den ansatte fri annenhver fredag. For at dette skal være lovlig, kreves det at:
- Gjennomsnittsberegning er avtalt med tillitsvalgte etter AML § 10-5 (2)
- Den daglige arbeidstiden ikke overstiger 9 timer ordinære timer (uten overtid)
- Ukentlig hvile på 35 timer i snitt over 8 uker er ivaretatt
Komprimert arbeidsuke er populær blant ansatte, men krever nøye oppfølging fra HR for å unngå at ansatte systematisk arbeider mer enn 37,5 timer uten kompensasjon.
7. Hviletid og daglig hvile: absolutte grenser
AML § 10-8 krever at alle arbeidstakere har minst 11 timers sammenhengende hvile per 24 timer og minst 35 timers sammenhengende ukentlig hvile (i snitt over 8 uker). Disse grensene er absolutte og kan ikke fravikes verken ved lokal særavtale eller individuell avtale, med unntak av særskilte nødsituasjoner med kompenserende hvile.
For statsansatte i beredskapsyrker — politi, forsvar, kystberedskap — er det mer komplisert: ved nødssituasjoner kan hvilebestemmelsene fravikes mot etterfølgende kompenserende hvile. Frister og prosedyrer er nedfelt i spesifikke særavtaler per etat og bør sjekkes lokalt.
Juridisk forbehold: Innholdet er informativt og ikke juridisk rådgivning. For konkrete spørsmål om arbeidstid og fleksibilitetsordninger, kontakt tillitsvalgt eller arbeidsrettsadvokat.
Arbeidstid og fleksibilitet: hva endres med HTA 2026-2028?
Statens tariffavtale 2026–2028 viderefører i all hovedsak de eksisterende arbeidstidsbestemmelsene. Det er ingen dramatiske endringer i normalarbeidstid, overtidsgrenser eller fleksitidsordningene. Likevel er det noen nyanser som er relevante for 2026:
Digitalisering og asynkront arbeid: Tariffpartene har erkjent at digitalisering utfordrer de tradisjonelle grensene for arbeidstid. Statens moderniseringsarbeid (under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) forventes å føre til at flere ansatte jobber mer asynkront — det vil si utenfor faste kjernetider. Tariffavtalen har ikke trukket de juridiske grensene for dette fullt ut ennå, og det er forventet at lokale særavtaler vil fylle dette tomrommet i løpet av 2026.
Seniorpolitikk og redusert arbeidstid: Mange statlige virksomheter tilbyr ansatte over 62 år en time ekstra fri per dag (= 7,5 t fri per uke) som del av seniorpolitikken. Dette er ikke en rettighet etter Statens tariffavtale i seg selv, men er vanlig i lokale særavtaler og er forankret i tariffpartenes forståelse av god personalpolitikk.
Reisetid ved tjenesteoppdrag: Regjeringen signaliserte i 2025 at den ville vurdere klarere regler for reisetid ved tjenesteoppdrag. Per 2026 er dette ikke løst i selve HTA, men de fleste virksomheter har lokale særavtaler som gir godtgjøring for reisetid utover ordinær arbeidstid ved reiser etter arbeidsgivers pålegg.
Et eksempel fra hverdagen
Hanne, seniorrådgiver ved et direktorat i Bergen, har en 80 prosent hjemmekontoravtale. Kjernetiden i virksomheten er kl. 09.00–14.00. En mandag arbeider hun fra 07.30 til 16.30 — to timer utenfor kjernetiden, men innenfor fleksitidsrammene. Hun opparbeidet seg 1 time og 30 minutter fleksi (utover 7,5 timers normaldag). Disse timene kan hun ta ut som avspasering innen 12 måneder.
Uken etter deltar Hanne i en strategiworkshop på torsdag som krever at hun starter kl. 18.00 og arbeider til kl. 22.00 — fire timer på kveldskveld, etter arbeidsgivers pålegg. Disse timene er overtid (overstiger 37,5-timers-uka) og utløser både 50 prosent overtidstillegg og kveldsarbeidstillegg på kr 35 per time. De registreres ikke som fleksi, men som pålagt overtid.
