Maria LundVenstre (V) trapper opp kampen om formuesskatten i august 2026. Mens regjeringen Støre har innført en ny utsettelsesordning for formueskatt på næringskapital og justert boligverdsettignen for 2026, krever liberalistene noe langt mer radikalt: fullt fritak for det de kaller «arbeidende kapital» — aksjer i norske bedrifter, driftsmidler og investert risikokapital. For norske gründere og bedriftseiere handler det om titusener av kroner i skattelette per år. Her er hva tallene faktisk sier.
Hva er formuesskatt på arbeidende kapital — og hva koster den egentlig?
Formuesskatt er en særnorsk skatt på nettoformue. I 2026 er den samlede satsen 1,0 prosent på nettoformue mellom 1 900 000 og 21 500 000 kroner, og 1,1 prosent på alt over 21,5 millioner. Bunnfradraget er 1 900 000 kroner for enslige og 3 800 000 kroner for ektefeller samlet.
Det kontroversielle er at skatten rammer arbeidende kapital — penger som er investert i produksjon og arbeidsplasser, ikke bare passiv finansformue. En gründer som eier 60 prosent av et IT-selskap verdsatt til 10 millioner kroner, sitter med en skattemessig formue på 6 millioner fra aksjeposten alene — og betaler formuesskatt på den, uavhengig av om selskapet har gitt utbytte.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte provenyet fra formuesskatten i 2026 med om lag én milliard kroner som følge av den nye modellen for boligverdsetting. Det betyr at stadig flere nordmenn betaler mer — ikke fordi de er blitt rikere i tradisjonell forstand, men fordi skattemyndighetene bruker oppdaterte markedsverdier for boliger.
Totalt sett er det om lag 1,4 millioner nordmenn som betaler formuesskatt hvert år, ifølge Skatteetaten. Flertallet er vanlige lønnsmottakere og pensjonister med boligformue. Men det er for eiere av unoterte selskaper og familiebedrifter at formuesskatten har størst praktisk betydning — og der debatten om «arbeidende kapital» treffer hardest.
Konsekvensen av den høye formuesskatten på næringaktiva var tydelig i 2022–2024: Minst 30 av Norges 400 rikeste emigrerte til Sveits, ifølge Finansdepartementet. Skatteeksilen inkluderte kjente investorer fra shipping og teknologisektoren. Regjeringen svarte i 2025 med å innføre en fem prosents exitskatt på urealiserte gevinster ved utvandring — et tiltak som bremset kapitalflukten, men som Venstre kaller et «plaster på et åpent sår».
Fire tall du bør kjenne til
| Nettoformue | Sats 2026 | Formuesskatt per år |
|---|---|---|
| 2 000 000 NOK | 1,0 % | 1 000 NOK |
| 5 000 000 NOK | 1,0 % | 31 000 NOK |
| 8 000 000 NOK | 1,0 % | 61 000 NOK |
| 10 000 000 NOK | 1,0 % | 81 000 NOK |
Bunnfradrag på 1 900 000 NOK er trukket fra. Tall gjelder enslige.
Selv én prosent kan virke beskjeden — men for en bedriftseier som betaler skatten av en selskapsverdi som kanskje aldri blir realisert som kontanter, er det reelle midler som ikke kan reinvesteres i vekst, ansettelser eller innovasjon.
Hva vil Venstre endre — og hva er allerede på bordet?
Tre parallelle spor er i spill per august 2026:
Spor 1 — Regjeringens utsettelsesordning (vedtatt 2026): Bedriftseiere kan nå søke om utsettelse av formuesskatt på næringsformue som overstiger 30 000 kroner. Ordningen er permanent, men endrer ikke skatteplikten — den skyver den bare fremover. Renter påløper.
Spor 2 — Kommisjonens forslag (utredet 2025, ikke vedtatt): En regjeringsoppnevnt kommisjon anbefalte å verdsette arbeidende kapital i unoterte selskaper til kun 30–50 prosent av beregnet markedsverdi, mot dagens 100 prosent. Regjeringen hadde per august 2026 ikke fremmet noe lovforslag.
Spor 3 — Venstres standpunkt (politisk, ikke vedtatt): Venstre vil ha fullt fritak for formuesskatt på arbeidende kapital. I tillegg ønsker partiet å heve bunnfradraget til 2 500 000 kroner for å skjerme vanlige boligeiere, og gradvis senke den ordinære satsen.
Venstre er ikke alene: Høyre deler målet om å avvikle eller kraftig redusere formuesskatten. Men Venstre er det partiet som tydeligst trekker det prinsipielle skillet mellom «passiv» formue (kontanter, finansinstrumenter) og «aktiv» formue (investert kapital i bedrifter).
Hva betyr dette konkret for deg? Et regneeksempel
Ta Lars, 47 år, daglig leder og 60 prosent medeier av et unotert IT-konsulentfirma i Stavanger. Selskapet er verdsatt til 10 millioner kroner. Lars' aksjeandel utgjør altså 6 000 000 kroner i formuesgrunnlaget.
I tillegg eier han en primærbolig med markedsverdi på 4 millioner. Primærbolig verdsettes til 25 prosent for formuesskattformål (ligningsverdi: 1 000 000 kroner). Han har boliggjeld på 500 000 kroner.
Lars' netto formuesgrunnlag i dag: 6 000 000 (aksjer, full verdi) + 1 000 000 (bolig, ligningsverdi) − 500 000 (gjeld) = 6 500 000 kroner
Formuesskatt 2026 — gjeldende regler: (6 500 000 − 1 900 000) × 1,0 % = 4 600 000 × 1,0 % = 46 000 kroner per år
Lars betaler 46 000 kroner i formuesskatt — uavhengig av om selskapet har gitt ham ett eneste krone i utbytte det året.
Hvis kommisjonens forslag vedtas (40 % verdsettelse av arbeidende kapital): Aksjeverdien i grunnlaget: 6 000 000 × 40 % = 2 400 000. Ny nettoformue: 2 400 000 + 1 000 000 − 500 000 = 2 900 000 kroner. Formuesskatt: (2 900 000 − 1 900 000) × 1,0 % = 1 000 000 × 1,0 % = 10 000 kroner per år. Besparelse: 36 000 kroner — men dette er ikke vedtatt lov per i dag.
Hvis Venstres forslag vedtas (fullt fritak for arbeidende kapital): Aksjer tas helt ut av grunnlaget. Nettoformue: 1 000 000 (bolig) − 500 000 (gjeld) = 500 000 kroner — langt under bunnfradraget på 1 900 000 kroner. Formuesskatt: 0 kroner per år.
Samlet besparelse fra dagens nivå: 46 000 kroner per år — tilsvarende én ekstra månedsinntekt, som Lars enten kunne reinvestert i bedriften eller spart til pensjon.
Viktig presisering: Ingen av de to alternativene er gjeldende lov per august 2026. Lars bør ikke iverksette store strukturelle endringer basert på politiske forslag som ennå ikke er behandlet i Stortinget.
Hva sier ekspertene — og hva bør du gjøre nå?
Formuesrådgivere melder om økt etterspørsel fra bedriftseiere som vil forstå konsekvensene av den politiske debatten. Mange familiebedrifter planlegger generasjonsskifte, refinansiering eller eierstrukturendringer med formueskatten som en sentral variabel.
Her er hva rådgivere typisk anbefaler i dag:
1. Kartlegg ditt nåværende formuesgrunnlag nøyaktig Vet du hva som verdsettes til full markedsverdi, hva som får rabatt, og hva som er unntatt? Mange oppdager at de har muligheter innenfor gjeldende regler som de ikke har utnyttet. Les om privatøkonomi og skatteråd fra norske eksperter for å bygge en grunnleggende forståelse.
2. Vurder eksisterende muligheter for redusert verdsettelse Allerede i dag kan visse eierstrukturer — for eksempel kombinasjonen av holding- og driftsselskap — gi lavere formuesskattgrunnlag i noen tilfeller. En formuesrådgiver kan se på din konkrete situasjon.
3. Planlegg generasjonsskifte proaktivt Formuesskatten er særlig belastende ved generasjonsskifte i familiebedrifter: neste generasjon overtar en stor formue, men har gjerne ikke likviditet til å betale skatteforpliktelsene løpende. Tidlig planlegging gir handlingsrom — enten reglene endres eller ikke.
4. Bruk utsettelsesordningen strategisk, men med forsiktighet Regjeringens nye utsettelsesordning for 2026 kan gi midlertidig likviditetslettelse. Husk at utsatt skatt ikke er slettet skatt — og at renter løper.
5. Planlegg ikke basert på løfter alene Verken Venstres eller Høyres valgløfter er bindende. Skattestrukturer bør planlegges ut fra gjeldende regler, med forsiktig hensyntagen til mulige endringer — ikke som et veddemål på ett partis valgresultat. En kvalifisert formuesrådgiver hjelper deg å skille mellom politisk retorikk og faktisk skattestrategi.
6. Vurder om en holding-struktur kan hjelpe deg allerede i dag For noen bedriftseiere er det mulig å redusere formuesgrunnlaget ved å reorganisere selskapsstrukturen — for eksempel ved å opprette et holdingselskap eller benytte seg av eksisterende regler om rabatt på unoterte aksjer. Dette er ikke skattunndragelse, men lovlig skatteplanlegging som brukes av mange norske selskaper i dag. En rådgiver kan avgjøre om det er relevant for deg.
Denne artikkelen er informativ og er ikke å forstå som skatteråd. Skatteregler kan endre seg. Råd tilpasset din konkrete situasjon bør alltid innhentes fra en kvalifisert skattespesialist eller formuesrådgiver.
