Ingrid BergPST har i mai 2026 åpnet etterforskning av trusler mot stortingsrepresentant Simen Velle (Frp) etter mulige brudd på straffeloven § 263. TV 2 rapporterer om en alarmerende økning i netthat mot norske politikere. Men hva er egentlig straffbart, og hva kan du gjøre hvis du selv blir utsatt?
Netthat mot politikere: et voksende problem
Politiets sikkerhetstjeneste varslet i vår at de igangsetter etterforskning av meldinger sendt til Stortinget-representant Simen Velle (Frp) – meldinger som politiet vurderer som mulige brudd på straffeloven § 263 om fremsettelse av trusler. Saken er symptomatisk for et bredere problem.
AUFs generalsekretær har i 2026 gjentatte ganger varslet at unge folkevalgte mottar stadig mer hat og trusler, og at organisasjonen nå anmelder saker langt oftere enn tidligere. AUF-leder Gaute Skjervø ble selv utsatt for en strøm av hatmeldinger etter å ha uttalt seg offentlig, ifølge TV 2s dekning av saken.
Kanalen har fulgt utviklingen tett. I reportasjen «Frykter at hat skal bli til vold igjen» advarte TV 2 i 2026 om at hat på nett ikke er et harmløst fenomen – det kan utløse reell vold. Kommunesektorens organisasjon (KS) har dokumentert dette i en rapport om hatefulle ytringer og trusler mot lokalpolitikere over hele landet, med særlig høy forekomst mot kvinner og unge representanter.
Hva sier straffeloven om trusler og hat på nett?
Norsk lov skiller tydelig mellom hard, men lovlig kritikk – og straffebare ytringer. Her er de viktigste paragrafene du bør kjenne til:
Straffeloven § 263 – trusler: Ifølge Lovdata kan den som fremsetter en trussel som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos mottakeren, straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Er trusselen ledsaget av vold, tvang eller er særlig grov, øker strafferammen. Rettspraksis viser at trusler mot folkevalgte på grunn av politisk aktivitet vurderes som særlig alvorlige, og terskelen for påtale er lav.
Straffeloven § 185 – hatefulle ytringer: Ytringer som truer, håner eller nedverdiger noen på grunn av etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller nedsatt funksjonsevne er straffbart. Maksimumsstraffen er tre år i fengsel.
Straffeloven § 266 – hensynsløs atferd: Gjentatt trakassering og forfølgelse – som kan forekomme digitalt – dekkes av denne paragrafen. Straff: bøter eller fengsel inntil to år.
Kritikk og politisk satire, selv skarp og kontroversiell, er i utgangspunktet vernet av ytringsfriheten i Grunnloven § 100. Men terskelen krysses i det øyeblikket ytringen er egnet til å skape frykt eller er klart nedverdigende på grunnlag av lovbestemte kriterier.
Slik brukes anonyme kontoer til å sende hat
Et typisk mønster i netthat-saker er at avsender skjuler seg bak falske eller anonyme profiler. Hensikten er å sende hatmeldinger uten juridiske konsekvenser. Men anonymitet er ikke det samme som straffrihet.
Politiet kan innhente brukerdata fra sosiale medier dersom det er mistanke om straffbare forhold. Etter EUs digitale tjenesteLov (DSA), som gjelder i hele EØS, er store plattformer som Facebook, Instagram og X pålagt å samarbeide med nasjonale myndigheter i saker om alvorlige lovbrudd. Plattformene er også forpliktet til å fjerne klart ulovlig innhold raskt – ifølge DSA-regelverket innen 24 timer ved alvorlige brudd.
Dette betyr at selv om du ikke vet hvem som sendte deg trusler, kan politiet med rettskjennelse innhente IP-adresser og kontoopplysninger. Det er grunnen til at anmeldelse og bevarelse av bevis er avgjørende fra første stund.
Fem steg du bør ta hvis du mottar trusler på nett
Tid er avgjørende når netthat eskalerer. Her er de viktigste tiltakene:
1. Sikre bevis umiddelbart. Ta skjermbilder av alle meldinger – inkluder tidsstempler, brukernavn og URL. Ikke slett, blokkér eller rapporter meldingen før du har lagret beviset, siden blokkering kan skjule avsenderens profil for deg.
2. Anmeld til politiet. Du kan anmelde elektronisk via politiet.no eller møte opp personlig på nærmeste politistasjon. Oppgi straffeloven § 263 (trusler) eller § 185 (hatefulle ytringer) som grunnlag, og legg ved skjermbilder.
3. Rapporter til plattformen. Meld fra til sosiale medier-plattformen parallelt med politianmeldelsen. Under DSA-regelverket har store plattformer plikt til å behandle alvorlige saker raskt. Kravet gjelder uavhengig av om plattformen er amerikansk, siden DSA gjelder for alle selskaper som opererer i EØS.
4. Vurder besøksforbud. Dersom du vet hvem som truer deg, kan politiet ilegge et besøksforbud etter straffeloven § 222 a. Forbudet kan eksplisitt inkludere digital kontakt – SMS, e-post, sosiale medier og meldingsapper. Brudd på besøksforbud er i seg selv straffbart.
5. Kontakt en advokat. En advokat med erfaring fra personvern- eller strafferett kan vurdere om du har grunnlag for sivilt søksmål om oppreisning, om saken bør eskaleres til PST dersom den har karakter av organisert forfølgelse, og om det finnes grunnlag for krav om erstatning fra plattformer som har sviktet plikten til å fjerne ulovlig innhold.
Når bør du søke advokatbistand?
Ikke alle netthat-saker krever juridisk bistand med en gang. Men det finnes situasjoner der du bør kontakte en advokat tidlig:
- Trusselen er gjentatt, systematisk eller eskalerer
- Du kjenner avsenderens identitet og ønsker å kreve oppreisning
- Du er usikker på om forholdet er anmeldelsesverdig
- Saken involverer publisering av private bilder eller informasjon
- Du frykter for din eller familiens fysiske sikkerhet
En advokat på Expert Zoom kan gi deg en rask vurdering av situasjonen og guide deg gjennom hele prosessen – fra anmeldelse til eventuelt søksmål. Les også om dine rettigheter i møte med pressen i vår artikkel om Se og Hør-saken og personvernrett.
Å stå frem mot netthat er modige handlinger. Norsk lov er på din side – men du bør ikke navigere det juridiske systemet alene.
Denne artikkelen er av informativ karakter og er ikke juridisk rådgivning. Kontakt en advokat for veiledning i din spesifikke sak.
