Märtha Louise vs Se og Hør: Dine juridiske rettigheter når pressen skriver om deg

Prinsesse Märtha Louise rettet 17. april 2026 sterk kritikk mot Se og Hør og beskyldte bladet for «utnyttelse av sårbare mennesker». Kort tid etter avslørte det samme bladet at Marius Borg Høibys forsvarer og aktor møttes på pub etter rettssaken mot stesønnen hennes — og at Marius selv var informert om treffet mens han satt i varetekt. Sakene reiser et spørsmål mange nordmenn har: Hva er egentlig dine juridiske rettigheter når pressen skriver om deg?

Hva skjedde i Se og Hør-sakene?

Märtha Louises utspill kom etter at Se og Hør publiserte en sak som hun mente krenket privatlivet til en sårbar person i nær krets. Prinsessen, som selv har hatt et anstrengt forhold til pressen, roste i stedet nettavisen iNyheter for det hun kalte ansvarlig journalistikk.

I den andre saken avslørte Se og Hør at forsvareren Ellen Holager Andenæs, aktor Sturla Henriksbø og andre aktører i Marius Borg Høiby-saken møttes til pubbesøk på Eilefs Landhandleri nær tinghuset etter at dommen falt. Andenæs bekreftet overfor bladet at Marius ble informert om treffet mens han satt i varetekt, og forklarte at det er vanlig praksis blant advokater å ta en øl med motparten etter en lang sak.

Begge sakene er eksempler på det presseforskere kaller grenseland mellom legitim journalistikk og inngripen i privatliv — og de illustrerer at privatpersoner har konkrete rettigheter de kan benytte.

Hva sier loven om pressens grenser?

Norsk presseetikk er regulert av to systemer som fungerer parallelt:

Vær Varsom-plakaten er pressens egne yrkesetiske regler, vedtatt av Norsk Presseforbund. Den regulerer blant annet:

• Retten til å verne om kilders identitet
• Krav om å innhente kommentarer fra de som omtales (siMR-regelen)
• Forbud mot å identifisere ofre i overgrepssaker uten samtykke
• Hensynet til privatlivets fred

Straffeloven §267 forbyr krenkelse av privatlivets fred. Det er straffbart å offentliggjøre opplysninger om private forhold dersom dette åpenbart krenker privatlivets fred. Det kreves forsett — altså at avisen visste at publiseringen var krenkende.

Pressens Faglige Utvalg: Slik klager du

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er den sentrale klageinstansen for brudd på presseetikken i Norge. PFU behandler klager fra enkeltpersoner og organisasjoner som mener seg urettmessig omtalt i norske medier.

Slik er prosessen:

1. Kontakt redaksjonen først: Du må forsøke å løse saken direkte med redaktøren i det aktuelle mediet før du klager til PFU.
2. Klag innen tre måneder: Fristen for å klage til PFU er tre måneder etter at den aktuelle saken ble publisert.
3. Inngi klagen skriftlig: Klagen skal inneholde en beskrivelse av hva som er publisert, hvorfor du mener det er etisk uforsvarlig, og eventuell korrespondanse med redaksjonen.
4. PFU-behandling: PFU avgjør saker på grunnlag av Vær Varsom-plakaten. Et vedtak om brudd er en alvorlig omdømmebelastning for det aktuelle mediet.

PFU kan ikke tilkjenne erstatning. Vedtaket er moralsk og etisk — men brudd på Vær Varsom-plakaten er forpliktende for alle medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund, og et fellende vedtak plasserer redaksjonen i medienes egne søkelys.

Retten til tilsvar og rettelse

Uavhengig av om du klager til PFU, har du etter Vær Varsom-plakaten rett til:

Tilsvar: Du kan kreve at avisen publiserer din versjon av saken — et tilsvar — dersom de har publisert faktapåstander du mener er uriktige eller misvisende. Tilsvar skal trykkes i sin helhet, uten redaksjonell redigering.

Rettelse: Dersom avisen faktisk har publisert feil informasjon, plikter de å rette feilen og gjøre rettelsen like fremtredende som den opprinnelige artikkelen.

Mange nordmenn vet ikke at disse rettighetene eksisterer — og lar være å bruke dem fordi de tror de må gå til rettssak for å få medhold.

Kan du kreve erstatning?

Dersom du mener pressen har krenket ditt privatliv på en måte som har påført deg et dokumenterbart tap — finansielt eller i form av psykiske skader — kan du gå til sivilt søksmål for krenkelse av privatlivets fred eller ærekrenkelse.

Vilkårene er strenge:

• Du må dokumentere at opplysningene er uriktige eller offentliggjort i strid med loven
• Du må sannsynliggjøre at publiseringen var forsettlig eller grovt uaktsom
• Du må dokumentere et økonomisk tap eller en vesentlig krenkelse av din personlige integritet

Slike saker er krevende å vinne og kostbare å gjennomføre. En advokat med erfaring i medie- og personvernrett kan vurdere om du har en reell sjanse til å nå frem.

Hva med sosiale medier og nettaviser?

Rettighetene dine gjelder ikke bare for trykt presse. Alle norske nettaviser og digitale medier som er tilknyttet Norsk Presseforbund er underlagt Vær Varsom-plakaten. Også innhold publisert av norske redaksjoner på sosiale medier faller inn under dette regelverket.

Dersom du er omtalt på sosiale medier av privatpersoner — ikke av redaksjonelle medier — gjelder i stedet personopplysningsloven og straffelovens bestemmelser om krenkelse og ærekrenkelse.

Trenger du juridisk hjelp?

Hverken PFU-klager, krav om tilsvar eller sivile søksmål er enkle prosesser å navigere alene. En advokat hos Expert Zoom med erfaring innen personvern og medie- og presserett kan vurdere din sak gratis i en innledende konsultasjon — og hjelpe deg med å avgjøre om du bør klage til PFU, kreve tilsvar eller vurdere rettslige skritt.

Les også: Prins Sverre Magnus i rampelyset: Hva har du rett til når pressen skriver om deg?

Juridisk forbehold: Denne artikkelen er ment som generell informasjon om norsk presserett og personvern, og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Ta kontakt med en advokat for veiledning i konkrete saker.