Andreas MoenForslaget ble godkjent i EU-parlamentet i juli 2026: nye regler for koordinering av trygdeytelser på tvers av EØS-landene er nå ett steg nærmere norsk virkelighet. FrP-leder Sylvi Listhaug krever at regjeringen setter foten ned og reforhandler EØS-avtalen. Sentralt i debatten er én omstridt regel: at kortvarig arbeid i Norge kan gi rett til langvarige dagpenger utbetalt i utlandet. Hva betyr det egentlig for deg – som arbeidstaker eller arbeidsgiver?
Hva er de nye EØS-trygdereglene?
- april 2026 nådde Europaparlamentet og Rådet en foreløpig enighet om en oppdatert versjon av trygdeforordningen – det felles regelverket som bestemmer hvilket EØS-lands trygdesystem som gjelder for deg. Regelpakken ble godkjent av EU-parlamentet i juli 2026, men venter fortsatt på endelig behandling i EUs ministerråd, og er ikke bindende for Norge ennå.
De viktigste endringene handler om to konkrete forhold.
For det første styrkes retten til å eksportere trygdeytelser – altså motta norske utbetalinger mens man bor i et annet EØS-land. Det betyr at en EU-borger som har arbeidet i Norge og deretter vendt hjem, kan ha sterkere krav på norske ytelser enn i dag.
For det andre justeres kravene til opptjeningstid for dagpenger. Under de foreslåtte nye reglene kan én måneds registrert arbeid i et EØS-land som Norge potensielt åpne for seks måneder med dagpenger – utbetalt i hjemlandet. Dette er en betydelig endring fra dagens krav om minimum 12 ukers opptjening og tre ganger grunnbeløpet i inntekt.
Endringene må innlemmes i EØS-avtalen gjennom egne forhandlinger og stortingsbehandling før de blir gjeldende norsk rett.
Sylvi Listhaug krever svar – og det er grunnen
FrP-leder Listhaug gikk hardt ut mot de nye reglene allerede i slutten av juli 2026. «Én måneds arbeid i Norge kan ikke gi rett til seks måneders dagpenger som sendes ut av landet. Det er ikke bærekraftig», uttalte hun til NRK.
Listhaug krever at regjeringen bruker EØS-avtalens reservasjonsrett, eller i det minste tar saken opp til reforhandling. Politisk har budskapet landet godt: ifølge en Norfakta-måling fra juli 2026 har FrP 28,4 prosent oppslutning – det høyeste partiet er notert på flere år.
Bekymringen FrP peker på er ikke hypotetisk. Norges dagpengegrunnlag er blant de høyeste i Europa – en person med 450 000 kroner i inntekt kan motta opptil 281 250 kroner i dagpenger i løpet av 52 uker. Dersom opptjeningskravet senkes slik de nye reglene legger opp til, frykter kritikerne at trygdesystemet vil belastes av krav fra arbeidstakere med svært kort tilknytning til norsk arbeidsliv.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt klar stilling til om de vil bruke reservasjonsretten. Det betyr at det er juridisk og politisk uavklart hva som vil gjelde i Norge – noe som skaper usikkerhet for både arbeidsgivere og privatpersoner.
Hva spør jurister om akkurat nå?
Advokater som arbeider med trygde- og arbeidsrett melder om økt pågang etter at debatten om EØS-trygdereglene tok av sommeren 2026. Her er de vanligste spørsmålene – og hva norsk rett sier per i dag.
Kan en utenlandsk arbeidstaker i Norge kreve norske dagpenger fra hjemlandet etter at kontrakten er over?
Ja – det er mulig under visse vilkår, og de nye reglene kan senke terskelen ytterligere. En arbeidstaker som avsluttet et engasjement i Norge og returnerte til hjemlandet, kan ha rett til dagpenger fra NAV. Men vedkommende må ha meldt seg som arbeidsledig i tide, overholdt søknadsfrister, og dokumentert faktisk arbeid. En advokat kan vurdere om kravet er berettiget og bistå med klage dersom NAV avslår.
Jeg jobber delvis i Sverige og delvis i Norge – hvilke trygderegler gjelder for meg?
Under dagens regelverk gjelder prinsippet om lex loci laboris: du er trygdet i det landet der du faktisk utfører mesteparten av arbeidet. Men nye arbeidsmønstre med fjernarbeid og prosjektbasert arbeid på tvers av landegrenser gjør dette uklart. Ny EU-forordning adresserer grensearbeidere spesifikt, men rettspraksis er ikke avgjort. En advokat kan avklare hvilken trygdestatus som faktisk gjelder for deg og sikre at du betaler korrekt trygdeavgift i rett land.
Hva er reservasjonsretten, og kan den faktisk brukes?
EØS-avtalens artikkel 112 gir Norge rett til ensidig å reservere seg mot nye regler dersom de skaper «alvorlige vanskeligheter» for bestemte sektorer. Men reservasjonsretten er aldri brukt av Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Konsekvensen av å bruke den er at de øvrige EØS-landene kan suspendere tilsvarende deler av avtalen som motreaksjon. En advokat med EØS-kompetanse kan hjelpe virksomheter og organisasjoner med å forstå hva dette betyr for dem.
Jeg er norsk statsborger og har bodd i Spania i tre år – mister jeg rett til norsk trygd under de nye reglene?
Nei – men situasjonen er mer kompleks enn folk flest tror. Retten til å beholde norsk trygd (som uføretrygd eller alderspensjon) under opphold i utlandet reguleres delvis av egne bilaterale avtaler og delvis av EØS-trygdeforordningen. De nye reglene endrer primært koordineringen av dagpenger og kortvarige ytelser – ikke langvarige pensjonsrettigheter opptjent i Norge. Men dersom du har vekslet mellom arbeid i Spania og Norge, kan beregningen av hvilke rettigheter du faktisk har blitt uklar. En advokat spesialisert på internasjonal trygderett kan gjennomgå hele bildet for deg og avklare om du har krav du ennå ikke har fremmet.
Konkret: Hva kan dette bety for din bedrift?
Ta eksempelet med en mellomstor produksjonsbedrift i Stavanger som i vår ansatte fem polske arbeidstakere på en tremdners kontrakt fra 1. mars til 31. mai 2026.
Under det eksisterende regelverket har disse arbeidstakerne – med korrekt A-melding og avslutningsattest – svært begrenset rett til norske dagpenger etter hjemreise, siden opptjeningstiden er for kort.
Under de nye EØS-reglene, dersom de innlemmes i norsk rett uten særtilpasninger, kan tre måneder med fulltidsstilling potensielt åpne for seks måneders dagpenger fra NAV. Med en antatt gjennomsnittsinntekt på 520 000 kroner i årslønn kan dagpengegrunnlaget for en slik arbeidstaker utgjøre rundt 324 500 kroner per år. Seks måneder med dagpenger tilsvarer da om lag 162 000 kroner – per person.
For fem arbeidstakere: opptil 810 000 kroner i dagpengeutbetalinger. Det er NAV – ikke bedriften – som betaler disse utbetalingene. Men bedriften kan bli trukket inn i tidkrevende dokumentasjonsprosesser dersom A-meldinger ikke er presise, arbeidskontrakter mangler klare opphørsvilkår, eller avslutningsattester er mangelfulle.
Dersom NAV oppdager avvik mellom A-melding og faktisk arbeidstid, kan bedriften i verste fall bli ansvarlig for å dokumentere hele ansettelsesforholdet i ettertid. En advokat spesialisert på trygde- og arbeidsrett kan gjennomgå kontraktsmalene dine og sikre at rutinene for A-melding er robuste nok. Én times juridisk gjennomgang nå kan spare 20 timer med NAV-korrespondanse seinere.
Hva bør du gjøre nå?
De nye EØS-trygdereglene er vedtatt av EU, men er ennå ikke en del av norsk rett. Det gir deg et vindu til å forberede deg.
Hvis du er privatperson og arbeider på tvers av EØS-landegrenser: Sjekk at du er registrert i riktig trygdeland og at opptjeningstiden din er korrekt dokumentert hos NAV. nav.no har en egen veileder for deg som jobber i et annet EØS-land, med oversikt over hvilke regler som gjelder per i dag og hva du må søke om.
Hvis du er arbeidsgiver med sesong- eller prosjektarbeidere fra EØS-land: Gjennomgå A-meldingsrutinene og sørg for at avslutningsattester er presise og arkiverte. Sørg for at arbeidskontrakter tydelig angir stillingsprosent, kontraktsperiode og opphørsdato. Dersom du har EØS-ansatte som regelmessig arbeider i Norge, bør du allerede nå avklare hvilken trygdestatus de har.
Hvis du er usikker på hva Listhaugs reforhandlingskrav betyr for din situasjon: Politisk er saken uavklart. Det betyr at regelverket kan endre seg raskt i én eller annen retning. Jo mer dokumentert din situasjon er i dag, jo bedre rustet er du uansett hva utfallet blir.
For spesifikk juridisk rådgivning – enten om din personlige trygdestatus eller din bedrifts eksponering mot de nye reglene – er det smart å konsultere en advokat med kompetanse på trygderett og EØS-rett. Du finner erfarne spesialister på Expert Zoom, blant annet med erfaring innen trygdelovendringer og uføretrygd i 2026.
YMYL-ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er generell informasjonsjournalistikk og utgjør ikke juridisk rådgivning. Regelverket er under utvikling og kan endre seg. Kontakt alltid en kvalifisert advokat for din spesifikke situasjon.
