Maria LundStein Erik Hagen, styreleder i Orkla og en av Norges rikeste menn, døde 4. mai 2026 av hjertestans hjemme i Oslo. Han ble 69 år gammel. Petter Stordalen var blant dem som reagerte med sjokk: «Vi har mistet en av de virkelig store», sa han. Begravelsen i Oslo domkirke 24. mai ble en historisk samling – kong Harald og dronning Sonja møtte opp, sammen med hundrevis av toppledere og politikere. Hagenens bortgang reiser et spørsmål mange utsetter til det er for sent: hva skjer med formuen når noe uventet skjer?
Fra Rimi til milliardærimperiet
Stein Erik Hagen revolutionerte norsk dagligvarehandel da han i 1977 startet RIMI med sin far – Norges første lavpriskjede. Det lille butikkprosjektet vokste til et empire. Gjennom familieselskapet Canica AS eide Hagen og barna om lag 25 prosent av Orkla ASA, Nordens ledende merkevareselskap. Canica hadde i tillegg betydelige eierposisjoner i kjøpesenterkjeden Steen & Strøm, jernvarehandelen Jernia og nettforhandleren Komplett. Formuen ble anslått til titalls milliarder kroner.
Han var ikke bare en passiv investor. Hagen var en engasjert og aktiv styreleder som satte dype og varige avtrykk på norsk næringsliv i over fem tiår. Forbes International anslo nettoformuen hans til over 30 milliarder kroner.
Hva skjedde med Canica de ukene etter dødsfallet?
Styrelederjobben i Orkla gikk umiddelbart til Liselott Kilaas, utnevnt til konstituert styreleder. Men det som skjedde med selve eierskapet, forteller historien om god arvepraksis: allerede 25. mai 2026 – tre uker etter dødsfallet – offentliggjorde Orkla at datteren Caroline Marie Hagen Kjos hadde overtatt kontroll over Tvist 1 AS og dermed indirekte over Canica AS.
Overgangen gikk raskt og uten kaos. Det er ikke tilfeldig. En slik overgang krever år med planlegging: testamenter, aksjonæravtaler, riktig selskapsstruktur og tydelig kommunikasjon til børs og samarbeidspartnere.
For de fleste norske bedriftseiere er ikke situasjonen like enkel som for Hagen-familien. Mange har ikke utarbeidet aksjonæravtaler, ikke oppdatert testamente på år, og ikke kommunisert tydelig til de nærmeste hvem som skal ta over. Uten forberedelse kan et plutselig dødsfall sette bedriften i alvorlig krise – og sette familiemedlemmer opp mot hverandre.
Norske arveregler: hva gjelder ved et stort bo?
Uten et oppdatert testamente styrer Arveloven av 2019 hvem som arver hva. Etter norsk rett har ektefellen krav på minst en fjerdedel av boet, begrenset til 4 millioner kroner dersom det finnes livsarvinger. Barn arver likt. Pliktdelsarven sikrer at barna minst får to tredjedeler av boet, begrenset til 15 ganger grunnbeløpet (G) per barn – i 2026 omtrent 2,1 millioner kroner per barn.
For en formue bestående av børsnoterte aksjer og holdingselskaper holder ikke standardreglene. Verdipapirlovgivning, børsmeldeplikt og konsernstrukturer legger til et lag av kompleksitet som testamenter alene ikke håndterer.
Ifølge Domstolsadministrasjonen er det arvingene som bærer ansvaret for å gjennomføre skiftet etter et dødsfall – enten privat eller via tingretten. I praksis betyr dette måneder med juridisk og regnskapsmessig arbeid for store bo, og muligheter for konflikter dersom instruksjonene ikke er klare.
Det er verdt å merke seg at den norske arveavgiften ble avskaffet i 2014. Arv beskattes i dag ikke som inntekt hos arvingen. Aksjer som videreføres i samme struktur beholder normalt inngangsverdi etter skatteregler for kontinuitet – men detaljene her er kompliserte og krever faglig veiledning.
Fire grep formuesrådgivere anbefaler for norske eiere
Hagens bortgang er en påminnelse for alle bedriftseiere og investorer med familier. Her er fire konkrete tiltak som bør stå på agendaen:
1. Testamente og aksjonæravtale – Klargjør hvem som arver hva, og hvilke rettigheter de har i selskapet. En aksjonæravtale binder medaksjonærer og kan beskytte virksomheten mot uønsket eierskifte.
2. Generasjonsskifte i tide – Å overføre eierskap til neste generasjon mens man lever gir bedre kontroll, reduserer risiko og kan tilpasses skattemessig. Caroline Hagen Kjos hadde åpenbart en rolle i Canica lenge før farens død.
3. Holdingstruktur – Å eie aksjer gjennom et holdingselskap gir fleksibilitet ved overdragelse, utsatt utbytteskatt og enklere overgang ved død.
4. Livsforsikring og likviditetssikring – En nøkkelpersonforsikring kan gi bedriften tilgang til kapital umiddelbart etter et plutselig dødsfall, uten at man trenger å selge eiendeler på ugunstige tidspunkter.
Hva kan vanlige nordmenn lære av dette?
Formuesplanlegging er ikke forbeholdt milliardærer. Enhver som eier en enebolig, har en pensjonskonto, driver enkeltpersonforetak eller har barn bør ha en plan for hva som skjer.
Et testament koster noen tusen kroner å sette opp og kan spare familien for måneder med juridisk strid og unødvendige konflikter. En time med en formuesrådgiver kan avdekke hull i strukturen som er enkle å tette mens man er i live – men som blir kostbare og tidkrevende å løse etter et bortfall. Mange undervurderer også viktigheten av å samkjøre testament med aksjonæravtale og selskapets vedtekter, slik at vilkårene ikke motarbeider hverandre.
Petter Stordalen gjennomgikk sin egen omstrukturering da han bygde om Nordic Choice til Strawberry – et eksempel på planlagte omstruktureringer med riktig finansiell og juridisk rådgivning. Tilsvarende omstendigheter gjelder for enhver eier av verdier som ønsker kontroll over arvefølgen.
Norges formuesrådgivere kan hjelpe deg med å kartlegge din situasjon, vurdere testamente, og legge en plan for generasjonsskifte. En første samtale på ExpertZoom er gratis – og kan gjøre en enorm forskjell for dem du etterlater deg.
YMYL-merknad: Denne artikkelen gir generell informasjon om norsk arverett og formuesplanlegging. Kontakt en autorisert formuesrådgiver eller advokat for råd tilpasset din situasjon.
