Millioner av nordmenn leste svenske nettaviser som Expressen i mai 2026 – ikke minst for å følge Eurovision-dekningen og nyhetsbildet fra nabolandet. Men få tenker over hva som skjer dersom det er deg eller din bedrift Expressen eller en annen utenlandsk avis plutselig skriver om. Hva er dine juridiske rettigheter når svenske medier omtaler deg?
Expressen: Norges mest leste svenske avis
Expressen er en av Sveriges største tabloider og dekker et bredt spekter av nyheter – fra politiske skandaler til sportssensasjoner og underholdningsstoff. I mai 2026 var avisen ekstra populær blant norske lesere i forbindelse med Eurovision Song Contest i Wien, men Expressen dekker jevnlig saker som berører norske borgere og norske virksomheter.
Norges nærhet til Sverige – geografisk, kulturelt og næringsmessig – gjør det naturlig at svenske medier noen ganger omtaler norske enkeltpersoner, selskaper eller hendelser. Og her begynner de juridiske spørsmålene.
Når utenlandsk presse skriver noe feil om deg
Tenk deg at Expressen publiserer en artikkel der din bedrift nevnes i en negativ sammenheng, eller der faktaopplysninger om deg er feil. Hva kan du gjøre?
Det første du bør vite er at den svenske presselovgivningen gjelder for Expressen som redaktørstyrt svensk medium. Sveriges trykkefrihetsloven og ytringsfrihetsloven gir redaksjoner sterk beskyttelse, men legger også klare plikter på publisistene. Expressen er tilknyttet det svenske presseetiske systemet under Allmänhetens Pressombudsman (PO) og Pressens Opinionsnämnd (PON).
Men som norsk borger eller bedrift har du et annet alternativ: EUs personvernforordning (GDPR). Forordningen gjelder i hele EØS og beskytter personopplysninger uavhengig av om det er norske eller svenske myndigheter som behandler dem. Dersom Expressen publiserer personopplysninger om deg uten rettslig grunnlag, kan du klage til det svenske Integritetsskyddsmyndigheten (IMY) eller – i mange tilfeller – til Datatilsynet i Norge.
Hva sier norsk rett?
Norge har ikke direkte jurisdiksjon over svenske medier, men norsk rett gjelder fullt ut dersom skaden av publiseringen skjer i Norge. Norsk erstatningsrett åpner for å kreve erstatning for ærekrenkelser og integritetskrenkelser – også dersom kilden er et utenlandsk medium.
En advokat med erfaring i medie- og personvernrett kan hjelpe deg med å:
- Vurdere om publiseringen utgjør en ærekrenkelse eller integritetskrenkelse etter norsk rett
- Sende krav om retting, svar eller sletting til den aktuelle redaksjonen
- Klage til presseetiske organer i Sverige (PON) eller Norge (PFU)
- Vurdere sivilt søksmål i Norge dersom skaden er vesentlig
GDPR og retten til å bli glemt
Et stadig viktigere verktøy i møtet med uønsket medieomtale er retten til sletting – det som gjerne kalles «retten til å bli glemt». GDPR artikkel 17 gir enkeltpersoner rett til å kreve at personopplysninger slettes under visse betingelser.
For medieartikler er dette imidlertid balansert mot ytringsfriheten og pressens rett til å informere om saker av offentlig interesse. Det betyr at retten til sletting ikke er absolutt – men for privatpersoner som er omtalt uten å ha offentlig interesse, er denne rettigheten reell og kan påberopes overfor svenske redaksjoner.
Norges Datatilsyn har publisert veiledninger om personvern i norske medier, men GDPR-regelverket er det samme i Sverige og Norge. En advokat med GDPR-kompetanse kan vurdere om du har grunnlag for å kreve sletting av uønsket innhold hos Expressen eller tilsvarende medier.
Bedrifter er også beskyttet
Dersom det er din bedrift – ikke din privatperson – som er omtalt negativt eller feilaktig, er situasjonen noe annerledes. Juridiske personer har ikke GDPR-rettigheter, men kan likevel kreve retting av faktafeil og i noen tilfeller erstatning etter norsk og europeisk rett.
Særlig viktig er kravet om at journalistiske fremstillinger skal bygge på korrekte faktaopplysninger. Expressen, som alle seriøse redaksjoner, er forpliktet til å publisere retting dersom faktafeil er dokumentert. En formell henvendelse fra en advokat øker sannsynligheten for rask og tilfredsstillende respons betraktelig.
Slik finner du riktig juridisk hjelp
Grenseoverskridende mediasaker krever advokater med kunnskap om norsk rett, svenske presselovgivning og EUs personvernregelverk. ExpertZoom kobler deg med advokater som har erfaring innen:
- Medie- og personvernrett
- GDPR og slettingsrettigheter
- Ærekrenkelse og omdømmebeskyttelse
- Grenseoverskridende juridiske tvister i Skandinavia
Uansett om du er privatperson eller bedriftseier, er det viktig å handle raskt – både fordi presserettslige tidsfrister er korte, og fordi nettartikler kan spre seg raskt og gjøre skaden større for hvert minutt.
Korrekt faktafeil – raskere enn du tror
Dersom Expressen har publisert noe som er faktisk feil om deg eller din bedrift, har du all grunn til å handle raskt. Jo raskere artikkelen rettes, desto færre lesere vil ha sett feilaktig informasjon. Send en skriftlig henvendelse til redaktøren med en klar opplisting av faktafeilene og dokumentasjon for det korrekte innholdet. Kopi til presseombudsmannen i Sverige (PO) understreker alvoret.
Presseetikk og klageinstanser: hva kan du faktisk oppnå?
Det er viktig å ha realistiske forventninger til hva en klage mot Expressen eller et annet utenlandsk medium kan gi. De svenske presseetiske organene kan pålegge redaksjonen å publisere en beklagelse eller et tilsvar, men de kan ikke tilkjenne deg erstatning. For erstatning kreves sivilt søksmål.
I praksis er en formell henvendelse fra en advokat – der det påpekes konkrete faktafeil og kreves retting innen en frist – svært ofte det mest effektive virkemiddelet. Seriøse redaksjoner som Expressen tar slike henvendelser på alvor fordi de ønsker å opprettholde sin journalistiske troverdighet.
Et annet virkemiddel er tilsvarsretten: du har rett til å sende et tilsvar til redaksjonen, som er forpliktet til å vurdere publisering. Svaret bør være saklig, konsist og faktabasert.
For mer informasjon om personvern og dine rettigheter i Norge, se Datatilsynets veiledning om klager og dine rettigheter.
Merk: Denne artikkelen er generell informasjon om juridiske rettigheter og er ikke individuell juridisk rådgivning. Ta kontakt med en advokat for vurdering av din konkrete sak.

Ingrid Berg