Marianne Behns kamp mot Netflix: hva kan etterlatte gjøre når avdøde fremstilles uten samtykke?

Ari Behns mor Marianne Behn tok til orde igjen i slutten av august 2026. I et rørende innlegg på sosiale medier delte hun et bilde av sin avdøde sønn og Kong Harald fra bryllupet i Trondheim i 2002, og konstaterte stille at det «sier så mye». Seks år etter tapet er sorgen fremdeles levende – og kampen for å bli behandlet med verdighet pågår fortsatt.

Striden startet da Netflix lanserte dokumentaren «Rebel Royals: An Unlikely Love Story» høsten 2025. Dokumentaren portretterer forholdet mellom prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett – men vier ifølge familien Behn rundt seks minutter til Ari Behns liv, selvmord og begravelse, med bruk av gamle TV-intervjuer, avisoverskrifter og klipp fra begravelsen hans. Marianne Behn og Ari Behns far Olav Bjørshol opplyste til VG at de aldri ble kontaktet: «Vi ble ikke inkludert i prosessen på noen måte. Vi mottok ingen forespørsel.» De karakteriserte fremstillingen som «uverdig» og «belastende».

I august 2026 blusse striden opp igjen etter at Märtha Louise uttalte seg om forholdene rundt begravelsen i norske medier. Marianne Behn og Olav Bjørshol tilbakeviste dette i en felles uttalelse: «Saken som dessverre gjenåpnes, stemmer ikke med virkeligheten. Familien har en annen historie.»

Historien om familien Behn belyser et spørsmål mange norske familier ikke vet svaret på: Hva er egentlig dine juridiske rettigheter når medier – norske eller utenlandske – fremstiller din avdøde pårørende uten å spørre?

Regelverket: Tre rettslige veier for etterlatte

Norsk rett tilbyr etterlatte familier tre relevante juridiske spor, men ingen er enkle å navigere. Internasjonale strømmeplattformer som Netflix kompliserer bildet ytterligere.

Åndsverkloven § 104 – den sterkeste beskyttelsen

Den viktigste bestemmelsen for etterlatte finner du i åndsverkloven § 104. Bestemmelsen slår fast at personbilder – fotografier og filmer der en navngitt person kan gjenkjennes – ikke kan offentliggjøres uten samtykke fra de nærmeste etterlatte i inntil 15 år etter dødsfallet. «Nærmeste etterlatte» er typisk ektefelle eller samboer, foreldre, barn og søsken.

Ari Behn døde 25. desember 2019. Det innebærer at § 104-vernet gjelder frem til desember 2034. Dersom Netflix har brukt fotografier eller videoklipp fra private samlinger, fra begravelsesseremonien eller fra andre sammenhenger der Ari ikke eksplisitt hadde gitt tillatelse til videre distribusjon, kan familien i prinsippet hevde at § 104 er brutt og kreve at materialet fjernes.

Det avgjørende skillet er om materialet er «privat» av karakter. Bilder tatt av pressen på offentlige arrangementer anses normalt som tilgjengelige, mens familiebilder og opptak fra bisettelser nyter sterkere vern.

Vær Varsom-plakaten og PFU

Norske medier er bundet av Vær Varsom-plakaten. Punkt 4.10 pålegger media å «vise hensyn til etterlatte og pårørende ved omtale av ulykker og kriminelle handlinger», og punkt 4.9 legger særlig ansvar på pressen ved dekning av selvmord. Brudd kan meldes til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som behandler klagene gratis. Et medhold i PFU innebærer at mediet pålegges å publisere et kritikkvedtak.

Men det finnes to viktige begrensninger: PFU behandler kun medier som er tilsluttet det norske systemet. Netflix er ikke det. Dessuten har PFUs vedtak ingen rettslig bindende virkning – kun etisk tyngde.

Datatilsynet og personvernretten

GDPR og personopplysningsloven gjelder primært levende personer. Datatilsynet kan likevel i visse tilfeller ta klager til behandling der opplysninger om avdøde krenker levendes rettigheter – for eksempel der en dokumentar avslører opplysninger som rammer barn eller foreldre direkte. Datatilsynet kan pålegge aktøren å stanse behandlingen og ilegge bøter. For norske mediehus er dette en reell trussel. For utenlandske strømmeplattformer er håndhevingen mer krevende og avhenger av samarbeid med tilsynsmyndigheten i plattformens europeiske hjemland.

Norske presedenser og internasjonal utvikling

Norge har foreløpig få rettspresedenser for etterlatte som saksøker internasjonale strømmeplattformer spesifikt, men beslektede saker fra Europa er illustrerende. Nederlandske domstoler påla i 2024 Meta å fjerne bilder av avdøde barn etter klage fra foreldre, med hjemmel i personvernretten. Det nederlandske vedtaket viste at domstolsveien i mange tilfeller gir raskere resultater enn klageprosessen til et utenlandsk datatilsyn. Saker om personvern for avdøde er ifølge Datatilsynets egne registre i sterk vekst i hele Norden.

Norske advokater som spesialiserer seg på medie- og personvernrett melder om en tydelig økning i henvendelser fra etterlatte de siste to årene. Årsaken er veksten i podkaster, strømmeplattformer og sosiale medier som henter frem avdøde uten å konsultere familien. Antall formelle saker forblir likevel lavt, fordi mange familier ikke kjenner rettighetene sine og synes advokatgebyrer virker avskrekkende.

Som spørsmålet om samtykke i dokumentarer nylig viste i saken om TV 2 og Aaslie, er grensene for hva deltakere – levende eller avdøde – kan motsette seg, under aktiv rettslig og etisk utvikling i Norge.

Et konkret tilfelle: Hva kan du kreve – og hva koster det?

La oss gjøre det konkret. En norsk mor mister sønnen sin til selvmord i 2023. To år senere, i 2025, lanserer en norsk nettavis (med PFU-tilslutning) en dokumentarserie der tre familiebilder fra begravelsen brukes uten å ha innhentet samtykke. Hva kan moren kreve, og hva vil det koste?

Steg 1 – PFU-klage (kostnad: 0 kroner) Dersom mediet er PFU-tilsluttet, sender hun en skriftlig klage med begrunnelse og dokumentasjon. PFU behandler saken innen 2–4 måneder. Dersom hun vinner frem, pålegges mediet å publisere PFUs kritikkvedtak. Ingen pengeerstatning – men offentlig kritikk av mediet.

Steg 2 – Datatilsynet-klage (kostnad: 0 kroner) Hun sender klage til Datatilsynet med skjermbilder av innholdet og dokumentasjon på at bildene er brukt uten hjemmel i personopplysningsloven. Saksbehandlingstid: 3–6 måneder. Dersom Datatilsynet gir medhold, kan mediet ilegges bot på inntil 4 % av global omsetning under GDPR – for et norsk mediehus er dette en reell og potensielt tyngende sanksjon. For klageren er kostnaden null.

Steg 3 – Sivilt søksmål etter åndsverkloven § 104 (kostnad: 50 000–150 000 kr) Dersom de to foregående stegene ikke fører til at bildene fjernes, kan hun reise sivilt søksmål for tingretten. Et advokathonorar for å utforme stevning og prosedere saken vil typisk ligge mellom 50 000 og 150 000 kroner, avhengig av sakens kompleksitet og tidspris. Dersom hun vinner, kan retten tilkjenne oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk skade) – norske domstoler har i lignende saker tilkjent mellom 30 000 og 100 000 kroner. I tillegg kan motpartens saksomkostninger tilkjennes dersom man vinner.

Nøkkelen er dokumentasjon. Uten skjermbilder, bevis for at materialet er privat, og en skriftlig henvendelse til plattformen som ble avvist eller ignorert, er det vanskelig for en advokat å bygge en sak. Handl raskt – plattformer fjerner og endrer innhold uten forvarsel.

Hva bør du gjøre nå?

Juridiske eksperter anbefaler disse stegene dersom du opplever at din avdøde pårørende fremstilles i medier uten familiens samtykke:

1. Dokumenter umiddelbart – ta skjermbilder og logg dato, plattform og omfang. Lagre kopiene et sikkert sted.
2. Send skriftlig fjerningsanmodning direkte til plattformen med referanse til åndsverkloven § 104. Be om skriftlig svar innen 14 dager.
3. Klag til Datatilsynet dersom personopplysningsloven kan anses brutt. Klagen er gratis og krever ikke advokat.
4. Vurder PFU-klage dersom innholdet er produsert av et norsk mediehus med PFU-tilslutning.
5. Kontakt en advokat med kompetanse innen medie- og personvernrett for å vurdere om sivilt søksmål er hensiktsmessig, og om du kan ha krav på erstatning.

Saker som den Marianne Behn befinner seg i, handler ikke bare om mediestøy. De handler om en families rett til å bestemme over sin avdødes ettermæle. Norsk lov gir deg rettigheter – men å anvende dem krever kjennskap til regelverket og rask handling. En advokat kan hjelpe deg med å finne den riktige veien.

Merk: Denne artikkelen gir generell juridisk informasjon og er ikke et substitutt for individuell juridisk rådgivning. Kontakt en advokat for vurdering av din konkrete situasjon.