Ingrid BergDobbeltdrapsdømte Elisabeth Aaslie ønsket å trekke tilbake samtykket sitt etter at hun lot seg intervjue til TV 2-dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne», som hadde premiere 5. januar 2026. TV 2 sa nei. I rulleteksten ble det opplyst at Aaslie ikke fikk gjennomslag. Saken satte søkelyset på et lite kjent, men svært viktig juridisk dilemma: kan du faktisk trekke tilbake samtykket ditt etter å ha latt deg filme til en dokumentar?
Hva skjedde i Aaslie-saken?
«Jakten på Norges farligste kvinne» er en to-delers dokumentarserie på TV 2 Play. Serien forteller historien om Elisabeth Aaslie, som ble idømt 21 års forvaring etter å ha blitt funnet skyldig i drapene på sin far og sin ekskjæreste.
Dokumentaren er laget av krimjournalistene Kenneth Fossheim og Magnus Braathen for produksjonsselskapet Fenomen. Den bygger blant annet på autentiske lydopptak fra en politioperasjon. Aaslie stilte til intervju under produksjonen, men ønsket i etterkant å trekke seg fra prosjektet – noe TV 2 ikke innvilget.
Ifølge VG hevder Aaslie og hennes advokat at TV 2 «kjører politiets ærend» ved å sende serien. TV 2 på sin side mener det dreier seg om pressefrihet og journalistisk integritet.
Saken illustrerer en kollisjon mellom to viktige rettigheter: retten til personvern og retten til ytringsfrihet.
Hva sier loven om å trekke tilbake samtykke?
I norsk rett – og i tråd med EUs personvernforordning (GDPR) – er utgangspunktet klart: samtykke kan trekkes tilbake når som helst. Det fremgår av personopplysningsloven § 1, som implementerer GDPR artikkel 7 nr. 3.
Den som behandler personopplysninger, plikter dessuten å gjøre det like enkelt å trekke tilbake samtykket som å gi det.
Men – og her er det et avgjørende «men» – denne retten er ikke absolutt. Loven åpner nemlig for unntak ved journalistisk behandling av personopplysninger.
Ifølge Datatilsynet er det sentrale spørsmålet om behandlingen er nødvendig og proporsjonal i en journalistisk sammenheng. Rettspraksis og Datatilsynets veiledning viser at norske medier har adgang til å publisere opplysninger om enkeltpersoner uten samtykke, dersom det er i allmennhetens interesse og balansert mot personvernhensyn.
Medieunntaket – pressefrihetens juridiske skjold
Personopplysningsloven § 3 fastslår at en rekke av GDPR-reglene ikke gjelder fullt ut når personopplysninger behandles «utelukkende for journalistiske formål» eller for «akademiske, kunstneriske eller litterære formål».
Dette medieunntaket er ikke unikt for Norge – det finnes i hele EØS-området. Formålet er å beskytte pressefrihet og muliggjøre kritisk, undersøkende journalistikk.
Hva betyr det i praksis? En TV-kanal som TV 2 kan, under visse betingelser, publisere personopplysninger og faktisk film selv uten gyldig samtykke – eller etter at samtykket er trukket tilbake – dersom:
- Publiseringen har klar nyhetsmessig verdi eller allmenn interesse
- Opplysningene er nøyaktige og proporsjonale med formålet
- Personens interesser ikke åpenbart overstyrer pressens interesse
Aaslie-saken handler om en rettskraftig domfelt person. Ifølge norsk rettspraksis veier allmennhetens interesse i straffesaker tungt – noe som typisk styrker mediets posisjon i slike situasjoner.
Hva du bør vite før du deltar i en dokumentar
Mediebransjen har ikke alltid klare kontrakter som beskytter deltakere. Mange lar seg intervjue uten å forstå rekkevidden av det de samtykker til. Her er fem punkter en advokat anbefaler deg å avklare på forhånd:
1. Les kontrakten nøye. Dokumentarkontrakter inneholder ofte klausuler som binder deg i lang tid. Sørg for at avtalen spesifiserer hva materialet kan brukes til og på hvilke plattformer.
2. Spør om retten til gjennomlesning. Du kan forhandle frem en klausul om at du får lese gjennom utsagnene dine før publisering, selv om dette sjelden er en juridisk rettighet i norsk lov.
3. Forstå hva «journalistisk formål» betyr for deg. Medieunntaket kan fjerne din mulighet til å stoppe publisering. Ta dette alvorlig allerede ved første kontakt.
4. Vurder anonymisering. Mange deltar anonymt for å redusere personlig eksponering. Det kan beskytte deg selv om innholdet publiseres.
5. Søk juridisk rådgivning i forkant. En advokat med erfaring innen medie- og personvernrett kan hjelpe deg å forstå risikoen og forhandle bedre vilkår.
Merk: Denne artikkelen er informativ og utgjør ikke juridisk rådgivning. Kontakt en kvalifisert advokat for vurdering av din konkrete situasjon.
Hvem bærer risikoen – deltaker eller TV-selskap?
Juridisk sett bærer mediehusene et selvstendig ansvar under personopplysningsloven, også innenfor medieunntaket. De kan bli erstatningsansvarlige dersom publiseringen er uforholdsmessig inngripende overfor den det handler om.
Pressen er underlagt Vær Varsom-plakaten, og Pressens Faglige Utvalg (PFU) kan behandle klager på publisering som oppleves som urettferdig eller skadelig. Det er et viktig korrektiv til medienes frihet.
I Aaslie-saken valgte TV 2 å opplyse i rulleteksten om at hun ønsket å trekke seg. Det kan tolkes som åpenhet, men det fritar ikke TV 2 fra å ta ansvar for publiseringens konsekvenser overfor personen det gjelder.
Slik kan en advokat hjelpe deg
Befinner du deg i en lignende situasjon – enten som deltaker i en dokumentar eller som person omtalt i mediene uten samtykke – finnes det konkrete juridiske verktøy:
- Klage til Datatilsynet om du mener personopplysningsloven er brutt
- Krav om retting, sletting eller begrensning av behandlingen av dine opplysninger
- Klage til PFU om presseetiske brudd i dekningen
- Sivilt søksmål om du har lidt et dokumenterbart økonomisk eller omdømmemessig tap
Spørsmålet om TV 2s redaksjonelle avgjørelser og grensen for pressefrihet ble også diskutert i artikkelen om TV 2 kåret til Årets mediehus og dine rettigheter. Fellesnevneren er den samme balansen mellom ytringsfrihet og personvern.
En advokat med kompetanse innen personvernrett og mediejuss kan kartlegge rettighetene dine og hjelpe deg å ta de riktige skrittene. På ExpertZoom finner du erfarne advokater som kan gi deg konkret og uforpliktende veiledning – enten du vurderer å klage, forhandle, eller bare trenger å forstå hvilke muligheter du har.
