FIS velger ny president: hva betyr Alexander Ospelts seier for norske skiløperes rettigheter?

FIS velger ny president: hva betyr Alexander Ospelts seier for norske skiløperes rettigheter?

Johan Eliasch tapte presidentvalget i Det internasjonale skiforbundet (FIS) med én stemme i dag, 11. juni 2026. Alexander Ospelt, en jurist fra Liechtenstein, vant med 65 mot 64 stemmer på FIS-kongressen i Beograd. For norske utøvere og skiklubber er spørsmålet nå: hva skjer videre med deres rettigheter og økonomi?

Et historisk tett valg – og hva sto på spill

Det var aldri mer drama i norsk skihistorie enn i dag. Etter måneder med åpne konflikter, finansskandaler og et brev fra 11 nasjoner – deriblant Norge – mot Eliasch, avgjorde én enkelt stemme ledervalget i verdens største vinteridretts-forbund.

Norge var blant underskriverne av det åpne brevet datert 8. mai 2026, der USA, Sveits, Østerrike, Tyskland, Spania og Canada gikk sammen om å «uttrykke spesifikke og alvorlige bekymringer» rundt FIS sin finansielle helse og ledelse under Eliasch. Norges skiforbund stilte seg bak kritikken.

Revisorer hadde avdekket at FIS sin egenkapital nesten ble halvert på to år under Eliasch. Han sentraliserte de kommersielle rettighetene til verdenscup og VM i egne hender, noe som utløste rettslig strid med nasjonale forbund.

Hva er utøvernes rettigheter i et internasjonalt idrettsforbund?

Spenningen rundt FIS-valget handler om mer enn intern politikk. Det dreier seg om grunnleggende rettigheter for idrettsutøvere: hvem eier retten til å sende kampene? Hvem bestemmer premiebeløpene? Og hvem beskytter utøverne mot maktmisbruk i toppen av idretten?

Norsk idrettslov og idrettsforbundets egne statutter gir rammer for norske utøveres rettigheter på nasjonalt nivå, men internasjonale forbund som FIS opererer i stor grad under sveitsisk rett og egne vedtekter vedtatt på kongresser som den i Beograd.

Mikaela Shiffrin og Marco Odermatt – verdens beste alpinister – uttalte seg offentlig til fordel for skifte i FIS-ledelsen. At verdensstjerner aktivt engasjerer seg i forbundspolitikk er uvanlig, og viser at noe fundamentalt var galt med den nåværende strukturen.

Konkret handler kritikken om:

• Manglende transparens i inntektsfordeling fra TV-rettigheter og sponsoravtaler
• Sentralisering av kommersiell makt uten godkjenning fra nasjonale forbund
• Svekket finansiell kontroll: revisorer flagget betydelig egenkapitalnedgang
• Ekskludering fra arenaer: Eks-alpinist Alexandra Meissnitzer ble nektet adgang til FIS-kongressen dager etter å ha kritisert Eliasch

Disse problemene er ikke bare politiske – de har direkte konsekvenser for norske skiløpere som konkurrerer internasjonalt. Det internasjonale skiidrettsmiljøet har lenge diskutert hvem som i realiteten kontrollerer inntektene fra World Cup-arrangementene – og dermed utøvernes økonomi og arbeidsvilkår.

Et tilsvarende drama spilte seg ut i norsk skisport tidligere i år, da Norges Skiforbund skiftet president i 2026 – en prosess som også satte søkelys på utøvernes rettigheter og maktforholdet mellom forbund og aktive løpere.

Hva kan en advokat hjelpe med når idrettsorganisasjoner krenker rettigheter?

Konflikten i FIS er et godt eksempel på at sportsrettigheter er et spesialisert juridisk felt. Norske utøvere og klubber som opplever urimelig behandling i internasjonale forbund, har flere veier å gå:

Court of Arbitration for Sport (CAS): Den internasjonale voldgiftsdomstolen for idrett er den primære instansen for tvister mellom utøvere og forbund. Det er her norske idrettsadvokater kan bistå med klager dersom forbundet bryter egne statutter eller idrettens grunnleggende prinsipper.

Norges idrettsforbund: Kan bistå norske utøvere med konflikter i internasjonale organisasjoner, og i noen tilfeller løfte saker til overordnet internasjonalt organ.

Kontraktsgransking: Utøvere bør alltid ha juridisk bistand når de signerer kontrakter med forbund, agenter eller sponsorer. Eliasch-saken viser at kommersielle strukturer raskt kan endre seg ved lederskifte.

En advokat med erfaring fra idrettsrett kan hjelpe med å analysere om FIS sine beslutninger, vedtekter eller praksiser er i tråd med internasjonale idrettsprinsipper – og eventuelt bistå med klage til CAS.

Hva skjer nå med FIS?

Med Alexander Ospelt som ny president starter et nytt kapittel for internasjonal skisport. Ospelt er selv jurist, noe som gir håp om mer transparent og rettferdig forvaltning av FIS sine midler og rettigheter.

Norges skiforbund, som aktivt støttet kandidatene mot Eliasch, er nå i en sterk posisjon til å påvirke fremtiden for idretten på internasjonalt nivå. For norske utøvere – fra alpinister til langrennsløpere – betyr dette potensielt bedre vilkår og større åpenhet rundt premiepengefordeling og rettigheter.

Ifølge FIS sine egne regler skal den nye presidenten innen 90 dager presentere en plan for revisjon av organisasjonens finansielle styring. Det vil bli fulgt nøye av norske idrettsjurister og forbund.

For norske skiløpere betyr dette konkret at forhandlingene om kompensasjon for verdenscup-deltakelse, reisestøtte og medierettigheter nå kan åpnes på nytt. En rekke nasjonale forbund har signalisert at de vil kreve tilbakebetaling av midler som ble omdirigert under Eliasch. Juridisk sett er dette komplekst – slike krav må behandles enten gjennom FIS sine interne organer eller direkte via CAS.

Hva bør norske utøvere og klubber gjøre nå?

1. Gjennomgå eksisterende kontrakter med FIS og internasjonale agenter i lys av nytt lederskap
2. Dokumenter eventuelle brudd på avtaler fra den foregående perioden
3. Ta kontakt med en idrettsadvokat dersom du har opplevd urimelig behandling fra FIS under Eliasch

Endringer i internasjonale forbund påvirker også norske utøveres rettigheter direkte. En spesialisert idrettsadvokat kan bistå med å forstå hva det nye FIS-regimet betyr for deg.

Merk: Artikkelen er informativ og erstatter ikke juridisk rådgivning. Kontakt en advokat for vurdering av din konkrete situasjon.