Ny skipresident i Norges Skiforbund: hva valgkampen 2026 forteller om idrettens lederlønninger

Norges Skiforbund velger ny president på Skitinget 6.–7. juni 2026, og valgkomiteens forslag har satt søkelys på et tema få idrettstopper liker å snakke om åpent: lønnen til toppvervene. Roger Finjord (53) fra Øksfjord er innstilt som ny skipresident etter at Tove Moe Dyrhaug velger å ikke ta gjenvalg etter 14 år i sentrale roller i ski-Norge. Samtidig foreslår valgkomiteen å kutte skipresidentens godtgjørelse fra 1,98 millioner til 1,5 millioner kroner – en reduksjon på over 24 prosent.

For norske idrettsutøvere og sportstopper som planlegger sin egen økonomi etter karrieren, er denne diskusjonen mer enn intern foreningspolitikk. Den belyser hvordan godtgjørelser, pensjon og overgangsordninger i frivillige organisasjoner kan endre seg raskt – og hvor avgjørende langsiktig formuesplanlegging blir for dem som lever av idrett.

Hva ligger på bordet på Skitinget

Innstillingen fra valgkomiteen er klar: Roger Finjord overtar etter Tove Moe Dyrhaug, mens Ida Pinnerød fra Bodø innstilles som ny visepresident. Finjord har bred bakgrunn fra norsk idrett – daglig leder i Finnmark Fotballkrets, nestleder i Finnmark Skikrets og tidligere leder av langrennskomiteen i kretsen. Han kjenner organisasjonen, men kommer utenfra de tradisjonelle skimaktene på Østlandet.

Det mest oppsiktsvekkende ved valgkomiteens innstilling er likevel kuttet på 480 000 kroner i presidentens årlige godtgjørelse. Begrunnelsen handler om både økonomi og signaleffekt: forbundet sliter med synkende inntekter fra sponsorer og medier, og toppvervene må vise vei. For den enkelte som tar imot vervet, betyr det at den økonomiske buffer mange regnet med ved et frivillig topplederverv, plutselig blir mindre.

Hvorfor lønnskuttet betyr noe for idrettens økonomi

Norges Skiforbund er en av landets største særforbund med tusenvis av aktive medlemmer og omsetning på flere hundre millioner kroner i året. Når ledelsens lønn kuttes med en fjerdedel, sender det et signal til hele norsk idrett om at toppvergodtgjørelser ikke lenger er hellige. Vi ser samme tendens internasjonalt: internasjonale særforbund har de siste årene måttet kutte både i administrasjon og toppvervlønn.

For tidligere skiløpere, langrennstrenere og andre som har lagt grunnlaget for en karriere innen ski-Norge, blir spørsmålet hvordan de selv skal sikre seg økonomisk når selv de mest synlige posisjonene rammes av sparing. Mange aktive utøvere har en aktiv karriere på 10–15 år, men forventet levetid etter aktiv karriere kan være 50–60 år. Pensjon, formuesoppbygging og diversifisering blir kritisk.

Hva en formuesrådgiver vil se på

Når en idrettsutøver eller idrettsleder vurderer sin økonomiske situasjon, går en kvalifisert formuesrådgiver gjennom flere lag. Først kommer kartlegging av inntektsstrømmene: sponsoravtaler, premiepenger, lønn fra forbund eller klubb, eventuelle styrehonorar. Mange undervurderer hvor variabel denne inntekten er fra år til år, og hvor sårbar man blir for plutselige kutt – akkurat som de Skitinget nå diskuterer.

Deretter ser rådgiveren på pensjonsoppsparing. Idrettsledere på topp-nivå har sjelden tradisjonell tjenestepensjon på samme måte som en vanlig arbeidstaker. Mange er innleid på engasjement eller deltakerlønn, og må selv bygge opp pensjon gjennom Innskuddspensjon for selvstendige eller individuell pensjonssparing (IPS). Skattefradraget for IPS er begrenset til 15 000 kroner i året, så det er bare en del av puslespillet.

Til slutt kommer investeringsstrategien. Den må tilpasses risikoprofilen til en person hvis inntekt allerede er svært usikker. For en idrettstopp som lever av et verv som plutselig kan halveres, betyr det ofte mer defensiv plassering av oppspart kapital, høyere likviditetsbuffer og bredere geografisk spredning enn for en gjennomsnittlig arbeidstaker med fast lønn.

Skatteimplikasjoner ved godtgjørelser fra forbund

Godtgjørelser fra idrettsforbund regnes normalt som lønnsinntekt og beskattes etter alminnelig progressiv skatt med trinnskatt. Det betyr at en skipresident som tjener 1,5 millioner kroner i året, havner i øverste trinnskattesats, slik Skatteetaten viser i sin skattetabell. For den enkelte er nettoinntekten etter skatt vesentlig lavere enn bruttotallet i medieoppslagene.

Mange kombinerer også vervet med andre engasjement og foredrag, som kan klassifiseres som næringsinntekt. Da gjelder andre regler om merverdiavgift, fradragsrett og pensjonssparing. En formuesrådgiver med kompetanse på idrettsøkonomi vil typisk samarbeide med en regnskapsfører for å sikre at strukturen er optimalisert.

Hva norske idrettsutøvere bør gjøre nå

Når en så synlig endring skjer på toppen av Norges Skiforbund, er det grunn for alle som lever av norsk idrett til å gjennomgå sin egen plan. Få ting i idretten er forutsigbare over tid – verken karriere, sponsorinntekter eller forbundsstrukturer. Det som derimot er forutsigbart, er at skattereglene og pensjonsreglene endrer seg sakte og krever planlegging år for år.

En enkel start er å sette opp møte med en uavhengig formuesrådgiver som forstår både norsk skatt, idrettsspesifikke ordninger og internasjonale kontrakter. Diskusjonen om skipresidentens lønn kan virke fjern fra hverdagen til en aktiv langrennsløper eller alpinist, men prinsippet er det samme: bygg opp en buffer som tåler at toppen blir kuttet.

For mange utøvere kan også den nye lederen Roger Finjord komme til å bety endringer i hvordan forbundet utbetaler reise, lønn og bonuser. Det er bedre å være forberedt enn å reagere når regningen kommer.