Helene JensenStadig flere nordmenn som søker seg fram til lokalaviser som Drammens Tidende (DT), møter noe helt annet enn journalistikk: falske annonser og oppdiktede «nyhetsartikler» som utgir seg for å komme fra kjente redaksjoner. I 2026 er dette blitt en av de vanligste innfallsportene til investeringssvindel i Norge, der svindlere låner troverdigheten til en avis du stoler på for å selge deg en drøm om rask avkastning.
Metoden er velprøvd. Du ser en annonse i en strøm på sosiale medier, ofte med DT-logo eller et skjermbilde som ligner et avisoppslag. «Artikkelen» hevder at en lokal kjendis eller næringslivstopp har tjent seg rik på en ny plattform. Klikker du, havner du på en kopiside, ikke hos avisen.
Hvorfor lokalaviser misbrukes akkurat nå
Såkalte impersonation-svindler, der svindleren utgir seg for å være noen andre, økte med mer enn 1 400 prosent fra 2024 til 2025, ifølge tall gjengitt av Finans Norge. Lokalaviser er attraktive fordi de har høy tillit i nærmiljøet. Når «nyheten» ser ut til å komme fra din egen byavis, senker du garden.
Omfanget er betydelig. Økokrim registrerte om lag 200 millioner kroner i tap knyttet til investeringsbedrageri i fjor, og understreker at ofrene som regel tar kontakt selv, etter å ha sett annonser med falske investeringer og oppdiktede kjendisanbefalinger. Samtidig viser Finanstilsynets svindelstatistikk for første halvår 2025 et samlet svindelbeløp på 404 millioner kroner ved kontooverføringer og kortbruk, en nedgang på 35 prosent fra halvåret før. Tallene går altså ned totalt, men de digitale, annonsedrevne metodene blir mer forseggjorte.
Ny teknologi gjør jobben enklere for svindlerne. Kunstig intelligens brukes til å lage overbevisende falske videoer og bilder av kjente personer, og til å masseprodusere sider som til forveksling ligner ekte avisnettsteder. Det er de samme mekanismene som ligger bak falske e24-annonser om aksjer og falske værvarsler i sosiale medier.
Fem varselsignal du kan sjekke selv
Du trenger ikke være teknisk ekspert for å avsløre de vanligste fellene. Gå gjennom disse fem punktene før du klikker eller oppgir noe:
1. Sjekk nettadressen. Ekte Drammens Tidende ligger på dt.no. Svindelsider bruker gjerne lange adresser med tilfeldige ord, bindestreker eller endelser som .info og .online. Er domenet feil, er saken falsk.
2. Se etter «for godt til å være sant». Løfter om garantert avkastning, «Bitcoin-roboter» eller en lokal kjendis som «avslører hemmeligheten sin» er klassiske signaler. Ingen seriøs plattform garanterer gevinst.
3. Let etter avisens egne kjennetegn. En ekte artikkel har byline, dato, kommentarfelt og fungerende menyer. Falske sider har ofte bare ett tema, én stor «Registrer deg»-knapp og døde lenker.
4. Kryssjekk saken. Finnes «nyheten» faktisk på dt.no hvis du søker den opp direkte? Gjør den ikke det, er den oppdiktet.
5. Sjekk plattformen mot advarselsregisteret. Finanstilsynet fører en offentlig oversikt over selskaper som er meldt for mulig svindel, i sitt register over markedsadvarsler. Står plattformen der, hold deg unna.
Slik reagerer du hvis du allerede har klikket
Har du bare besøkt siden, er risikoen liten så lenge du ikke har oppgitt informasjon. Har du derimot lagt inn navn, telefonnummer, BankID-detaljer eller kortopplysninger, bør du handle raskt. Ta kontakt med banken din for å sperre kort og stanse eventuelle overføringer, bytt passord på berørte kontoer og aktiver totrinnsbekreftelse.
Har du sendt penger, meld saken til politiet på politiet.no og varsle banken umiddelbart. Jo raskere du er ute, desto større sjanse er det for at en overføring kan stoppes. Ta vare på skjermbilder, lenker og meldinger; dette er dokumentasjon både banken og politiet trenger.
Når en IT-ekspert er verdt pengene
Mange svindeltilfeller handler ikke bare om én tapt overføring, men om at svindlerne har fått fotfeste på enheten din. Har du lastet ned en «handelsapp», gitt noen fjernstyringstilgang til PC-en, eller merker at kontoer oppfører seg merkelig, bør du få en fagperson til å gå gjennom oppsettet ditt.
En rådgiver innen informasjonsteknologi kan kartlegge hva som faktisk er kompromittert, fjerne skadelig programvare, sikre e-post og nettbank med ny totrinnsbekreftelse, og sette opp varsling som fanger opp uvanlig aktivitet før det koster deg noe. For små bedrifter, som ofte rammes hardere enn privatpersoner, kan en gjennomgang av rutiner for betaling og fakturagodkjenning være forskjellen på et forsøk og et faktisk tap.
Det er også nyttig å få hjelp til å forstå hvordan du ble eksponert i utgangspunktet. Ofte skyldes det at kontaktinformasjon er kommet på avveie gjennom en tidligere lekkasje, og at annonsene rettes mot deg fordi profilen din passer. En ekspert kan hjelpe deg med å redusere sporene dine på nett og gjøre deg til et mindre attraktivt mål.
Kort oppsummert
Når «dt» og andre kjente avisnavn dukker opp i annonser som lover rask fortjeneste, er skepsis den beste beskyttelsen. Sjekk adressen, kryssjekk saken hos avisen selv, og bruk Finanstilsynets advarselsregister før du gjør noe som helst. Er du usikker på om enheten din er trygg etter et klikk, er det både raskere og billigere å spørre en IT-ekspert enn å håpe på det beste.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke individuell økonomisk eller sikkerhetsmessig rådgivning. Ved mistanke om svindel, kontakt banken din og politiet.
