Helene JensenStadig flere nordmenn møter det samme synet i sosiale medier sommeren 2026: en artikkel som ser ut til å komme fra e24 eller en annen kjent økonomiavis, der en norsk kjendis angivelig avslører en «hemmelig» investeringsplattform med skyhøy avkastning. Overskriften er troverdig, logoen sitter, og sitatet virker ekte. Men hele oppsettet er falskt – en av de raskest voksende svindelformene i landet. Ifølge Finans Norge har såkalte identitetstyveri-svindler, der bedragere utgir seg for kjente personer eller organisasjoner, økt med over 1 400 prosent fra 2024 til 2025.
Denne saken handler ikke om e24s egne artikler, men om hvordan svindlere kaprer troverdigheten til etablerte nyhetsmerker for å lure sparere. En IT-sikkerhetsekspert kan hjelpe deg – og bedriften din – med å gjenkjenne og stoppe forsøkene før pengene forsvinner.
Hvorfor svindlerne kloner nyhetsaviser
Falske investeringsannonser fungerer fordi de låner autoritet. En ukjent nettside som lover 300 prosent avkastning vekker mistanke. Men den samme teksten pakket inn i et oppsett som etterligner en anerkjent økonomiavis, med en kjent TV-profil i bildet, senker forsvaret. Kjendiser som Jon Almaas, Olav Thon og Fredrik Skavlan har alle fått navn og bilde misbrukt i redigerte falske artikler. Komikeren Johan Golden har gått til det skritt å saksøke Facebook for å stanse misbruket av navnet sitt i falske annonser.
Metoden er blitt farligere med kunstig intelligens. Bedragere bruker nå manipulerte kjendisklipp, AI-genererte stemmer og deepfake-videoer av «direktesendte» møter for å gjøre løftene mer overbevisende. Et redigert klipp der en kjent investor «anbefaler» plattformen kan produseres på minutter.
Omfanget er ikke ubetydelig
Tallene forklarer hvorfor problemet vokser. Ifølge Økokrim satt svindlerne igjen med et anslått utbytte på rundt 2,13 milliarder kroner i 2024, opp fra 864 millioner kroner i 2020 – en økning på cirka 150 prosent på fire år. Investeringsbedrageri utpeker seg spesielt: det har det høyeste beregnede gjennomsnittsutbyttet, på nærmere 374 000 kroner per offer.
Mønsteret er nesten alltid det samme. Ofrene garanteres skyhøy avkastning i falske prosjekter knyttet til kryptovaluta, aksjer eller eiendom. Det starter med et lite innskudd som «vokser» på en falsk kontoside, og ender med at offeret overtales til å sette inn stadig større beløp – helt til uttak blir umulig.
Slik avslører du en falsk finansannonse
En IT-sikkerhetsekspert ser etter tekniske spor som de fleste av oss overser i farten. Her er faretegnene som går igjen:
- Sjekk domenet, ikke logoen. En ekte e24-artikkel ligger på e24.no. Falske versjoner bruker adresser som e24-invest.net, nyheter-e24.com eller lange, kryptiske lenker. Hold musepekeren over lenken før du klikker, og les hele adressen.
- Garantert avkastning finnes ikke. Ingen seriøs plattform lover fast, høy gevinst uten risiko. Formuleringer som «risikofritt» og «100 prosent sikkert» er i praksis en bekreftelse på svindel.
- Press og hastverk. Ekte investeringer haster aldri. Krav om at du må handle «i dag» eller at «kun 5 plasser gjenstår» er et manipulasjonsknep.
- Betaling via ukjente apper eller krypto. Blir du bedt om å laste ned en fjernstyringsapp eller overføre til en kryptolommebok, er det stopp.
- Kontakt utenfor plattformen. Blir du kontaktet på WhatsApp eller Telegram av en «rådgiver» etter at du registrerte deg, er det et rødt flagg. Finanstilsynet har blant annet advart mot investeringstilbud markedsført gjennom WhatsApp-grupper.
Hva myndighetene gjør – og hva det betyr for deg
Myndighetene har trappet opp innsatsen i 2026. Forbrukerutvalget, Finanstilsynet og Økokrim sendte i mai 2026 et felles brev til 15 profiler som markedsførte investeringstjenester i sosiale medier. Finanstilsynet fører også et offentlig register over markedsadvarsler mot selskaper og plattformer som opererer ulovlig i Norge.
Før du investerer én krone gjennom en annonse du har sett på nett, bør du sjekke selskapet mot dette registeret. Du finner den oppdaterte listen over advarsler hos Finanstilsynets markedsadvarsler. Står plattformen der – eller mangler den norsk konsesjon – skal du holde deg unna.
Når du bør hente inn en IT-ekspert
For privatpersoner handler mye om årvåkenhet. Men er du usikker på en lenke, en e-post eller en «rådgiver» som har tatt kontakt, kan en IT-sikkerhetsekspert analysere avsenderdomenet, spore hvor lenken faktisk fører, og vurdere om enheten din er kompromittert etter en fjernstyringsøkt.
For bedrifter er innsatsen høyere. Når svindlere misbruker merkevaren eller ansattes navn i falske annonser, kan en ekspert bistå med å dokumentere misbruket, melde det til plattformene, sette opp overvåkning av domener som etterligner virksomheten, og lære opp ansatte i å gjenkjenne forsøkene. Har noen allerede blitt lurt, teller hver time: rask sperring av kontoer og anmeldelse til politiet øker sjansen for å begrense tapet.
Kort oppsummert
Trenden med falske finansannonser som kaprer kjente nyhetsmerker forsvinner ikke med det første – tvert imot gjør AI-verktøy dem mer overbevisende. Den beste beskyttelsen er en kombinasjon av sunn skepsis og teknisk kontroll: sjekk domenet, avvis garantert avkastning, verifiser mot Finanstilsynets register, og hent inn en IT-ekspert når noe skurrer. Har du sett en mistenkelig annonse, kan du lære mer om hvordan phishing og falske tilbud spres, og lese hvordan du kan beskytte sparepengene i et urolig marked.
Denne artikkelen er generell informasjon og utgjør verken finansiell rådgivning eller sikkerhetsrådgivning for din konkrete situasjon. Ved mistanke om svindel bør du kontakte banken din, politiet og en kvalifisert ekspert.
