Ingrid BergFerieloven gir deg 25 virkedager. Riksavtalen kan gi deg mer. Men hva gjelder akkurat for deg — og når avviker de to regelverkene fra hverandre? For hotell- og restaurantansatte som jobber skift og sesong, er svaret sjelden enkelt. Denne sammenligningen avklarer de viktigste forskjellene mellom Ferieloven og Riksavtalen 2026-2028 for ansatte i norsk reiseliv.
Ferieloven: det lovfestede grunnlaget for alle
Ferieloven (1988) gjelder for alle arbeidstakere i Norge, uavhengig av tariffdekning. Den fastsetter minimumsrettighetene som ingen arbeidsgiver kan gå under, uavhengig av bransje eller ansettelsesform. Her er de sentrale elementene:
Antall feriedager: 25 virkedager per år (tilsvarende 4 uker + 1 dag). Lørdag teller som virkedag i ferielovens forstand, men søndag og helligdager teller ikke.
Feriepenger: 10,2 % av feriepengegrunnlaget (all ordinær lønn utbetalt i kalenderåret forut for ferieåret). Arbeidstakere over 60 år: 12,5 % (+ en ekstra ferieuke).
Avvikling: Arbeidstaker har rett til tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september (Ferieloven § 6). Resterende to virkedager kan avvikles etter drøftelse.
Varslingsfrist: Arbeidsgiver plikter å varsle ferietidspunkt senest 2 måneder i forveien (Ferieloven § 6 (2)).
Overføring: Ferie som ikke avvikles i ferieåret kan overføres til neste år — men bare i begrenset omfang og etter skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Riksavtalen: hva legger den til utover Ferieloven?
Riksavtalen 2026-2028 kan gi arbeidstakere i hotell og restaurant bedre rettigheter enn Ferieloven — men kan aldri gi dem dårligere. Prinsippet er at tariffavtalen bygger på lovens minimumsregler og kan utvide dem, men ikke innskrenke dem.
De viktigste måtene Riksavtalen supplerer Ferieloven:
Ekstra feriedag: Mange tariffavtaler i norsk arbeidsliv, inkludert Riksavtalen, gir rett til avtalefestet ekstraferie — normalt 1-2 ekstra virkedager per år utover Ferielovens 25 dager. Dette er forhandlet i tariffoppgjøret og varierer mellom avtalene.
Ferieplanlegging i høysesong: Riksavtalen gir tillitsvalgte en formell rolle i ferieplanleggingen for å sikre at de ansatte får reell ferieavvikling selv i travle perioder. Uten tariffavtalen har arbeidsgiver bred styringsrett.
Feriepenger for deltidsansatte: Riksavtalen presiserer at deltidsansatte har de samme feriepengeprosentsatsene som heltidsansatte — noe Ferieloven allerede fastsetter, men tariffavtalen kan gi ytterligere garantier.
Sykdom under ferie: Ferieloven § 9 gir rett til å utsette ferie ved sykdom (med legeattest). Riksavtalen gjentar og bekrefter dette, og kan gi ytterligere rettigheter ved langtidssykdom i forbindelse med ferieavvikling.
Direkte sammenligning: Ferieloven vs Riksavtalen
| Tema | Ferieloven (minimum) | Riksavtalen (kan gi mer) |
|---|---|---|
| Feriedager | 25 virkedager | 25+ (avtalefestet tillegg) |
| Ekstra ferie over 60 år | 6 virkedager ekstra | Minst det samme |
| Feriepenger under 60 år | 10,2 % | 10,2 % eller mer |
| Feriepenger over 60 år | 12,5 % | Minst 12,5 % |
| Varslingsfrist | Minst 2 måneder | Kan være lengre |
| Rett til sommerferie | 3 uker sammenhengende juni-september | Drøftet med tillitsvalgte |
| Sykdom under ferie | Rett til utsetting (med legeattest) | Bekreftet + evt. tillegg |
| Overføring av ferie | Begrenset, skriftlig avtale | Etter Riksavtalens regler |
| Tillitsvalgtes rolle | Ingen formell rettighet | Formell drøftingsplikt |
Tabellen viser at Riksavtalen aldri gir færre rettigheter enn Ferieloven — men den gir tillitsvalgte og ansatte en sterkere posisjon i ferieplanleggingen enn det loven alene garanterer.
Ferie i høysesong: utfordringen for hotell og restaurant
En 28-årig sommelier i et hotell på vestlandskysten hadde planlagt tre ukers ferie i juli. Arbeidsgiveren ønsket å dele ferien: to uker i juli og én uke i september, med begrunnelse om at hotellet trenger all mulig bemanning i høysesongen. Hvem har rett?
Ferielovens utgangspunkt: Arbeidstaker har rett til tre uker sammenhengende ferie mellom 1. juni og 30. september. Arbeidsgiver kan ikke ensidig dele denne ferien uten at det er hjemmel i tariffavtale eller individuell avtale med arbeidstaker.
Riksavtalens rolle: Riksavtalen kan gi arbeidsgiver noe mer fleksibilitet til å planlegge ferien i bransjer med klare høysesonger, men dette krever drøftelse med tillitsvalgte og kan ikke medføre at arbeidstaker systematisk mister retten til sammenhengende ferie.
Konklusjon for sommelier-eksempelet: Dersom hotellet er bundet av Riksavtalen og tillitsvalgte er involvert i ferieplanleggingen, kan det inngås lokal avtale om å dele ferien — men bare med arbeidstakers reelle samtykke. Et ensidig krav fra arbeidsgiver uten avtale er i strid med Ferieloven § 6 og Riksavtalen.
Se Riksavtalen 2026-2028: komplett dossier for mer om dine rettigheter under avtalen.
Feriepenger ved oppsigelse: hva gjelder?
Dersom arbeidsforholdet avsluttes — enten ved oppsigelse fra arbeidsgiver eller arbeidstakers side — gjelder særregler for feriepenger. Ferieloven § 11 (2) fastsetter at alle opptjente feriepenger skal utbetales ved arbeidsforholdets slutt, senest ved siste lønnsutbetaling.
For ansatte under Riksavtalen gjelder dette fullt ut: arbeidstaker som slutter, har krav på feriepenger tilsvarende 10,2 % (eller høyere etter Riksavtalen) av all lønn opptjent i inneværende kalenderår og foregående år dersom ferien ikke er avviklet.
Å huske: Feriepenger erstatter ikke lønn under avvikling av ferie — de er en separat ytelse. En arbeidstaker som slutter og ikke har avviklet ferien sin, har krav på å enten avvikle ferien i oppsigelsestiden eller motta feriepengene kontant ved fratreden.
Se også informasjon om rettigheter for hotell- og restaurantansatte under Riksavtalen for en bredere oversikt over dine rettigheter.
Juridisk merknad: Informasjonen i denne artikkelen er av generell informativ art og utgjør ikke juridisk rådgivning. Kontakt en arbeidsrettsadvokat for konkret veiledning om din situasjon.
For arbeidsgivere: ferieplikter under Riksavtalen
Arbeidsgivere i hotell og restaurant har en dobbel forpliktelse: de må overholde Ferielovens minimumskrav AND Riksavtalens tilleggskrav. Her er de praktiske implikasjonene:
Ferieplanlegging tidlig: I en bransje med klare høysesonger og lav beredskap for underbemanning, er det avgjørende å starte ferieplanleggingen tidlig — gjerne i november-desember for det kommende ferieåret. Riksavtalen krever at tillitsvalgte er involvert i planleggingen, noe som gjør prosessen mer strukturert enn hva loven alene pålegger.
Registrering av feriedager: Arbeidsgiver plikter å føre register over alle ansattes ferieavvikling gjennom året. Feriedager som ikke avvikles og ikke overføres etter avtale, er tapt — men feriepengene tilhører fortsatt arbeidstakeren og skal utbetales.
Sesongansatte og midlertidige ansatte: For sesongansatte under Riksavtalen beregnes feriepengene av all lønn utbetalt i ansettelsesperioden. Disse utbetales normalt ved sesongavslutning eller ved endelig utbetaling. Sesongansatte kan ikke kreve å avvikle ferie i de første tre månedene av sin ansettelse (Ferieloven § 5 (2)).
Konsekvenser av manglende ferieavvikling: Dersom arbeidsgiver ikke sørger for at ansatte får avviklet ferien sin, er dette et brudd på Ferieloven. Arbeidstakeren beholder retten til ferie og feriepengene. Arbeidstilsynet kan pålegge retting og bøter.
Ferieloven og Riksavtalen under streiken 2026
Under streiken i 2026 oppstår spesielle ferierelaterte problemstillinger. En arbeidstaker som er i streik, kan ikke avvikle lovfestet ferie under streiken — streik og ferie er to separate rettslige tilstander som ikke kan overlappe uten særskilt avtale.
For virksomheter der deler av de ansatte er i streik, fryser ferieplanleggingen for de berørte arbeidstakerne. Arbeidsgiver kan ikke tvinge streikende arbeidstakere til å avvikle ferie for å unngå å betale streikestøtte. Slike forsøk ville vært i strid med Arbeidstvistloven og Ferieloven.
Etter at streiken er avsluttet, gjelder de ordinære feriereglene igjen: arbeidstakere som har krav på ferie men ikke fått avviklet den på grunn av streiken, bevarer retten til ferieavvikling i det resterende ferieåret.
Oppsummering: Riksavtalen er et supplement til Ferieloven som primært styrker arbeidstakers posisjon i ferieforhandlingene og gir tillitsvalgte en formell rolle i planleggingen. For ansatte i hotell og restaurant er det avgjørende å kjenne begge regelverk — slik at man kan hevde sine rettigheter fullt ut, uavhengig av sesong, stillingsprosent eller ansettelsesform.
Fem ting du bør vite om ferie under Riksavtalen 2026-2028
- Riksavtalen kan aldri gi deg færre feriedager enn Ferieloven — den kan bare gi deg mer.
- Nattarbeid og helgevakter påvirker ikke ferieretten: alle ansatte har krav på 25 virkedagers ferie uavhengig av arbeidstidsmønster.
- Feriepenger beregnes av all lønn, inkludert tillegg for natt, helg og helligdager — noe som kan gi høyere feriepengegrunnlag for skiftarbeidere enn for dagarbeidere på samme grunnlønn.
- Tillitsvalgte har en formell rolle i ferieplanlegging under Riksavtalen — bruk denne retten aktivt dersom ferien din systematisk kolliderer med høysesong.
- Sykdom avbryter ferien: blir du 100 % arbeidsufør under ferien, kan du kreve utsatt ferie med legeattest — dette gjelder etter Ferieloven § 9 og bekreftes av Riksavtalen.
