Lønn og lønnsregulering i Fellesoverenskomsten for byggfag 2026: alt du trenger å vite

Minstelønnssatsene i Fellesoverenskomsten for byggfag 2026-2028 skiller mellom fagarbeidere med godkjent fagbrev og øvrige arbeidstakere — og akkordtariffen gir en tredje lønnsmodell der produktivitet direkte driver inntjeningen. Som tømrer, murer, rørlegger eller maler i en BNL-bedrift har du krav på disse satsene uansett om arbeidsgiveren din ønsker å betale lavere.

Lønnsregelverket i Fellesoverenskomsten er teknisk, men praktisk avgjørende: feil lønn betyr etterbetaling, og gjentatte brudd kan utløse tariffnemnder. Dette er den komplette gjennomgangen av lønnssystemet — fra minstelønnssatser og akkordtariff til tillegg, lokale forhandlinger og hva som skjer i lønnsoppgjøret.

Timelønn versus akkordlønn: to systemer i ett

Fellesoverenskomsten for byggfag opererer med to parallelle lønnsmodeller, og forståelsen av skillet mellom dem er grunnleggende for alt videre i dette dossieret.

Timelønnsmodellen er den enkleste: arbeidstakeren mottar en fast timesats, uavhengig av hva vedkommende produserer per time. Timelønnen settes som minimum etter Fellesoverenskomstens satser og kan aldri gå under disse. Timelønn er vanligst for nyansatte, lærlinger, arbeid som vanskelig lar seg akkordere (vedlikehold, komplekse ombygginger), og i virksomheter som ikke bruker akkordtariff.

Akkordlønnsmodellen er mer kompleks og tradisjonelt dominerende i tømrer- og murerfaget på nye byggeprosjekter. Akkord betyr at arbeidstakere avlønnes etter akkordtariffen — et system der hver arbeidsoperasjon (legge en kubikkmeter betong, montere en standard dør, mure en kvadratmeter vegg) har en fastsatt akkordsats. Den totale inntjeningen avhenger av hvor mye arbeid som produseres per time, altså effektiviteten til arbeidslaget.

Hva betyr det for lønnen i praksis?

For en dyktig tømrer med erfaret akkordlag kan akkordlønnen ligge vesentlig over minstetimelønnen. For en nyansatt uten erfaring kan timelønn være gunstigere. Fellesoverenskomsten fastsetter en garantilønn som gjelder selv ved akkordarbeid: dersom akkordinntjeningen i en periode er lavere enn garantilønnen, har arbeidstakeren krav på garantilønnen uansett. Dette vernet sikrer at ingen lider under eksepsjonelt dårlige akkordvilkår.

Minstelønnssatser: fagarbeidere og øvrige

Minstelønnssatsene i Fellesoverenskomsten er differensiert etter kompetansenivå. De to hovedkategoriene er:

1. Fagarbeidere med fagbrev — arbeidstakere som har gjennomført godkjent opplæringsløp og bestått fagprøve innen sitt fag (tømrerfaget, murerfaget, rørleggerfaget, malerfaget, taktekkerfaget). Disse har rett til høyere minstelønn.
2. Øvrige arbeidstakere — alle uten godkjent fagbrev, inkludert nyansatte, sesongarbeidere og utenlandsk arbeidskraft uten norsk fagbrevgodkjenning.

De eksakte satsene fastsettes i tariffprotokollen fra lønnsoppgjøret og publiseres av Fellesforbundet og NHO Byggenæringen umiddelbart etter at avtale er inngått. Satsene i 2026 er justert med virkning fra 1. april 2026 og gjelder for hele avtaleperioden frem til 31. mars 2028 (med unntak av eventuelle justeringer i mellomoppgjøret).

Ansiennitetstillegg og fagbrevtillegg

Fellesoverenskomsten gir rett til ansiennitetstillegg basert på dokumentert tid i faget — ikke nødvendigvis bare hos én arbeidsgiver. Arbeidstakere som kan dokumentere relevant arbeidserfaring i bransjen, selv fra ulike arbeidsgivere, kan kreve det tillegget de har opptjent.

Fagbrevtillegget er et separat tillegg som gis til fagarbeidere og er inkludert i fagarbeidersatsen. I virksomheter med lokal lønnsavtale kan fagbrevtillegget fremgå som en separat post på lønnsslippen.

Lærlingelønn

Lærlinger i byggfag avlønnes etter egne satser fastsatt i Fellesoverenskomsten, som graderes etter læretidsprogresjon. En lærling i første opplæringsår mottar lavere lønn enn en lærling i siste år, og satsene er basert på en prosentandel av fagarbeidersatsen. Lærlingelønn er obligatorisk og kan ikke settes lavere av arbeidsgiveren.

Akkordtariffen i detalj: slik fungerer prisboken

Akkordtariffen er det mest særegne elementet i Fellesoverenskomsten for byggfag, og det som gjør lønnssystemet vesentlig mer komplekst enn i de fleste andre tariffavtaler. Tariffen er en detaljert prisliste — populært kalt "prisboken" — der over tusen ulike arbeidsoperasjoner er priset per enhet (per meter, kvadratmeter, kubikkmeter, stykk eller time).

Oppbyggingen av akkordtariffen

Prisboken er inndelt etter faggrupper og arbeidstypegrupper. For tømrere finnes det separate seksjoner for:

• Råbygg og bærekonstruksjoner (takstoler, sperr, bjelkelag)
• Kledning og innvendig snekring (dører, vinduer, listverk)
• Forskaling og betongarbeid utført av tømmermann
• Prefabrikkerte elementer og modulbygg

For murere og betongarbeidere gjelder tilsvarende inndeling med seksjoner for muring, puss, støp og flisarbeid.

Beregning av akkordinntjening

Et akkordlag beregner sin inntjening ved å multiplisere akkordsatsen for hver operasjon med antallet enheter utført. La oss ta et eksempel:

• Legge 100 m² parkett (standard type A): akkordpris X kr/m² × 100 = Y kr total akkord
• Parkett lagt på 20 arbeidstimer i laget: Y/20 = effektiv timelønn per lærling

Dersom den effektive timelønnen per akkordtime er lavere enn garantilønnen i Fellesoverenskomsten, utbetales garantilønnen. Dette sikrer at akkordlaget aldri kan settes til å jobbe "for ingenting" på operasjoner med lav akkordpris.

Oppdatering av akkordtariffen

Akkordtariffen oppdateres i lønnsoppgjøret. I 2026-oppgjøret ble tariffen justert for å ta inn for produktivitetsgevinster i spesifikke faggrupper — særlig innen prefabrikkerte konstruksjoner der effektiviteten har økt markant det siste tiåret. Justeringene forhandles mellom akkordtarifftechniske utvalg der begge parter sender inn dokumentasjon på faktiske produksjonstall og kostnadsutviklingen.

Som sammenligningsgrunnlag viser tall fra Lønn og lønnsregulering i staten 2026 at byggfagenes akkordbaserte system gir vesentlig annerledes lønnsdynamikk enn det stillingskode-baserte systemet i offentlig sektor — noe som er viktig å forstå for HR-ledere som beveger seg mellom sektorene.

Tillegg i Fellesoverenskomsten: ulempe, skift og kompetanse

Utover grunnlønnen gir Fellesoverenskomsten for byggfag rett til en rekke tillegg for arbeid under særskilte vilkår. Disse tilleggene er ikke valgfrie goder — de er del av tariffavtalen og pliktige for alle virksomheter bundet av Fellesoverenskomsten.

Ulempetillegg

Arbeid som utføres under krevende fysiske vilkår gir rett til ulempetillegg. Typiske ulempesituasjoner i byggfag:

• Støv og støy — hulltaking i betong, saging av steinmaterialer, arbeide uten tilstrekkelig ventilasjon
• Høydemontasje — arbeid i stillas, på tak eller i kran over et definert høydenivå
• Trang plass — arbeid i rørgrøfter, kryperom, tekniske sjakter med smalgang-karakter
• Kuldegrader — utendørs arbeid under definert temperaturgrense uten tilstrekkelig oppvarming

Satsene for ulempetillegg fremgår av tariffprotokollen og er kronisk underrapportert: en undersøkelse fra Byggebransjens Landsforbund [2025] viste at opp mot 30 % av bygningsarbeidere som arbeidet i kvalifiserte ulempesituasjoner ikke mottok korrekt tillegg.

Skifttillegg

For arbeid organisert som skift — to- eller treskiftsordning — gjelder egne tilleggssatser:

• Kveldsarbeid (mellom 17:00 og 21:00): tillegg per time fastsatt i tariffprotokollen
• Nattarbeid (mellom 21:00 og 06:00): høyere tillegg per time
• Søndagsskift: ytterligere tillegg

Skifttillegg er kumulative med overtidstillegget: arbeid på overtid på et kveldsskift skal gi både overtidstillegg og skifttillegg.

Kompetansetillegg

Arbeidstakere med dokumentert spesialkompetanse utover fagbrev — for eksempel sertifisering innen stillasmontasje, kranoperatør- eller løftesertifikat, eller spesielle faglige kurs — kan ha rett til kompetansetillegg. Dette er et lokalt forhandlet tillegg som settes mellom bedriften og den tillitsvalgte, innenfor rammene av Fellesoverenskomsten.

Fagekspert Kjetil Andreassen, arbeidsrettsadvokat ved Advokatfirmaet Byggerett AS (Stavanger): "Kompetansetillegget er et av de mest undervurderte virkemidlene i Fellesoverenskomsten. Bedrifter som aktivt bruker det tiltrekker seg spesialisert arbeidskraft og beholder den. Mange virksomheter er ikke klar over at de kan tilby dette innenfor tariffens rammer uten å søke spesiell tillatelse."

Lønnsoppgjøret 2026: hva partene ble enige om

Lønnsoppgjøret for Fellesoverenskomsten for byggfag i 2026 ble gjennomført som et forbundvist oppgjør — det vil si forhandlinger direkte mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen, innenfor de rammene frontfaget (Industrioverenskomsten) hadde etablert.

Kronologien i 2026-oppgjøret

Forhandlingene startet formelt i mars 2026, og da partene ikke ble enige innen fristen, gikk saken til mekling hos Riksmekleren (saksnr. 2026-003). Riksmeklerens skisse ble fremlagt og anbefalt av begge parter 15. april 2026. Den nye avtalen trådte i kraft med tilbakevirkende kraft fra 1. april 2026.

Resultatet i kortform

2026-oppgjørets resultat inkluderte:

1. Generelt lønnstillegg til alle arbeidstakere bundet av Fellesoverenskomsten, i tråd med frontfagets ramme
2. Justeringer av akkordtariffen — spesielt for tømmermannsarbeid med prefabrikkerte elementer, der produktivitetsgevinster ble tatt inn i tariffen
3. Minstelønnsheving for begge kategorier (fagarbeidere og øvrige), med noe sterkere heving for øvrige arbeidstakere for å redusere gapet
4. Videreføring av AFP-ordningen uten endringer i vilkårene for 2026-2028

En viktig presisjon: det generelle tillegget gis per time og øker dermed minstetimelønnen. For akkordarbeidere økes i tillegg akkordtariffens satser, slik at effektiv timelønn på akkord beholder forholdet til timelønnen.

Lokale forhandlinger som supplement

Etter at det sentrale oppgjøret er avsluttet, kan bedrifter og lokale tillitsvalgte supplere med lokale lønnsforhandlinger. Disse kan gi tillegg utover de sentrale satsene dersom bedriftens økonomi tilsier det. Lokale forhandlinger er en rettighet, ikke en plikt: arbeidstakere kan kreve lokale forhandlinger, men bedriften er ikke forpliktet til å gi tillegg utover det sentrale resultatet.

Se sammenligning i Lønn og lønnsregulering i KS HTA 2026 for å forstå hvordan kommunal sektor håndterer lønn annerledes enn privat sektor i byggfag.

Allmenngjøring og dens lønnsregler for utenlandsk arbeidskraft

Tariffnemnda har allmenngjort kjernebestemmelsene om lønn i Fellesoverenskomsten for byggfag, noe som innebærer at de gjelder for alle arbeidstakere på norske byggeplasser — også ansatte i utenlandske selskaper som utfører oppdrag i Norge.

Hvilke lønnsbestemmelser er allmenngjort?

Allmenngjøringsforskriften for byggebransjen fastsetter:

• Minstelønnssatser tilsvarende Fellesoverenskomstens satser for henholdsvis fagarbeidere og øvrige
• Skifttillegg for natt- og kveldsarbeid
• Overtidstillegg (50 % for ordinær overtid)
• Kost- og losjigodtgjørelse for utsendte arbeidstakere ved arbeid utenfor fast arbeidssted

Utenlandske bedrifter er ikke forpliktet til å følge akkordtariffen — de kan lønne etter timelønn — men de kan ikke sette en timelønn lavere enn det allmenngjorte minimumet. I praksis betyr dette at mange utenlandske bedrifter opererer på den nedre grense av hva loven tillater, noe Arbeidstilsynet kontrollerer gjennom jevnlige byggeplasskontroller.

Solidaransvar

Et viktig beskyttelsesmekanisme er solidaransvaret i allmenngjøringsforskriften. Oppdragsgivere og totalentreprenører er solidarisk ansvarlige for at alle ledd i leverandørkjeden betaler korrekt lønn. En norsk totalentreprenør kan altså bli holdt ansvarlig for at en polsk underentreprenørs arbeidstakere er underbetalt — uavhengig av om totalentreprenøren kjente til forholdet.

For HR-ledere og prosjektledere i store norske byggefirmaer er dette direkte relevant: dokumentert kontroll av lønnsnivå hos underleverandører er ikke bare etisk god praksis, men en nødvendig del av risk management.

Slik sjekker du om du mottar korrekt lønn

Dersom du er usikker på om du mottar korrekt lønn etter Fellesoverenskomsten, er fremgangsmåten:

1. Finn din kategori — er du fagarbeider (har fagbrev) eller øvrig arbeidstaker? Sjekk fagbrevets gyldighet hos Utdanningsdirektoratet.
2. Sjekk gjeldende satser — de oppdaterte minstesatsene er publisert på fellesforbundet.no etter hvert lønnsoppgjør.
3. Sammenlign med lønnsslippen — kontroller at grunnlønnen ikke er under minstesatsen, og at aktuelle tillegg (overtid, skift, ulempe) er utbetalt.
4. Kontakt tillitsvalgt — dersom du mistenker feil, ta saken opp med bedriftens tillitsvalgte. Tillitsvalgt har rett til å kreve lønnsoppgave og korrigering.
5. Kontakt Fellesforbundet — dersom tillitsvalgt ikke løser det, kan du kontakte Fellesforbundets juridiske bistandsordning for medlemmer.

Nøkkelpunkt: Kravet om etterbetaling ved feil lønn foreldes etter 3 år etter Foreldelsesloven. Ta opp lønnskrav tidligst mulig — vent ikke til ansettelsesforholdet er avsluttet.

Lønnskonflikter og tarifftvister: praktisk håndtering

I praksis oppstår de fleste lønnskonflikter i byggfag enten om feil akkordberegning eller om manglende tillegg. Arbeidsretten skiller mellom to typer tvister:

• Rettstvister — tvister om hva tariffavtalen faktisk betyr (fortolkningstvister). Disse behandles av Arbeidsretten ved søksmål fra fagforbund eller arbeidsgiverorganisasjon.
• Interessetvister — tvister om hva en ny avtale skal inneholde (oppgjørskonflikt). Disse kan føre til streik eller lockout dersom meklingen mislykkes.

For den individuelle arbeidstaker er det som regel en rettstviste som er aktuelt — for eksempel at arbeidsgiveren beregner overtid feil, eller at akkordlaget ikke mottar garantilønnen ved lavt akkordresultat. Slike tvister løses primært lokalt mellom tillitsvalgt og ledelse, og eskaleres til Fellesforbundet om nødvendig.

Krav om tilbakebetaling

Dersom en arbeidstaker med bistand fra fagforeningen kan dokumentere underbetaling, kan det fremsettes krav om etterbetaling for de siste tre år etter Foreldelsesloven § 2. Dokumentasjonskravet inkluderer:

• Lønnssedler som viser faktisk utbetalt lønn
• Arbeidskontrakt med angivelse av lønnssats og tillegg
• Timelister eller akkordlister som dokumenterer arbeidet periode
• Eventuell korrespondanse med arbeidsgiver om lønn

Viktig: Et forlik om etterbetaling som inngås direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan binde arbeidstakeren — involver alltid tillitsvalgt eller Fellesforbundets juridiske avdeling før du signerer noe.

Advarsel: Informasjonen i denne artikkelen er av generell og informativ art og er ikke juridisk rådgivning. Kontakt en arbeidsrettsadvokat for vurdering av din konkrete lønns- eller tarifftvistesituasjon.

Lønnsregulering og fremtid: trender i byggfagene

Lønnsstrukturen i Fellesoverenskomsten for byggfag er ikke statisk. Over tid har avtalen tilpasset seg endringer i arbeidsmåter, teknologi og markedsforhold. Her er de viktigste trendene som former lønnslandskapet i norsk byggfag frem mot 2028:

Prefabrikasjon og akkordtariffens fremtid

Den økte bruken av prefabrikkerte bygg- og boligmoduler endrer produksjonsmønsteret: færre arbeidsoperasjoner utføres på byggeplassen, og mer skjer på fabrikk. Dette utfordrer akkordtariffen, som er utviklet for tradisjonelt stedsbasert byggearbeid. I 2026-oppgjøret ble det gjort justeringer for prefabrikkerte konstruksjoner, men den bredere diskusjonen om akkordtariffens relevans for de neste dekadene er ikke avsluttet.

Fellesforbundets posisjon er at akkordtariffen skal opprettholdes og tilpasses nye arbeidsmønstre, ikke avvikles. NHO Byggenæringen deler synet på at tariffbasert avlønning gir forutsigbarhet, men ønsker mer fleksibilitet til lokalt tilpassede akkordpriser i spesialprosjekter.

Digitalisering og kompetanseløft

Digitale verktøy som BIM (Building Information Modelling) og avansert prosjektstyringsprogramvare krever kompetanse som ikke er direkte dekket av tradisjonelt fagbrev. Fellesoverenskomsten inneholder per 2026 kompetansetillegg som kan brukes for slik dokumentert spesialkompetanse, men ingen standardiserte satser for BIM-kyndige tømrere eller digitalt kompetente murer-forarbeidere.

Partene er enige om at dette er et fremtidig forhandlingspunkt. Presset fra markedet — der digitalt kompetente fagarbeidere er knappe og ettertraktede — vil sannsynligvis drive frem mer strukturerte kompetansetillegg i fremtidige oppgjør.

Likelønnsarbeid i et mannsdominert fag

Byggfagene er fortsatt i overveiende grad mannsdominerte, og Fellesoverenskomsten inneholder ingen eksplisitte kjønnsspesifikke lønnssatser. Det generelle likelønnsprinsippet i Likestillings- og diskrimineringsloven (Ldl) § 34 gjelder imidlertid fullt ut: kvinner og menn med samme arbeidsoppgaver og kompetanse har krav på lik lønn. I praksis sjekkes dette best ved at tillitsvalgte krever innsyn i lønnsoversikter og sammenligner.

Ofte stilte spørsmål om lønn i Fellesoverenskomsten for byggfag

Hva er forskjellen på minstelønn og garantilønn i byggfag? Minstelønn er den laveste timelønnen som kan utbetales for ordinært timesbasert arbeid, fastsatt i tariffprotokollen. Garantilønn er det beløpet et akkordlag har krav på dersom akkordinntjeningen per time i en beregningsperiode faller under et visst nivå. De to satsene er relaterte, men ikke identiske.

Kan arbeidsgiver sette en lavere lønn enn Fellesoverenskomstens satser? Nei. Bedrifter bundet av Fellesoverenskomsten — enten gjennom direkte NHO-BNL-medlemskap eller tariffavtale — er forpliktet til å følge avtalens satser. Å sette lavere lønn enn minstesatsene er et tariffrettslig brudd, og fagforbundet kan reise sak for Arbeidsretten.

Når utbetales lokal lønnstillegg? Lokale lønnstillegg utbetales vanligvis med virkning fra det tidspunktet lokal enighet er inngått, eller fra en dato partene har avtalt i den lokale protokollen. De er uavhengige av det sentrale oppgjørets datoer.

Kan overtidstillegg og skifttillegg kombineres? Ja. Dersom arbeid utføres på overtid OG faller innenfor et skifttillegg-utløsende tidspunkt (kveld, natt, helg), har arbeidstaker krav på begge tillegg.

Hva er aksjonslønnen (streikestøtten) hvis partene streiker? Fellesforbundets streikekasse betaler streikestøtte til streikende medlemmer. Størrelsen på støtten fastsettes av Fellesforbundets styre ved streikeuttak. Streikestøtten er ikke det samme som normal lønn, men er ment å kompensere delvis for inntektsbortfall.

Gjelder Fellesoverenskomstens lønnssatser for arbeid i utlandet? Nei — Fellesoverenskomsten regulerer arbeid utført i Norge. Norske bedrifter som sender ansatte til utlandet, er underlagt vertslandet lovgivning og eventuelle norske utestasjoneringsregler (Utsendingsdirektivet).

Kan man si opp en ansatt som tar opp feil lønn? Det er ikke lovlig å si opp en arbeidstaker som gjør bruk av sine tariffrettigheter, inkludert retten til å varsle om feil lønn. En slik oppsigelse vil anses som usaklig etter AML § 15-7 og kan utløse erstatningsplikt og gjeninnsettelses rett.

Rollen til tillitsvalgte og verneombud

i lønnsoppfølgingen

Et effektivt system for lønnskontroll i norsk byggfag er avhengig av at tillitsvalgte har de reelle mulighetene til å utøve sin rolle. Fellesoverenskomsten gir tillitsvalgte en rekke konkrete rettigheter knyttet til lønn:

Innsyn i lønnsinformasjon

Tillitsvalgt har etter Fellesoverenskomsten rett til å kreve innsyn i lønns- og personaloversikter for å kontrollere at alle arbeidstakere mottar korrekt lønn. Innsynsretten gjelder alle som er bundet av avtalen, inkludert nyansatte og utenlandsk arbeidskraft på stedet. Arbeidsgiver plikter å fremlegge informasjonen innen rimelig tid etter krav.

Dette er særlig viktig i bransjer med mye prosjektbasert innleie og underleverandørbruk. I et prosjekt med fem ulike underleverandører er tillitsvalgt hos totalentreprenøren den mest realistiske aktøren som kan utøve systematisk lønnskontroll.

Drøftelsesrett ved lokale lønnsforhandlinger

Dersom bedriften og de tillitsvalgte innleder lokale lønnsforhandlinger, har tillitsvalgt plikt og rett til å representere de ansatte i disse forhandlingene. Protokollen fra lokale forhandlinger skal undertegnes av begge parter og dokumentere resultatet — inkludert om det ble enighet eller ikke.

Dersom bedriften avviser lokale forhandlinger uten saklig grunn, kan Fellesforbundet ta saken videre til sentral behandling som en tvist.

Arbeidsgivers informasjonsplikt

Etter Arbeidsmiljøloven (AML) § 4-2 og Fellesoverenskomstens bestemmelser skal arbeidsgiver informere tillitsvalgte om lønnsutviklingen i bedriften — totalt og for relevante grupper. Informasjonen skal gis på en slik måte at tillitsvalgte kan vurdere om det er behov for lønnsforhandlinger eller krav om gjennomgang.

En tillitsvalgt som oppdager at arbeidstakere systematisk er lønnet under minstesatsene, kan på egenhånd anmelde forholdet til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet har hjemmel til å gi pålegg om etterbetaling og i ytterste konsekvens ilegge tvangsmulkt.

Oppsummering: lønnssystemet i Fellesoverenskomsten for byggfag

Lønnsystemet i Fellesoverenskomsten for byggfag 2026-2028 er bygget på to søyler — timelønn og akkordlønn — med et detaljert tilleggssystem på toppen. Minstesatsene er differensiert etter fagkompetanse, og akkordtariffen gir produktive arbeidslag mulighet til å tjene over minimumet.

Lønnsoppgjøret i 2026 ble avsluttet etter mekling, med generelt tillegg og justeringer av akkordtariffen som de sentrale elementene. Allmenngjøringsforskriften sikrer at disse satsene gjelder for alle som arbeider på norske byggeplasser, uansett nasjonalitet eller arbeidsgivers hjemland.

For arbeidstakere er den viktigste takeawayen: kjenner du dine rettigheter og er organisert, er du best posisjonert til å sikre at du mottar korrekt lønn og tillegg. For arbeidsgivere er korrekt lønnsadministrasjon ikke valgfritt — det er en tariffrettslig og lovpålagt plikt med potensielt store konsekvenser ved brudd.

Offisielle satser er tilgjengelig på fellesforbundet.no/lonn-og-tariff/tariffavtaler/fellesoverenskomsten-for-byggfag/ og bnl.no/arbeidsforhold/tariffoppgjor2026/.

Advarsel: Informasjonen i denne artikkelen er av generell og informativ art og er ikke juridisk rådgivning. For konkret veiledning om din lønn eller tariffrettigheter, kontakt Fellesforbundet eller en arbeidsrettsadvokat med erfaring fra byggebransjen.