Silje HansenTV 2-dokumentaren «Bak glansbildene» hadde premiere 14. september 2026 og satte norsk influenserbransje under kritisk lys. Da Cristian Brennhovd i Dagbladet den 21. september fortalte at han «lite visste» at hans intervju ville bli del av en stor kritisk dokumentarserie — og karakteriserte programmet som «en heksejakt» — satte det i gang en viktig debatt. Hva har du egentlig krav på av informasjon når en journalist ber om å snakke med deg, og hva kan du gjøre dersom du føler deg urettferdig fremstilt på TV eller i media?
Svaret gjelder ikke bare kjente influensere. Det gjelder deg som bedriftseier, fagperson eller privatperson som noen gang vil bli kontaktet av pressen.
«Bak glansbildene»: Dokumentaren som deler meningene
Den tre-episodige serien er produsert av TV 2 Play og laget av journalist Line Haus og hennes redaksjon over nesten ett år. Serien undersøker tre norske influensere — Isabel Raad, Cristian Brennhovd og Sara Emilie Tandberg — med søkelys på blant annet markedsføring av utenlandske pengespilltjenester og kosmetiske inngrep rettet mot norske forbrukere.
Brennhovd fortalte Dagbladet at han trodde intervjuet primært handlet om kasinoreklamene hans, og at han skulle få fortelle sin side av saken. Han oppdaget først seriens egentlige omfang da han så kampanjemateriell på sosiale medier — dager før episoden gikk på lufta.
TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække tilbakeviser dette bestemt. Formålet var, ifølge henne, «krystallklart fra første stund», og redaksjonen har skriftlig og muntlig dokumentasjon på at Brennhovd ble informert om at samtalen inngikk i et større TV 2 Play-prosjekt om influensere og regulatoriske saker. Hun understreker at journalistikkarbeidet i serien var «grundig, kritisk og profesjonelt».
Fakta-striden mellom Brennhovd og TV 2 er det i prinsippet Pressens Faglige Utvalg (PFU) som kan ta stilling til. Men uansett utfall belyser saken noe enhver bør kjenne til: hvilke konkrete plikter journalister har overfor dem de intervjuer.
Det presseetiske regelverket: Hva journalister er forpliktet til
Den norske pressen regulerer seg selv gjennom Vær Varsom-plakaten, etikk-regelverket til Norsk Presseforbund. Plakaten har vært i bruk siden 1936 og inneholder en rekke punkter som direkte beskytter intervjuobjekter.
§ 3.3 — Klargjøring av formål: Journalister skal gjøre det klart hva slags prosjekt de jobber med, og i hvilken sammenheng uttalelser og materiale vil bli brukt. En kilde har rett til å vite hva slags sak hun eller han bidrar til — ikke bare temaet, men konteksten.
§ 4.14 — Retten til samtidig imøtegåelse: Dette er kanskje det viktigste punktet for dem som omtales negativt. Dersom et oppslag retter sterke beskyldninger mot en navngitt person, skal vedkommende gis muligheten til å kommentere disse før publisering. Retten til svar gjelder konkrete faktapåstander — ikke redaksjonens vurderinger.
§ 3.7 — Bruk av sitater: Journalister skal ikke bruke uttalelser i en annen sammenheng enn det de var ment for, og skal ikke fordreie kildens mening.
Det er PFU som håndhever disse reglene. Utvalget behandler klager gratis og er tilgjengelig for alle som mener seg dårlig behandlet av en norsk redaksjon. En sak kan være klagebehandlet på under fire måneder.
Se også: TV 2 «Bak glansbildene» og pressefrihetsdebatten: dine rettigheter
Dine handlingsalternativer etter publisering
Hvis du har vært omtalt i media på en måte du mener er i strid med Vær Varsom-plakaten, finnes det tre klare veier fremover.
PFU-klage er det vanligste og mest tilgjengelige alternativet. Det er gratis, krever ingen advokat, og du sender inn klagen skriftlig med dokumentasjon på hva du mener er presseetiske brudd. PFU fatter vedtak om redaksjonen har brutt eller overholdt god presseskikk. Et «felt»-vedtak forplikter mediet til å publisere vedtaket i sin helhet — noe som kan ha stor verdi for ditt omdømme selv om det ikke gir erstatning. Ifølge Norsk Presseforbund blir rundt halvparten av klager som tas til full behandling, funnet å innebære brudd.
Tilsvar (rett til svar) er en lovfestet rettighet etter medieansvarsloven § 9. Du kan kreve at redaksjonen publiserer en kortfattet imøtegåelse dersom du mener deg urettferdig behandlet i et faktisk spørsmål. Mediet har plikt til å publisere dette uten unødvendig opphold — som regel innen noen få uker.
Sivilt søksmål for ærekrenkelse er den tyngste og kostbareste veien. For å nå frem må du bevise at det publiserte var faktisk uriktig, egnet til å skade ditt omdømme, og at redaksjonen handlet uten tilstrekkelig aktsomhet. Terskelen er høy, og en rettssak kan koste mange hundre tusen kroner. Rådfør deg alltid med en medieadvokat før du vurderer dette.
Se også: Kontrakter og rettigheter på TV: hva Farmen-deltakere lærte om arbeidsrett
Hvis du var intervjuobjektet: et tenkt eksempel fra virkeligheten
La oss si at du driver et lite digitalt markedsføringsbyrå. En journalist ringer og presenterer seg som interessert i en generell kommentar om sosiale medier og annonsering. Du stiller opp til en ti minutters telefonsamtale, snakker om bransjetrender, og tror dette er bakgrunnsmateriale til en informativ sak om markedsføringsbransjen.
Tre uker senere publiseres en kritisk artikkelserie der du — ved fullt navn — er fremstilt som et eksempel på aktører som driver grensesøkende reklame mot unge brukere. Ingenting av det du sa er direkte sitert feil, men sammenhengen er radikalt forskjellig fra det du trodde du deltok i.
Hva gjelder for deg konkret?
- Ble du informert om at artikkelen handlet om tvilsom reklamepraksis mot unge? → Hvis nei, kan dette utgjøre brudd på Vær Varsom § 3.3.
- Fikk du mulighet til å kommentere de spesifikke beskyldningene før publisering? → Hvis nei, er dette det vanligste grunnlaget for PFU-klager om faktapåstander, og det utgjør et potensielt brudd på § 4.14.
- Ble artikkelen publisert 1. september 2026? → Da har du klagefrist til 1. desember 2026 — tre måneder fra publiseringsdato. Etter det er klagen som regel bortfalt.
- Ønsker du tilsvar i stedet for, eller i tillegg til, PFU-klage? → Send kravet skriftlig innen to uker etter publisering. Jo raskere du reagerer, desto sterkere posisjon har du overfor redaksjonen.
I praksis betyr dette: dokumentér alt umiddelbart, noter publiseringsdato, og kontakt en advokat med mediefaglig kompetanse så fort som mulig. Tidsfrister løper fra publisering — ikke fra det tidspunktet du oppdager artikkelen.
Hva bør du gjøre nå?
Uansett om du er influenser eller eier et håndverksfirma, gjelder de samme presseetiske reglene. Her er det mest praktiske du kan gjøre:
Før et intervju:
- Spør alltid hvilken sak journalisten jobber med, og i hvilken sammenheng dine uttalelser vil bli brukt.
- Be om å få vite hvilke tema intervjuet vil dekke — særlig dersom det handler om din forretningsvirksomhet.
- Avklar om uttalelsen din er til bruk i ett oppslag eller del av et større prosjekt.
Etter publisering:
- Ta skjermbilde av artikkelen umiddelbart og noter eksakt publiseringsdato.
- Vurder krav om tilsvar innen to uker — dette er det raskeste virkemiddelet.
- Lever PFU-klage innen tre måneder hvis du mener det foreligger brudd på god presseskikk.
- Konsulter en advokat med erfaring innen medierett dersom du vurderer ærekrenkelsessøksmål.
«Bak glansbildene»-debatten vil sannsynligvis ende med at begge parter påstår de har rett — og det er nettopp da en uavhengig faglig vurdering fra PFU gir størst verdi. For private aktører uten ressursene til en mediekampanje i motgjengen er presseetikk-klageordningen den mest effektive tilgjengelige beskyttelsen.
Merk: Denne artikkelen gir generell informasjon om norsk presseetikk og medieregler, og er ikke juridisk rådgivning. Kontakt en advokat for en vurdering av din konkrete situasjon.
Trenger du en advokat med kompetanse innen medierett eller omdømmevern? På Expert Zoom finner du kvalifiserte advokater som kan vurdere din sak.
