Andreas MoenOnsdag 7. oktober 2026 bekreftet Telemark fylkeskommune at tidligere fylkesordfører Sven Tore Løkslid (Ap) hadde fått innvilget tre måneders ettergodtgjørelse etter at han fratrådte stillingen i august. Vedtaket vekket interesse langt utover Telemark-grensene: for hva har egentlig folkevalgte krav på når de forlater et verv midt i perioden — og spiller avgangsgrunnen noen rolle?
Spørsmålet alle stiller: har han rett på det?
Det korte svaret er: ja — hvis vilkårene i kommuneloven er oppfylt. Det er ikke omstendighetene rundt avgangen, men de formelle betingelsene, som avgjør retten til ettergodtgjørelse. Saken illustrerer en ordning de fleste velgere kjenner lite til, selv om den gjelder folkevalgte på alle nivåer — fra kommunestyrerepresentanter i fulltidsstilling til fylkespolitikere.
Hva er ettergodtgjørelse, og hvem får det?
Ettergodtgjørelse er en lovfestet overgangsordning for folkevalgte i heltidsstilling. Den er hjemlet i kommuneloven § 8-14, og gir ordførere, varaordførere, fylkesordførere og andre heltids folkevalgte rett til å søke om videre lønn i inntil tre måneder etter at de fratrer vervet.
Formålet er praktisk: politikere som i årevis har viet seg til offentlige verv kan ha svekket kontakt med ordinært arbeidsliv. Ettergodtgjørelsen er ment som en buffer — tid til å søke ny jobb, avslutte pågående prosjekter eller ta nødvendig omskolering.
Tre vilkår må typisk være oppfylt:
1. Fulltidsverv. Du må ha hatt en heltidsstilling som folkevalgt. Deltidsverv og rene tillitsvalgte uten lønn faller utenfor ordningen.
2. Minimum tjenestetid. De fleste kommuners interne reglementer krever minst ett år i vervet. Kortere perioder gir som regel ikke rett til ytelsen.
3. Ingen umiddelbar ny inntekt. Begynner du i lønnet arbeid fra første dag etter fratreden, faller retten til ettergodtgjørelse bort. Du har plikt til å melde fra umiddelbart ved ny ansettelse.
Ytelsen er ikke automatisk — den utløses ikke bare fordi du slutter. Du må søke, og kommunestyret eller fylkestinget behandler søknaden. Det er altså folkets valgte representanter, ikke administrasjonen, som tar avgjørelsen. Saksbehandlingstiden varierer fra noen dager til noen uker avhengig av kommunen.
Kan en skandale frata deg retten?
Spørsmålet som Løkslid-saken setter på spissen: påvirker avgangsgrunnen retten til ettergodtgjørelse?
Svaret etter gjeldende norsk rett er klart — nei.
Kommuneloven stiller i dag ingen krav til årsaken bak avgangen. Retten utløses av de formelle vilkårene — stilling, tjenestetid og manglende umiddelbar ny inntekt — ikke av omstendighetene. Det betyr at en folkevalgt som fratrer etter valgnederlag, helsemessige problemer, personlige skandaler eller politisk press i utgangspunktet har de samme rettighetene som én som slutter frivillig på toppen av karrieren.
Dette er omdiskutert. Kommunal- og distriktsdepartementet har signalisert at loven kan klargjøres, og en politisk debatt pågår om hvorvidt kommunene bør gis adgang til å knytte habilitetsbrudd eller annen kritikkverdig adferd til bortfall av ytelsen. Per oktober 2026 er loven ikke endret.
I Telemark-saken bekreftet ny fylkesordfører Terje Riis-Johansen overfor Telemarksavisa at «både kravene i kommuneloven og fylkeskommunens egne lønnsreglement er oppfylt» — et sitat som understreker at vedtaket fulgte prosedyrene til punkt og prikke, uavhengig av de politiske omstendighetene rundt avgangen.
Hva er habilitetsbrudd, og hva er konsekvensene?
Løkslid-saken dreier seg i stor grad om habilitetsreglene i kommuneloven og forvaltningsloven. Habilitetsproblemer oppstår når en folkevalgt har personlige eller økonomiske interesser i en sak de deltar i behandlingen av — og ikke opplyser om dette.
I dette tilfellet gjaldt det et uoppgitt personlig forhold til en partikollegaorganisasjon innad i fylkesutvalget. Det offentlige ble kjent med forholdet i begynnelsen av august 2026, og Løkslid søkte om å fratre vervet kort tid etterpå. Telemarksavisa og iNyheter rapporterte om saken fortløpende gjennom sommeren og høsten.
Konsekvensene av et habilitetsbrudd kan inkludere:
- Ugyldiggjøring av vedtak der den inhabile deltok i behandlingen
- Politisk press om fratreden
- Reputasjonsskade og offentlig omdømmekrise
- I alvorlige tilfeller: strafferettslig ansvar etter straffeloven § 171 om tjenestefeil
Det siste er sjelden aktuelt ved rene habilitetsovertramp uten vinnings hensikt. Men det er nettopp her tidlig juridisk bistand kan utgjøre en forskjell — en advokat kan vurdere om det foreligger reelle habilitetsutfordringer, og hva konsekvensene kan bli.
Konkret scenario: 275 000 kroner og ny jobb i desember
For å gjøre dette konkret: hva betyr tre måneders ettergodtgjørelse i kroner og øre for en fylkesordfører?
En fylkesordfører i Telemark hadde i 2026 en årslønn på anslagsvis 1,1 millioner kroner, i tråd med KS-tariffens satser for toppledere i fylkeskommunen. Tre måneder ettergodtgjørelse utgjør da:
- Brutto: ca. 275 000 kroner
- Netto (etter ca. 38 % marginalskatt): ca. 170 000 kroner
Slik er om-og-hvis-logikken:
Hvis du er fylkesordfører med årslønn 1,1 mill. kr og fratrer i august 2026, søker innen kommunens frist (typisk to til fire uker), og ikke begynner i ny lønnet stilling — da kan du ha rett på ca. 275 000 kr brutto i overgangsytelse, uavhengig av avgangsgrunnen.
Begynner du i ny stilling i desember — som Løkslid ifølge iNyheter gjør som økonomisjef i Kviteseid — opphører ettergodtgjørelsen fra første arbeidsdag. Perioden mellom august og desember tilsvarer i underkant av fire måneder, men ytelsen er begrenset til tre måneder, og avsluttes ved tiltredelsen.
Praktisk konsekvens: den samlede netto utbetalingen i dette scenariet er om lag 160 000–170 000 kroner — tilsvarende ca. 2,5 måneder netto lønn. Ikke ubetydelig, men heller ikke urimelig sett opp mot overgangsstønad-nivåene i privat sektor.
Hva kan gå galt — tre vanlige feller
Ettergodtgjørelse er en rettighet, men den kan bortfalle hvis du ikke er nøye med fristene og pliktene:
Søknadsfrist oversittet. De fleste kommuner har en intern frist på to til fire uker etter fratreden. Oversitter du fristen, kan retten gå endelig tapt — kommunen er ikke forpliktet til å behandle for sent innkomne søknader, og loven setter ikke en nasjonal minimumsfrist.
Ny inntekt ikke meldt fra. Fra første dag i ny lønnet stilling opphører ytelsen. Bistillinger med godtgjørelse, styreverv og freelance-oppdrag av noe omfang kan også utløse bortfall. Mangler du kunnskap om hva som teller som «inntekt» i denne sammenheng, kan du risikere å måtte betale tilbake.
Feil grunnlag. Viser det seg at du ikke oppfylte vilkårene da søknaden ble innvilget, kan kommunen kreve beløpet tilbakebetalt — med renter og eventuelt forsinkelsesgebyr.
En advokat med erfaring i kommunalrett kan gjennomgå søknaden din på forhånd og redusere risikoen for disse feilene betraktelig. Les også om rettigheter for ansatte ved oppsigelse og stillingsvern i offentlig sektor.
Hvem bør kontakte advokat?
Habilitetsregler, ettergodtgjørelse og kommunal forvaltningsrett er fagfelt med store lokale variasjoner. Kommuner og fylkeskommuner har ulike reglementer, og praksis kan avvike betraktelig.
Du bør vurdere å kontakte advokat i disse situasjonene:
- Du er usikker på om du oppfyller vilkårene — særlig ved kortere tjenestetid eller delvis frikjøpt stilling kombinert med ordinær ansettelse
- Du mistenker at omstendighetene rundt avgangen kan ha juridiske konsekvenser — habilitetsbrudd, varslersaker eller omdømmehensyn
- Du er i konflikt med kommunen om vedtaket, enten om innvilgelse, størrelse eller tilbakebetalingskrav
Arbeidstakere har egne rettigheter ved streik og kollektive forhandlinger som er regulert i annen lovgivning — men for folkevalgte er kommuneloven det sentrale regelverket.
ExpertZoom kobler deg med kvalifiserte advokater spesialisert i forvaltningsrett og kommunalrett. En innledende samtale kan avklare om du har rettigheter du ikke visste om — og hva du eventuelt risikerer i din konkrete situasjon.
Juridisk ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er ment som generell informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Kontakt en kvalifisert advokat for råd tilpasset din konkrete situasjon.
