Silje HansenStatsbudsjettet for 2027 ble lagt frem for Stortinget onsdag 7. oktober 2026 av finansminister Jens Stoltenberg. Blant de mest konkrete endringene for hundretusener av nordmenn er en ny regel om sykepenger til mottakere av uføretrygd — en endring som trer i kraft allerede 1. januar 2027, og som kan gi deg betydelig lavere utbetaling hvis du blir syk i løpet av neste år.
Hva endrer seg fra 1. januar 2027
I forslaget til statsbudsjettet 2027 presenterer regjeringen en endring i lov om folketrygd: retten til sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger, opplæringspenger og omsorgspenger fra trygden begrenses for dem som allerede mottar uføretrygd. Den nye beregningsregelen tar utgangspunkt i den «fastsatte inntekten etter uførhet» — altså den inntekten NAV anerkjenner at du har kapasitet til å tjene — i stedet for den faktiske lønnen du mottar fra arbeidsgiveren din.
Bakgrunnen er en annen endring som ble innført 1. oktober 2026: fribeløpet for uføretrygdede ble hevet fra 0,4 til 1 ganger grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet i 2026 er 124 028 kroner, så fribeløpet gikk opp fra ca. 49 600 til 124 028 kroner. Hensikten var å gjøre det mer attraktivt for uføretrygdede å jobbe. Men uten en tilpasning av sykepengereglene ville en person enkelt kunne motta dobbel kompensasjon for samme tapte arbeidsinntekt — noe regjeringen nå vil forhindre.
Høringsfristen for forslaget gikk ut 2. oktober 2026, og endringen er foreslått gjennomført fra nyttår. Ifølge regjeringen.no er formålet å «sikre at trygden bare kompenserer inntektstap ved sykdom én gang».
Hvem rammes — og hvor mange det gjelder
Rundt 370 000 nordmenn mottok uføretrygd ved inngangen til 2026, ifølge NAV-statistikk. Av disse jobber anslagsvis 55 000–60 000 i en redusert stilling ved siden av trygden — den gruppen som nå direkte berøres av den nye beregningsregelen.
For dem som ikke kombinerer uføretrygd og arbeid, er endringen i praksis uten betydning: du mottar allerede full kompensasjon gjennom uføretrygden din og har ikke rett til sykepenger utover arbeidsgiverperioden. Men for deg som nettopp har benyttet det utvidede fribeløpet til å ta opp en deltidsjobb eller øke stillingsprosenten, kan konsekvensen av å bli syk fra nyttår være merkbar.
Den overordnede rammen for statsbudsjettet 2027 er stram: reell underliggende utgiftsvekst fra 2026 til 2027 er beregnet til 0,2 prosent, og oljepengebruken øker med 4,9 milliarder kroner (tilsvarende 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland). Lønnsveksten er anslått til 4 prosent og prisveksten til 2,7 prosent — hvilket betyr at svekket realkjøpekraft gjør ethvert tap i trygdeutbetalinger ekstra merkbart i 2027.
Slik virker den nye regelen i praksis
Den tekniske endringen handler om hva sykepengegrunnlaget beregnes ut fra. I dag beregnes sykepenger for en person på uføretrygd ut fra den faktiske arbeidsinntekten vedkommende har tjent de siste tolv månedene. Etter 1. januar 2027 vil beregningsgrunnlaget for sykepengene fra NAV (etter arbeidsgiverperioden på 16 dager) i stedet begrenses av den «fastsatte inntekten etter uførheten» — den inntektsevnen NAV brukte da uføregraden ble fastsatt.
Konkret betyr det: hvis NAV fastsatte at du kan jobbe 40 prosent og din fastsatte inntekt tilsvarer 260 000 kroner i full stilling, er din fastsatte inntekt etter uførhet 104 000 kroner per år. Dersom du i mellomtiden har økt stillingen til 50 prosent og tjener 325 000 kroner i full stilling (dvs. 162 500 kr), vil sykepengene fra NAV likevel beregnes ut fra de 104 000 kronene — ikke de 162 500 du faktisk tjener.
Hva skjer med Karis sykepenger i 2027 — et konkret eksempel
Ta tilfellet med Kari, 45 år fra Stavanger. Hun mottar 60 prosent uføretrygd og jobber i en 40 prosent stilling med en årslønn tilsvarende 280 000 kroner (full stilling). Hennes fastsatte inntekt etter uførhet ble satt til 100 000 kroner per år da uførevedtaket ble fattet i 2022.
I januar 2027 blir Kari sykmeldt i tre måneder med en rygglidelse.
Slik ser regnestykket ut under de to regelverene:
Gammel regel (tom. 31. desember 2026): Sykepengegrunnlag = faktisk inntekt i stilling = 280 000 kr × 40 % = 112 000 kr/år → månedlig sykepenger fra NAV etter arbeidsgiverperioden: ca. 9 333 kr/mnd → tre måneder = 28 000 kroner.
Ny regel (fra 1. januar 2027): Sykepengegrunnlag = fastsatt inntekt etter uførhet = 100 000 kr/år → månedlig sykepenger fra NAV: ca. 8 333 kr/mnd → tre måneder = 25 000 kroner.
Differansen for Kari er 3 000 kroner totalt i dette eksempelet — men øker jo høyere lønnen er og jo lengre sykefraværet varer. Dersom Kari i stedet hadde tatt opp en 50 prosent stilling med lønn på 350 000 kr (full stilling) og ble syk i seks måneder, ville tapet under det nye regelverket kunne nærme seg 20 000–30 000 kroner sammenlignet med det gamle.
Konklusjon for Kari: Hvis hun ikke har fått oppdatert sin fastsatte inntekt hos NAV etter at hun økte stillingsprosenten sin, risikerer hun å motta sykepenger beregnet ut fra en mye lavere inntekt enn den hun faktisk tjener. Det er her juridisk rådgivning kan utgjøre en reell forskjell.
Når bør du kontakte en advokat med trygdekompetanse?
Endringer i trygderettigheter er notorisk vanskelige å forstå uten juridisk bakgrunn. En advokat med erfaring fra trygderett kan hjelpe deg med å:
Kontrollere at fastsatt inntekt er korrekt. Mange har fått fastsatt uføregrad på et tidspunkt der inntektsgrunnlaget var lavere enn i dag. Et krav om revurdering av fastsatt inntekt hos NAV kan gi høyere sykepengegrunnlag — og dermed høyere utbetaling ved sykdom. Feilvurderinger av fastsatt inntekt er et av de vanligste klagepunktene i trygdesaker.
Klage på NAVs vedtak. Dersom du mener at NAV har beregnet sykepengene feil under det nye regelverket, har du rett til å klage innen seks uker etter vedtaksdatoen. En advokat kan sikre at klagen din er riktig begrunnet i loven.
Vurdere søknad om revurdering av uføregrad. Hvis den fastsatte inntekten din ikke lenger gjenspeiler hva du faktisk kan tjene, kan det være grunnlag for å be NAV revurdere uføregrad og fastsatt inntekt. En slik søknad krever dokumentasjon og kunnskap om hvordan NAV veier medisinsk og arbeidsrettslig informasjon.
Les også: Helsereformen 2026: hva endrer seg for norske pasienter?
En viktig detalj mange overser: advokatkostnader til trygderettslige saker kan i mange tilfeller dekkes av fri rettshjelp, særlig for personer med lav inntekt. Satsgrensen for fri rettshjelp i trygdesaker ble hevet fra og med 2026 og gjelder nå enkeltpersoner med bruttoinntekt under 350 000 kroner per år. Det betyr at svært mange uføretrygdede har rett til gratis advokathjelp ved klage på NAV-vedtak — uten egenandel.
Hva du bør gjøre nå — før nyttår
Fristen for å forberede seg er knapp. Her er de viktigste stegene:
Be NAV om innsyn i din fastsatte inntekt etter uførhet. Sjekk at dette beløpet stemmer overens med den stillingsprosenten og lønnen du har i dag. Du finner informasjonen i Ditt NAV på nav.no.
Vurder om du bør søke om revurdering. Dersom din faktiske inntekt er vesentlig høyere enn fastsatt inntekt, kan en revurdering øke det fremtidige sykepengegrunnlaget ditt.
Snakk med en trygderettsadvokat. Særlig dersom du allerede er i et sykefravær eller har en kronisk tilstand som gjør sykefravær sannsynlig, er det verdt en konsultasjon.
Dokumenter inntektsøkninger. Dersom du nylig har økt stillingsprosenten din — noe mange gjorde etter at fribeløpet økte 1. oktober 2026 — bør du sikre deg dokumentasjon på den nye inntekten din.
Merk: Denne artikkelen er informativ og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Trygderettslige spørsmål bør vurderes av en kvalifisert advokat.
