Maria LundRegjeringen la 12. mai 2026 frem det reviderte nasjonalbudsjettet for 2026, en justering av budsjettet som ble vedtatt i Stortinget i desember 2025. Blant de mest konkrete endringene for nordmenn med sparepenger og investeringer er nye regler for verdipapirfond og fondskonto. Disse endringene har som mål å unngå dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre vilkår i konkurransen med utenlandske tilbud.
Men hva betyr dette i praksis for deg som norsk fondssparer? Og når bør du oppsøke en rådgiver for å tilpasse din investeringsstrategi til de nye reglene?
Hva endres i verdipapirfondsbeskatningen?
Det reviderte budsjettet for 2026 inneholder et sett med nye skatteregler rettet mot norske verdipapirfond og fondskonto:
Fritak fra ordinær selskapsskatt: Norske verdipapirfond fritas fra ordinær beskatning på aksje- og renteinntekter innad i fondet. Dette er en viktig endring som gir norske fond mer like vilkår sammenlignet med mange utenlandske fondskonstruksjoner som opererer i Norge.
Flat beskatning på utbytte: I stedet innføres det en flat beskatning på 1 prosent av mottatte utbytter for fondene. Denne satsen er ment å balansere fritaket fra ordinær selskapsskatt.
Forbedrede vilkår for fondskonto: Fondskontoen, som er populær blant norske sparere for langsiktig sparing med fleksibel sammensetning, vil ifølge budsjettforslaget få mer forutsigbare skattebetingelser.
Ifølge Finansdepartementets nøkkeltall for det reviderte budsjettet for 2026 er formålet med disse endringene å «unngå dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre vilkår», i tråd med internasjonale standarder. Du kan lese mer om endringene på regjeringen.no.
Bakgrunnen for de nye fondsreglene
Norske verdipapirfond har over tid hatt en skattemessig ulempe sammenlignet med enkelte utenlandske fondsstrukturer som opererer i det norske markedet. Problemet har vært et element av dobbeltbeskatning der fondet betaler skatt på inntekter, og andelseierne igjen skatter av avkastningen ved realisering.
Det reviderte budsjettet for 2026 retter opp i dette ved å innføre et system der fondene slipper den ordinære selskapsbeskatningen, men betaler en lavere flat avgift på mottatt utbytte. Resultatet skal i teorien bli mer konkurransedyktige norske fond og bedre nettoretur for andelseierne.
Finansnæringen har over tid arbeidet aktivt for disse endringene. Banker og fondsforvaltere har argumentert for at ulike skattebetingelser mellom norske og utenlandske fond har vridd konkurransen i disfavør av norske produkter. Endringene i det reviderte budsjettet er et svar på disse innspillene.
Hvem berøres av endringene?
Endringene i fondsskattereglene berører i første rekke:
Norske fondssparere med aksje- eller kombinasjonsfond: De som sparer i norske verdipapirfond gjennom bank, forsikringsselskap eller direkte hos fondsforvalter, vil merke at skattevilkårene for fondene forbedres, noe som potensielt gir bedre netteavkastning over tid.
Eiere av fondskonto: Fondskonto er et populært spareverktøy for de som ønsker fleksibiliteten til å bytte mellom ulike fond uten å realisere gevinster for hvert bytte. Forbedrede skattevilkår her kan gjøre denne spareformen enda mer attraktiv.
Bedrifter og enkeltpersonforetak: Virksomheter som plasserer overskuddskapital i verdipapirfond påvirkes også av de nye reglene. Det er viktig at bedriftseiere konsulterer en regnskapsfører eller finansrådgiver for å forstå nøyaktig hvilke konsekvenser det reviderte budsjettet har for deres situasjon.
Formuesskattendringene i det reviderte budsjettet
Det reviderte budsjettet inneholder også justeringer i formuesskatten som vil merkes av nordmenn med høy formue:
Kommunal formuesskatt: Satsen justeres fra 0,525 prosent til 0,35 prosent.
Statlig formuesskatt: Satsen heves fra 0,475 prosent til 0,65 prosent for formue mellom grunnfradraget og 21,5 millioner kroner.
I sum betyr dette at den samlede formuesskattebelastningen for mange vil bli omtrent den samme, men fordelingen mellom stat og kommune endrer seg. For de med formue over 21,5 millioner kroner gjelder andre regler og satser.
Disse endringene kan ha stor betydning for deg med eiendom, aksjer og andre formuesobjekter, og det er en god anledning til å gjennomgå om din skatteplanlegging er optimal i lys av de nye reglene.
Hva bør du gjøre nå?
Det reviderte nasjonalbudsjettet presenterer endringer som vil tre i kraft i løpet av 2026. Noen tiltak gjelder allerede fra fremleggelsesdatoen, mens andre vil kreve behandling i Stortinget. Her er konkrete steg:
Gå gjennom din fondsportefølje. Snakk med din bankrådgiver eller en uavhengig finansrådgiver om hvilke fond du eier, og om endringene i fondsskattereglene påvirker den optimale sammensetningen av din portefølje.
Vurder fondskonto. Dersom du ikke allerede bruker fondskonto og har en langsiktig investeringshorisont, kan de forbedrede vilkårene gjøre det verdt å vurdere denne spareformen nå.
Sjekk formuesskatteeffekten. Dersom du er i en posisjon der formuesskatt er relevant, bør du ta kontakt med en finansrådgiver eller skatterådgiver som kan beregne nøyaktig hva de justerte satsene betyr for din situasjon i 2026.
Lignende råd om å beskytte investeringene sine ved politiske og finansielle endringer ble drøftet i forbindelse med advarsler fra finanseksperter, og prinsippene gjelder like fullt ved endringer i det norske skattesystemet.
Det reviderte nasjonalbudsjettet for 2026 er et komplekst dokument med mange bevegelige deler. For de fleste nordmenn er det klokt å ikke endre investeringsstrategien basert på overskrifter alene, men å søke råd fra en kvalifisert formuesrådgiver som kan vurdere helheten i din konkrete situasjon.
Artikkelen inneholder generell informasjon og erstatter ikke profesjonell finansiell eller juridisk rådgivning.
