Maria SørensenPrinsesse Astrid, fru Ferner, begraves i dag, 23. september 2026, fra Ris kirke i Oslo. Gravferden finner sted klokken 13.00 og sendes direkte på NRK. Bare fire uker tidligere sovnet Kong Harald V stille inn på Rikshospitalet, 89 år gammel, etter en kamp mot hemolytisk anemi og en bakteriell blodinfeksjon. To kongelige tap i løpet av én sommer har fått mange nordmenn til å stille seg et urolig, men viktig spørsmål: Vet noen hva jeg ønsker – dersom jeg en dag ikke lenger kan si det selv?
Det kongelige sorgåret: To tap på under fem uker
Kong Harald V hadde vært syk i lengre tid da han ble innlagt på Rikshospitalet 17. august 2026. Diagnosen var hemolytisk anemi – en alvorlig blodsykdom der de røde blodlegemene brytes ned raskere enn kroppen klarer å produsere nye. I tillegg utviklet han en bakteriell blodinfeksjon som svekket en allerede sårbar 89-åring betraktelig. Kongens helse ble gradvis og alvorlig forverret i løpet av de neste dagene. Den 28. august 2026 kl. 06.35 sovnet Kong Harald V stille inn, etter 35 år på den norske tronen.
Fire uker etter kongens bortgang samles kongefamilien igjen. Prinsesse Astrid, fru Ferner, var 83 år gammel og den siste gjenlevende søsken av Kong Harald. Gravferden i Ris kirke er åpen for publikum – dørene åpner 11.45, og kirkens kapasitet er 650 personer. Kong Haakon, dronning Mette-Marit, kronprinsesse Ingrid Alexandra, dronning Sonja og Sveriges kronprinsesse Victoria er alle til stede, ifølge kongehuset.
For mange nordmenn treffer disse hendelsene nær. Ikke bare som nasjonale begivenheter, men som personlige påminnelser: alvorlig sykdom og død er noe som rammer oss alle – og vi forbereder oss sjelden godt nok på forhånd. Det er ikke morbid å planlegge. Det er omsorg.
Hvem vet hva du ønsker – og hvem har rett til å bestemme?
I Norge koordinerer fastlegen din helsehjelpen din, inkludert i kritiske faser av alvorlig sykdom. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 slår fast at du som pasient har rett til å nekte livsforlengende behandling, og at dine ønsker skal tillegges vekt selv om du ikke lenger er i stand til å uttrykke dem.
Du kan nedfelle dine ønsker i et livstestament – et skriftlig dokument der du beskriver hva slags behandling du vil eller ikke vil ha dersom du er alvorlig syk og ikke i stand til å ta beslutninger selv. Helsedirektoratet understreker at et livstestament kan gi helsepersonell viktig veiledning. Men dokumentet alene er ikke nok: behandlende lege har plikt til å vurdere om dine nedskrevne ønsker er relevante for den konkrete situasjonen du befinner deg i, og om du kan ha endret mening.
Det betyr at samtalen med legen din er minst like viktig som selve dokumentet. Og det er her de fleste nordmenn svikter: de fleste har aldri hatt denne samtalen. Mange antar at ektefellen eller barna vet hva de ville ønsket. I praksis er det sjelden tilfellet – og uenighet i familien i en krisesituasjon kan legge et enormt press på pårørende som allerede er i sorg.
Den ene samtalen de fleste utsetter
Helsefaglige eksperter omtaler denne samtalen – om behandlingsønsker i livets sluttfase – som en av de viktigste og mest underprioriterte i norsk helsetjeneste. Temaet er ikke forbeholdt de som er alvorlig syke. Tvert imot anbefaler Helsedirektoratets veiledere at samtalen tas i god tid, mens pasienten er frisk nok til å reflektere over sine verdier.
Det finnes tre konkrete spørsmål din fastlege trenger svar på:
Hvem er din nærmeste pårørende? Dette er personen som vil bli kontaktet og spurt om råd dersom du ikke kan svare selv. Det er ikke alltid åpenbart, og det bør stå oppdatert i journalen din. En fastlege kan hjelpe deg å vurdere om du i tillegg bør opprette en fremtidsfullmakt – en juridisk avtale som gir en du stoler på, fullmakt til å ta avgjørelser på dine vegne.
Hva er dine verdier ved alvorlig sykdom? Du trenger ikke svare på alle medisinske detaljer. Det handler om det grunnleggende: Er livskvalitet viktigere enn levetid for deg? Ønsker du å unngå intensiv behandling dersom prognosen er dårlig? Vil du helst få tilbringe livets siste fase hjemme, ikke på sykehus?
Finnes det spesielle diagnoser eller tilstander legen bør kjenne til? Mange pasienter med kroniske sykdommer har aldri diskutert med fastlegen sin hvordan sykdommen kan utvikle seg, og hva de ønsker dersom den forverres. Det gjør det vanskeligere for legen å handle på dine vegne når det trengs.
En samtale der disse tre spørsmålene besvares og journalføres, tar mellom 20 og 30 minutter. Du kan bestille en ordinær konsultasjon og si at du ønsker å snakke om behandlingsønsker.
Hva skjer om du ikke har avklart ønskene dine?
Se for deg dette scenariet – en situasjon fastleger på norske sykehus møter jevnlig:
En 74 år gammel kvinne fra Trondheim – vi kaller henne Marit – rammes av et alvorlig hjerneslag en søndag morgen. Ambulansen er raskt på stedet. Hun er bevisstløs ved ankomst til St. Olavs Hospital. Legene må raskt avgjøre: Skal det igangsettes full intensivbehandling, inkludert respirator og sondeernæring?
Marit har ingen journalnotater om behandlingsønsker. Hennes voksne datter ringer fra Stavanger, sønnen er på vei fra Bergen. De er uenige: datteren sier moren alltid sa hun «ikke ville ligge i en maskin». Sønnen vil «gjøre alt som er mulig for henne». Fastlegen kjenner ikke til Marits ønsker.
Ifølge norsk lov er det den behandlende legens ansvar å ta en medisinsk og etisk forsvarlig beslutning – men uten kjennskap til pasientens verdier er det en avgjørelse i et vakuum. Prosessen kan ta timer. Familieuenigheten kan etterlate sår som varer i årevis.
Hadde Marit hatt én samtale med fastlegen sin og fått journalført at hun ønsket lindrende behandling fremfor livsforlengende tiltak i en slik situasjon, ville legen hatt et klart grunnlag å handle ut fra. Datteren ville sluppet belastningen med å ta valget alene. Sønnen ville forstått at avgjørelsen ikke var familiens, men morens.
Én samtale. Én linje i journalen. Én avgjørelse tatt mens du er frisk nok til å ta den. Det er det som utgjør forskjellen.
Tre steg du kan ta denne uken
Kong Haralds bortgang og prinsesse Astrids gravferd i dag er en påminnelse om at livet er begrenset – og at de vi elsker trenger å vite hva vi ønsker. Her er tre konkrete steg:
1. Ring fastlegen din og be om time. Be spesifikt om å diskutere behandlingsønsker og livstestament. Det er fullt mulig innenfor rammen av en vanlig konsultasjon, og mange fastleger setter pris på at pasienter tar initiativet.
2. Skriv ned dine verdier på forhånd. Det er enklere enn du tror. Fokuser ikke på medisinske detaljer, men på hva som er viktig for deg i livet: hva livskvalitet betyr for deg, hva du frykter, hvem du stoler på. Ta med arket til legen.
3. Snakk med familien din. Fortell dem hva du har diskutert med legen og hva du ønsker. Det er en av de mest omsorgsfulle tingene du kan gjøre for dem – og det fritar dem fra å stå i en umulig situasjon alene.
Helsedirektoratets retningslinjer for behandlingsavklaringer i livets sluttfase understreker at dette er et faglig, etisk og menneskelig ansvar – men det starter alltid med én samtale.
Vil du snakke med en lege om behandlingsønsker og dine rettigheter som pasient? På ExpertZoom finner du erfarne helsefaglige eksperter som kan hjelpe deg og din familie med å avklare og dokumentere ønskene dine.
Denne artikkelen er informativ og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk alltid med kvalifisert helsepersonell om din konkrete situasjon.
