Petter Thoresen coacher Storhamar ved 64: hva kroppen tåler i en livstid med ishockey

Petter Thoresen, 64 år gammel, trener fortsatt Storhamar Hockey og er aktuell som en av norsk ishockeys store profiler under årets VM ishockey 2026. Thoresen — far til de profesjonelle spillerne Patrick og Steffen Thoresen — er et levende eksempel på hva lang tilknytning til kontaktidrett kan bety for kroppen. Hva sier helsefagfolk om det?

En legende på benken — og hva det krever

Petter Thoresen har viet store deler av livet sitt til ishockey, først som spiller på toppnivå og nå som trener for Storhamar Hockey siden 2022. Han er en av de lengst aktive idrettspersonlighetene i norsk hockey-historikk. Mens VM ishockey 2026 er i gang og Norge kjemper om plasseringer i toppdivisjonen, er Thoresen-navnet igjen aktuelt i norsk idrettsoffentlighet.

Men hva betyr tiår i og rundt en kontaktsport for kropp og helse — og hva kan vi lære av profiler som Thoresen om langsiktig idrettshelse?

Ishockeys belastninger: hva kroppen absorberer

Ishockey er blant de mest fysisk krevende kontaktidrettene. Spillere og trenere som tilbringer et liv i sporten eksponeres for en rekke helseutfordringer:

• Hjernerystelser og hodeskader: NHL-forskning viser at profesjonelle spillere i gjennomsnitt opplever 1–2 konsussjoner per karriere. Gjentatte hodeskader er knyttet til langtidsrisiko for kognitiv svikt.
• Leddsmerter og slitasje: Knær, ankler og skulder er særlig utsatte etter år med høy belastning på is
• Muskel- og seneskader: Rask akselerasjon og blokkering gir karakteristiske skademønstre
• Kardiovaskulær belastning: Høyintensiv intervallaktivitet over mange år kan påvirke hjertet på ulike måter

For trenere som Thoresen, som selv har vært gjennom en hel spillerkarrière, sitter disse skadene i kroppen. Legene kaller det «akkumulert skadebelastning» — en sum av alle de dagene kroppen ble presset.

Forebygging: nøkkelen til lang aktiv karriere

Hva har veteraner som Thoresen sannsynligvis gjort riktig for å holde seg aktive så lenge? Idrettsmedisinere peker på noen nøkkelstrategier:

Regelmessig medisinsk oppfølging: Veteranutøvere bør gjennomgå jevnlige helsekontroller, inkludert hjertescreening, kognitive tester og vurdering av leddhelse. Tidlig oppdagelse av slitasjeskader gir langt bedre prognoser enn behandling på et sent stadium.

Tilpasset trening: Eldre idrettspersonligheter bytter gjerne fra høyintensiv boksing mot styrketrening og mobilitetstrening. For kropper som har vært gjennom kontaktidrett, er vedlikehold av muskelmasse og leddbevegelse avgjørende.

Ernæring og restitusjon: Proteininntak, antiinflammatorisk kosthold og tilstrekkelig søvn er dokumentert viktig for å redusere kronisk betennelse — en av de vanligste senskadene etter kontaktidrettskarriere.

Ifølge Helsenorge.no anbefales regelmessig fysisk aktivitet for alle aldersgrupper, men med tilpasning etter alder og tidligere skadehistorikk. For eks-idrettsutøvere er dette rådet særlig relevant.

Langtidseffekter av ishockey — hva forskningen viser

En rekke studier de siste ti årene har undersøkt langtidseffektene for profesjonelle ishockeyspillere etter endt karriere. Funnene er nyanserte:

Positiv side: Veteraner fra toppidrett viser generelt bedre kardiovaskulær helse, større muskelmasse og høyere benmineraltetthet enn jevnaldrende uten idrettsbakgrunn. Treningen gjennom karrieren gir en «helsereserve».

Utfordringer: Gjentatte kontakttraumer, spesielt hodeskader, er et alvorlig tema. Chronic Traumatic Encephalopathy (CTE) — en degenerativ hjernesykdom — har blitt funnet hos tidligere NHL-spillere i obduksjonsstudier. Norsk forskning på samme problemstilling er fremdeles begrenset, men bevisstheten øker i miljøet.

For norske spillere og trenere er dette en pågående diskusjon. Norges Ishockeyforbund har implementert strengere concussion-protokoller de siste fem årene, men langtidsoppfølging av veteraner er fortsatt et underprioritert felt.

Hva skiller de som holder seg aktive?

Idrettsmedisinere som følger veteran-utøvere peker på noen felles trekk hos dem som holder seg aktive og friske inn i 60-årene:

• Lyttet til kroppen: Sluttet med høyrisiko-aktiviteter når signalene kom, ikke etter at skaden hadde inntruffet
• Profesjonell helsestøtte: Regelmessig kontakt med leger, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer
• Mental helse: Bearbeidet kariéreovergang fra spiller til trener — en overgang som psykologer vet kan være tøff
• Sosialt nettverk: Opprettholdt nære relasjoner utenfor idretten, noe som beskytter mot isolasjon etter aktiv karriere

Les om en annen norsk idrettsstjernes milepæl og hva det krever: Alexander Sørloth når 100-kampsmilepælen og hva toppfotballen lærer oss.

Råd fra helsefaglig hold til aktive veteraner

Er du selv en tidligere idrettsutøver eller jobber innenfor en fysisk krevende bransje? Disse rådene fra helseeksperter er relevante:

1. Gjennomfør en helsesjekk: Spesielt hjertesjekk (EKG, ekko), kognitiv screening og leddhelsevurdering etter 50 år
2. Ikke ignorer vedvarende smerter: Kronisk smerte fra gamle skader er behandlingsbar — men bare om du søker hjelp
3. Tilpass aktivitetsnivå: Mål er ikke å trene like hardt som i 20-årsalderen, men å opprettholde funksjon og livskvalitet
4. Psykisk helse etter overgang: Overgangen fra aktiv utøver til annen rolle kan utløse identitetstap. En psykolog med idrettsbakgrunn kan hjelpe.
5. Kosthold: Antiinflammatorisk kosthold rik på omega-3, grønnsaker og fullkorn kan dempe kronisk betennelse

Petter Thoresens fortsatte engasjement i norsk ishockey i 2026 er et positivt tegn — men det er også en påminnelse om at veteraner i kontaktidrett fortjener god oppfølging. Trenger du en idrettslege, fysioterapeut eller helsefaglig rådgiver som kjenner idrettsmedisin? På ExpertZoom finner du eksperter som kan hjelpe deg med den videre veien.

Merk: Denne artikkelen er for generell informasjon og erstatter ikke råd fra helsefaglig personell. Oppsøk lege eller spesialist for individuell vurdering.