Peter Phillips og Harriet Sperlings bryllup: hva norske gjengifte må vite om ektepakt

Lørdag 6. juni 2026 giftet Peter Phillips, dronning Elizabeths eldste barnebarn, seg med Harriet Sperling i All Saints Church i Kemble, Cotswolds. Bryllupet markerer det første kirkelige gjengiftet mellom to skilte personer i den moderne kongelige historien — og reiser umiddelbart spørsmål norske par i samme situasjon stiller daglig.

Begge brudefolk har vært gift før. Peter Phillips var gift med Autumn Kelly fra 2008 til skilsmissen i 2021, og har to døtre fra det ekteskapet. Harriet Sperling var gift med fitnessinstruktøren Antonio St John Sperling i syv år og har ett barn. Med over 250 gjester på Princess Annes Gatcombe Park-eiendom og en Pragnell-tiara på bruden, er bryllupet langt fra hverdagslig — men de juridiske utfordringene er identiske med dem 22 000 norske par møter når de inngår sitt andre ekteskap hvert år.

Andre ekteskap øker i Norge — og kompliserer arven

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at gjengifte utgjør en stadig større andel av nye ekteskap i Norge. Når begge partnerne har barn fra tidligere forhold, blir spørsmålet om arv, særeie og felleseie betydelig mer komplisert enn ved et førstegangsekteskap. Uten en ektepakt fordeles formuen som hovedregel etter ekteskapslovens utgangspunkt om likedeling — noe som kan ramme barn fra første ekteskap hardt.

For Peter Phillips, som angivelig mottok en betydelig oppgjørssum ved skilsmissen fra Autumn Kelly i 2021, ville det britiske systemet ikke automatisk beskytte de eksisterende barnas arverettigheter. I Norge er bildet enda klarere regulert: dersom ektefellene ikke har inngått ektepakt, må barn fra tidligere forhold dele arven med ny ektefelle etter ekteskapslovens og arvelovens regler.

Ektepakt: det mest undervurderte dokumentet ved andre ekteskap

En ektepakt er den eneste måten å avtale særeie på i Norge. Etter ekteskapsloven § 42 kan ektefellene avtale at det de eier eller senere erverver skal være særeie, helt eller delvis. Dette gir tre konkrete fordeler ved gjengifte:

• Beskyttelse av barn fra tidligere forhold: Særeie holder verdier utenfor delingsgrunnlaget ved en eventuell ny skilsmisse, slik at de kan gå udelt videre til særkullsbarn.
• Klarere økonomiske rammer: Eiendom kjøpt før ekteskapet — typisk barndomshjem, hytter eller arvet familieformue — kan holdes adskilt.
• Forutsigbarhet ved samlivsbrudd: Statistikken viser at andre ekteskap har høyere skilsmisserisiko enn førstegangsekteskap. En ektepakt reduserer konflikten dersom det skulle skje igjen.

Ektepakten må følge strenge formkrav: den skal være skriftlig, undertegnes av begge ektefeller samtidig i nærvær av to vitner, og tinglyses i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene for å få rettsvern overfor tredjepart.

Særkullsbarn og pliktdelsarven — en glemt fallgruve

I Norge har barn pliktdelsarv på to tredjedeler av arven etter sin forelder, oppad begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn. Det betyr at en gjengift forelder ikke kan testamentere bort hele sin formue til den nye ektefellen, selv om de skulle ønske det.

Når særkullsbarn er involvert, har de også rett til å motsette seg at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. Etter arveloven § 14 kreves samtykke fra særkullsbarn for uskifte med ny ektefelle — et samtykke som svært ofte ikke gis i praksis. Resultatet: ved dødsfall må boet skiftes umiddelbart, hvilket kan tvinge frem salg av felles bolig.

Hva en advokat anbefaler før gjengifte

Advokater som arbeider med familierett peker på fire dokumenter par i andre ekteskap bør sette opp samtidig:

1. Ektepakt med tydelige bestemmelser om særeie, eventuelt med rett til skjevdeling.
2. Testament som tar høyde for både ny ektefelle og særkullsbarn innenfor pliktdelsrammen.
3. Fremtidsfullmakt som regulerer hvem som tar avgjørelser dersom en ektefelle blir alvorlig syk.
4. Samboeravtale eller livsforsikring som sikrer økonomisk forutsigbarhet for den lengstlevende.

For par med vesentlig formuesforskjell — som er vanlig ved gjengifte i 50-årene — anbefales ofte også en gjennomgang med en formuesrådgiver parallelt med den juridiske rådgivningen.

Hvorfor det britiske bryllupet er relevant for norske par

Peter Phillips og Harriet Sperling kjente hverandre i tre år før de giftet seg. Begge har hovedansvar for barn fra tidligere ekteskap. Begge bringer egen formue, egne forpliktelser og egne familienettverk inn i ekteskapet. Det er ikke et romantisk problem — det er et juridisk regnestykke som krever profesjonell hjelp.

Norske par står i samme situasjon hver eneste dag, men inngår altfor ofte ekteskap uten å avklare de juridiske rammene først. Ifølge tall fra Brønnøysundregistrene tinglyses bare rundt 8 000 ektepakter årlig — et beskjedent tall sett opp mot antallet gjengifte. Konsekvensen: konflikter som kunne vært løst med et tre-siders dokument, ender i tingretten ti år senere.

Slik kommer du i gang

En ektepakt utarbeidet av en erfaren familierettsadvokat koster typisk mellom 8 000 og 25 000 kroner avhengig av kompleksitet, og kan signeres innen to uker. For par med næringsinteresser, utenlandsk eiendom eller særkullsbarn fra flere forhold kan kostnaden bli høyere — men sjelden i nærheten av hva en skifteprosess uten ektepakt vil koste tiåret etter.

Det kongelige bryllupet i Kemble er en påminnelse: kjærligheten kan være ny, men formuen, barna og forpliktelsene fra det forrige livet følger med inn i det neste. Ta kontakt med en advokat med erfaring innen familierett før du sier ja — ikke etterpå.