Maria LundPer Svela bekrefter det norsk friidrett fryktet etter bruddet med trener Gjert Ingebrigtsen: 34-åringen hinter om at NM-løpet sommeren 2026 var siste baneløp. «Jeg ser for meg at dette fort var siste baneløpet», sa han til NRK. Drømmen fremover er å bli bonde – ikke å løpe 5000 meter. Men bak den vakre historien skjuler det seg et pensjonsgap som angår langt flere enn friidrettsmiljøet.
For norske toppidrettsutøvere er pensjonsplanlegging et tema som altfor ofte dukker opp altfor sent. Karrieren tar alle ressurser; privatøkonomien og langsiktig sparing havner i bakgrunnen. Svelas karriereskifte belyser en systemisk svakhet: et pensjonssystem designet for 40 år i arbeidslivet fungerer dårlig for den som trekker seg ut ved 34.
Slitasjen ble for stor – og karrieren tok slutt
Bruddet med Gjert Ingebrigtsen skjedde uker før norges friidrettsmesterskap i juli 2026. Svela beskrev det som uunngåelig: «Det har vært slitasje over tid, og det kom til et punkt der det kostet mer enn det ga for alle parter. Da var det naturlig å avslutte», sa han til VG.
Slitasjen kom ikke ut av ingenting. Gjert Ingebrigtsen og treningsgruppa Viking Athletics har i flere år gjennom turbulente tider med konflikter mot Norges friidrettsforbund. For Svela ble summen av det hele for stor. Etter NM hintet han om karriereslutt, og fremtidsplanene er klare: tilbake til gårdslivet han vokste opp med.
«Det er planen min pr. nå å bli bonde. Jeg er allerede litt i gang, men gleder meg til å komme ordentlig i gang», fortalte 34-åringen til norske medier. Han vokste opp på gård, og for ham er dette en drøm som endelig kan realiseres.
Historien er forståelig. Men formuesrådgivere som hjelper norske toppidrettsutøvere med økonomi, kjenner godt til det som skjer i bakgrunnen: hullene i pensjonsopptjeningen vokser seg store for hvert år en utøver ikke er i ordinært arbeidsliv – og uten en aktiv strategi kan alderdommen bli vanskelig.
Pensjonsgapet som rammer norsk toppidrett
Det norske pensjonssystemet er bygget for den som jobber fra 25 til 67 år. I den modellen opptjener du pensjon hvert år gjennom inntektsbasert opptjening i NAV, og etter fire tiår har du samlet en akseptabel alderspensjon.
For en toppidrettsutøver ser modellen radikalt annerledes ut. Inntektene i aktiv karriere er gjerne kortvarige, varierte og delvis fra kilder som gir lav eller ingen pensjonsopptjening: stipend fra Olympiatoppen, startpenger, sponsoravtaler og prisinntekter. Fastansettelse i klubb eller forbund gir pensjonsopptjening via obligatorisk tjenestepensjon (OTP), men dette gjelder langt fra alle friidrettsutøvere – særlig ikke de som trener i private grupper som Viking Athletics.
Pensjonsopptjening i NAV beregnes som 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opptil 7,1 G, der G (grunnbeløpet) i 2026 er fastsatt til om lag 130 000 kroner. Det betyr at den øvre grensen for opptjening er rundt 923 000 kroner per år. For en utøver som tjener 550 000 kroner i snitt, gir hvert arbeidsår en tilleggspensjon på rundt 99 550 kroner i pensjonsbeholdning – og med ti aktive år gir det totalt knappe én million kroner i opptjening.
Til sammenligning: en person som jobber fra 25 til 67 år med samme gjennomsnittsinntekt, akkumulerer over 42 år rundt 4,2 millioner kroner i pensjonsbeholdning.
Konkret scenario: Hva betyr dette i kroner og øre?
La oss sette tall på situasjonen. Tenk deg en norsk mellomlangsløper – la oss kalle ham Ola – som avslutter karrieren i 2026 etter ti år som toppidrettsutøver. Ola har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på 550 000 kroner per år. Han er 34 år og planlegger å starte opp gårdsdrift.
Opptjeningssituasjon:
- Aktive år med pensjonsgivende inntekt: 10 år (alder 24–34)
- Gjennomsnittlig inntekt: 550 000 kr/år
- Opptjening i NAV: 18,1 % × 550 000 kr = 99 550 kr/år
- Total pensjonsbeholdning ved karriereslutt: ca. 995 500 kr
Dersom Ola ikke sparer privat frem til alderspensjon, vil pensjonsbeholdningen stå tilnærmet stille i det statlige fondet. Ved 67 år deles beholdningen på et delingstall basert på forventet gjenstående levetid – i 2026 er dette typisk rundt 17,5 for en 67-åring.
Konklusjonen:
- Forventet alderspensjon fra NAV: 995 500 / 17,5 ≈ 56 885 kr/år (knapt 4 741 kr i måneden)
Det er en alderspensjon som tilsvarer litt under halvparten av det norske medianinntektsnivå – for en mann som i sine beste år levde av nesten 550 000 kroner i året. Og dette er uten noe fra tjenestepensjon, ettersom mange frilansere og utøvere i private treningsgrupper nettopp mangler slike ordninger.
Dersom Ola i stedet setter av 25 000 kroner per år i IPS fra han er 34 til han fyller 67:
- Sparing over 33 år: 825 000 kr
- Med 5 prosent gjennomsnittlig avkastning: rundt 1,7 millioner kroner ekstra ved 67 år
- Reell nettokostnad: ca. 19 500 kr/år etter skattefradraget på 22 prosent
Dette betyr at en alderspensjon på 4 741 kr i måneden fra NAV, supplert med IPS-avkastning, kan løfte den månedlige utbetalingen med over 8 000 kroner. Valget om å starte IPS-sparing i overgangsfasen er langt viktigere enn mange toppidrettsutøvere er klar over – og det bør tas nå, ikke om ti år.
Jordbrukssubsidier løser ikke pensionsproblemet
Svela planlegger å satse på landbruk, og det finnes faktisk gode støtteordninger for nye bønder i Norge. Ifølge Landbruksdirektoratet får nye produsenter under 35 år et engangsbeløp på 50 000 kroner ved oppstart. Ordningen er tilgjengelig selv i sentrale strøk, med dobbelt beløp i Nord-Norge der rekrutteringen er svak. Innovasjon Norge kan i tillegg gi investeringstilskudd på opptil 35 prosent av godkjente kostnader til landbruksinvesteringer.
Svela er 34 år – han rekker akkurat å benytte seg av «under 35»-ordningen dersom han søker raskt. Men disse midlene er øremerkede til investering i gårdsdriften, ikke til pensjonssparing. En gård kan på sikt bli en formuesverdi, men det er illiquid kapital: du kan ikke bruke gårdsverdien til å betale strøm ved 70 uten en aktiv plan.
Formuesrådgivere ser dette mønsteret jevnlig: idrettsutøvere og gründere tror at eiendeler eller bedrifter erstatter pensjon. Det gjør de sjelden uten en bevisst strategi. En landbrukseiendom kan selges, leies ut eller deles opp – men dette krever planlegging langt før pensjonsalderen.
Hva bør en tidligretigrerende gjøre nå?
Det er fire tiltak som formuesrådgivere setter øverst for idrettsutøvere i overgangsfasen:
1. Maksimer IPS umiddelbart. Fra 1. januar 2026 ble den individuelle pensjonssparingsgrensen hevet til 25 000 kroner per år – opp fra 15 000. Med 22 prosent skattefradrag er dette blant de mest effektive spareinstrumentene for selvstendige og de uten god tjenestepensjonsordning. Over 33 år utgjør dette en vesentlig formuesøkning.
2. Sett opp enkeltpersonforetak med pensjonssparing. Selvstendig næringsdrivende bønder kan sette av inntil 7 prosent av inntekt mellom 1 G og 12 G som pensjonspremie i foretaket. Det er fradragsberettiget og gir en ordning som ligner tjenestepensjon.
3. Bruk gården aktivt i pensjonsstrategien. Landbrukseiendom kan leies ut, selges i fremtiden eller deles opp. Sett opp en kapitalplan for eiendommen nå – ikke vent til 65 år.
4. Privat langtidssparing utover IPS. Uten øvre sparetak og med lang tidshorisont kan gevinsten på aksjebaserte fondssparing over tre tiår bli svært betydelig. Nordmenn som starter i 34-årsalderen har fortsatt tid på sin side – hvis de starter nå.
NAV anbefaler alle å kartlegge sin forventede pensjon via nav.no/planlegger-pensjon. For tidligretigrerte og selvstendige næringsdrivende er dette et uunnværlig startpunkt for å forstå hva gapet faktisk er – og hva som kreves for å tette det.
Merk: Pensjonsberegningene i denne artikkelen er illustrative og basert på gjeldende regler per 2026. Individuelle resultater varierer. Kontakt alltid en kvalifisert formuesrådgiver for personlig og bindende pensjonsrådgivning.
En ny karriere trenger en finansiell plan
Per Svela har valgt å følge drømmen sin. Det er respektfullt. Men drømmen om å bli bonde – som mange nordmenn har – krever mer enn lidenskap: den krever en finansiell strategi som tar hensyn til at 33 år med pensjonssparing gjenstår, og at gårdsinntekter kan svinge med klima, priser og helse.
Norsk toppidrett er full av utøvere som har gitt alt til sporten, men som nå nærmer seg 40 med et tynt pensjonsgrunnlag. Svelas åpenhet om karriereskiftet setter søkelys på et tema som angår langt flere enn friidrettsmiljøet.
Lurer du på hvordan din pensjon faktisk ser ut etter en karriere utenfor det tradisjonelle arbeidslivet? En formuesrådgiver på Expert Zoom kan gi deg en konkret gjennomgang av ditt personlige pensjonsgap – og hjelpe deg med å legge en plan mens det ennå er tid.
