Paredes-slagsmålet gikk viralt: dette er rettighetene dine hvis du havner i en video uten samtykke

Da dommer Slavko Vinčić blåste av VM-finalen 19. juli 2026 og kronet Spania som verdensmestere etter 1-0 mot Argentina, eksploderte det på banen. Argentinas midtbanespiller Leandro Paredes var midt i kaoset: han skal ha slått først, tatt kvelertak på Gavi og dyttet Eric García, ifølge overgangsekspert Fabrizio Romano, som meldte at Paredes fikk rødt kort etter kampslutt. I løpet av minutter lå videoene på nett – delt millioner av ganger over hele verden.

For spillerne er et viralt klipp en yrkesrisiko. For deg som vanlig nordmann er det noe helt annet: en video der du er med, spredt uten at du har sagt ja, kan bli liggende på nett i årevis. Og i motsetning til en toppspiller har du faktisk klare rettigheter. Her er hva norsk lov sier – og hva du kan gjøre.

Hvorfor dette angår deg, ikke bare Paredes

Slagsmål på storskjerm, bråk på byen eller en pinlig situasjon på et arrangement: mobilkameraene er alltid på. Etter VM-finalen filmet titusener av tilskuere det som skjedde, og mange havnet selv i bakgrunnen av klipp som gikk viralt. Poenget er enkelt – du trenger ikke være kjendis for å ende opp i en video som ses av hundretusener.

Norsk rett skiller mellom to spor når et bilde eller en video av deg spres. Det ene er «retten til eget bilde» i åndsverkloven § 104. Det andre er personvernreglene i personopplysningsloven og GDPR. Ofte gjelder begge samtidig, og de gir deg konkrete verktøy.

Retten til eget bilde: hovedregelen

Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Hovedregelen er altså at samtykke kreves. Legger noen ut et klipp der du er tydelig identifiserbar, er utgangspunktet at det er ulovlig med mindre du har sagt ja.

Men loven har unntak. Du kan blant annet avbildes uten samtykke når bildet har «aktuell og allmenn interesse», eller når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet – for eksempel når du bare er en del av en folkemengde eller et bakteppe. En storm av folk foran en storskjerm kan falle inn under dette. Er du derimot hovedmotivet i klippet, står du sterkt.

Grensen er skjønnsmessig, og det er nettopp derfor mange velger å få en advokat til å vurdere den konkrete videoen før de handler. Vil du forstå hvordan «retten til eget bilde» praktiseres i praksis, har vi tidligere gått gjennom et konkret eksempel med et feriebilde publisert uten samtykke.

Personvern og retten til sletting

Ved siden av åndsverkloven gir GDPR deg egne rettigheter. Et bilde eller en video der du kan gjenkjennes, er en personopplysning. Det betyr at den som publiserer – enten det er en avis, en influenser eller en privatperson som driver noe mer enn rent personlig – i utgangspunktet må ha et lovlig grunnlag for å behandle opplysningen.

Den sterkeste retten din her er retten til sletting, ofte kalt «retten til å bli glemt». Du kan kreve at innholdet fjernes, og den ansvarlige må som hovedregel svare deg innen én måned. Nekter de, kan du klage til Datatilsynet, som er tilsynsmyndighet for personvern i Norge. Se rettighetene dine samlet hos Datatilsynet.

Rent private opptak – for eksempel en video du sender til en venn – faller utenfor GDPR. Det er spredningen til et større publikum, som deling på åpne profiler eller i store grupper, som utløser reglene. Vi har forklart hvordan de samme personvernreglene slår inn rundt VM-dekningen i en egen sak om dine GDPR-rettigheter som abonnent og seer.

Slik går du frem hvis du havner i en viral video

1. Dokumenter først. Ta skjermbilder av videoen, profilen som la den ut, dato og antall visninger. Bevis forsvinner fort når klipp slettes eller redigeres.
2. Meld inn til plattformen. Facebook, TikTok, Instagram og X har egne skjemaer for å rapportere innhold som deler deg uten samtykke. Dette er ofte den raskeste veien.
3. Krev sletting direkte. Kontakt den som publiserte, skriftlig, og be om at innholdet fjernes med henvisning til åndsverkloven § 104 og retten til sletting etter GDPR. Sett en frist.
4. Klag til Datatilsynet hvis kravet ikke etterkommes. Klagen er gratis.
5. Vurder erstatning. Ved klare krenkelser – for eksempel deling som henger deg ut eller skader ryktet ditt – kan du ha krav på oppreisning. Her bør en advokat vurdere sjansene før du bruker tid og penger.

Når bør du kontakte en advokat?

De fleste saker løses ved å melde inn og kreve sletting. Men noen tilfeller er tyngre: videoen sprer seg raskere enn du klarer å stoppe, den kobles til navnet ditt, eller den brukes til å true eller latterliggjøre deg. Da kan det være avgjørende å få en jurist inn tidlig – både for å sikre bevis riktig og for å vurdere om det er grunnlag for erstatning eller anmeldelse.

En advokat med kompetanse på personvern og medierett kan lese den konkrete videoen opp mot unntakene i loven, sende et formelt krav på dine vegne og følge opp mot plattformene, som ofte reagerer raskere på en juridisk henvendelse enn på en vanlig brukerrapport.

Paredes må leve med at klippet av knyttneven hans blir liggende – det er nyhetsstoff av «allmenn interesse». Du som tilfeldigvis ble filmet i folkemengden, står i en helt annen posisjon. Kjenner du rettighetene dine, er det fullt mulig å få innholdet fjernet.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. For en vurdering av din konkrete sak bør du kontakte en advokat.