Ole Morten Nystad (68) drept i Bamble: disse rettighetene har pårørende etter drap

Ole Morten Nystad (68) ble drept i Bamble natt til 14. mai 2026 etter å ha blitt satt i brann på sin bopel på Herre i Telemark. En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap. Han benekter straffskyld. Saken reiser et viktig spørsmål mange pårørende ikke kjenner svaret på: hvilke juridiske rettigheter har du når et familiemedlem drapes i Norge?

Politiet i Sør-Øst mottok melding klokken 01:25 den 14. mai. Nystad ble fraktet med luftambulanse til Haukeland universitetssjukehus, men døde av sine brannskader i løpet av dagen. Rettsmedisinsk obduksjon slår fast at de omfattende brannskadene var årsaken til dødsfallet. Siktede ble varetektsfengslet i fire uker ved rettens behandling 15. mai.

Bistandsadvokat: retten du ikke trenger å be om

Den viktigste rettigheten pårørende har etter et drap i Norge, er retten til bistandsadvokat på det offentliges bekostning. Denne rettigheten følger av Straffeprosessloven og gjelder automatisk for nærmeste pårørende til et drapsoffer – ektefelle, samboer, barn og foreldre.

Bistandsadvokaten har ingen motpart i retten. Advokaten representerer utelukkende dine interesser som pårørende og hjelper deg med å:

• Fremme erstatningskrav direkte i straffesaken
• Be om innsyn i saksdokumenter hos politiet
• Forberede deg til eventuell vitneforklaring
• Holde løpende kontakt med påtalemyndigheten
• Klage på manglende informasjon fra politiet

Du betaler ingenting for bistandsadvokaten. Ordningen finansieres over statsbudsjettet, og du kan be om å få oppnevnt en advokat allerede første dag etter hendelsen. Ta kontakt med politiet direkte og be dem om å sette i gang prosessen.

Erstatning fra staten: voldsoffererstatning

Pårørende etter drapsoffer kan søke om erstatning gjennom Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) – en statlig ordning som gir deg rett til kompensasjon selv om drapsmannen mangler midler til å betale.

Erstatningen kan dekke flere typer tap:

Oppreisning er en erstatning for psykisk smerte og sorg knyttet til tapet. For pårørende i drapssaker er oppreisningssummene gjennomgående høye, og beregnes individuelt basert på alvorlighetsgraden av handlingen.

Tap av forsørger gjelder dersom avdøde bidro til familiens økonomi. Beregningen tar hensyn til hva familien ville ha mottatt over tid dersom avdøde hadde levd.

Begravelsesutgifter og andre direkte kostnader kan også dekkes, herunder nødvendige reiseutgifter og utgifter til psykologhjelp i etterkant av drapet.

Søknadsfristen er tre år etter lovbruddet, det vil si mai 2029 i Bamble-saken. Likevel anbefaler advokater å søke snarest mulig, da tidlig søknad gir raskere saksbehandling.

Rett til løpende informasjon fra politiet

Mange pårørende er ikke klar over at politiet har en lovpålagt plikt til å holde dem informert gjennom hele etterforskningen. Dette inkluderer:

• Varsling dersom siktede løslates fra varetekt
• Beskjed dersom saken eventuelt henlegges
• Informasjon om dato for rettssak
• Mulighet til å følge rettssaken fra tilhørerbenken

Dersom pårørende opplever at politiet ikke leverer på disse pliktene, er bistandsadvokaten den rette til å sørge for at de etterleves. En advokat kan også bistå med å be om innsyn i saksdokumenter som ikke er graderte.

Kommunal krisestøtte: psykologhjelp er en rettighet

Utover de juridiske rettighetene plikter norske kommuner å tilby krisestøtte og psykologhjelp til pårørende etter alvorlige voldshendelser. Dette er ikke frivillig fra kommunens side, men et lovpålagt krav.

Støttesentre for kriminalitetsofre finnes i de fleste norske byer og er gratis. Her kan du få:

• Psykologsamtaler og traumebehandling
• Praktisk veiledning om juridiske rettigheter
• Hjelp med søknad om voldsoffererstatning
• Kontakt med andre pårørende i samme situasjon

Du trenger ingen henvisning fra lege for å ta kontakt med et støttesenter.

Hva skjer dersom saken ikke ender med domfellelse?

Selv om siktede i Bamble-saken er varetektsfengslet og politiet ser ut til å ha solide bevis, kan det i andre saker skje at tiltale ikke tas ut eller at tiltalte frifinnes. Pårørende har da fortsatt handlingsrom:

Klag på henleggelse: Via bistandsadvokaten kan pårørende klage til statsadvokaten dersom saken henlegges uten at de mener det er tilstrekkelig grunnlag for det.

Søk voldsoffererstatning likevel: KFV krever ikke alltid rettskraftig dom. Der politianmeldelse er inngitt og vold er sannsynliggjort på annen måte, kan erstatning likevel innvilges.

Anlegg sivilt søksmål: Uavhengig av straffesaken kan pårørende reise sivil sak mot gjerningsmannen og kreve erstatning direkte.

I lignende saker fra den siste tiden – som dobbeltdrapet på Karmøy – har bistandsadvokater spilt en avgjørende rolle i å sikre at pårørende fikk sine rettmessige erstatninger. Les også om ofres rettigheter etter knivstikkingen ved Bjørnholt skole for et annet aktuelt eksempel.

Fem steg du bør ta nå

Strafferettsadvokater anbefaler pårørende å handle raskt og systematisk:

1. Kontakt politiet og be om informasjon om bistandsadvokat-ordningen – dette kan gjøres allerede første dag
2. Dokumenter alle utgifter fra dag én: reise, psykolog, begravelse, tapt arbeid
3. Søk om bistandsadvokat og be advokaten om å sikre innsyn i saken
4. Kontakt nærmeste støttesenter for kriminalitetsofre for praktisk og psykologisk hjelp
5. Forbered søknad om voldsoffererstatning via KFV innen treårsfristen

Lovverket gir pårørende i drapssaker reelle verktøy. En advokat med erfaring i strafferett og voldsoffererstatning kan navigere systemet på vegne av deg og sikre at du ikke mister rettigheter i sjokkets og sorgens første fase. Ikke vent med å ta kontakt.

Dette er journalistisk informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Kontakt en spesialisert advokat for veiledning i din konkrete situasjon.