Nærbø-drapet: Hva pårørende har krav på i erstatning – og hvorfor bistandsadvokat er avgjørende

Maren Sømme (30) ble funnet alvorlig skadet i en privat bolig på Nærbø søndag 27. juli 2026, og døde av skadene dagen etter på sykehuset. En mann i 30-årene, som var hennes kjæreste, er siktet for drap og nekter straffskyld. Det triste drapet på Jæren har rystet lokalsamfunnet – og mange pårørende stiller seg det samme smertefulle spørsmålet: Hva har vi egentlig krav på, og hvem kan hjelpe oss nå?

Svaret er mer konkret enn de fleste vet. Det norske rettssystemet har et regelverk for pårørende som er sterkere enn mange tror – men det krever at du handler raskt og med riktig juridisk støtte.

Hva skjedde på Nærbø?

Politiet rykket ut til en privatbolig på Nærbø i Hå kommune søndag ettermiddag etter melding om en alvorlig skadet kvinne i 30-årene. Maren Sømme ble fraktet til Stavanger universitetssjukehus med kritiske skader og ble erklært død mandag ettermiddag, ifølge NRK Rogaland.

Den siktede mannen – kjæresten hennes – ble pågrepet og varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Han nekter straffskyld. VG har siden avdekket at han tidligere er domfelt for grov vold mot en tidligere samboer i 2019, der han blant annet slo henne med messingringe og brant henne med en sigarett. Etter en ny voldsdom i 2021 ble han ilagt utvisning fra Norge.

Likevel oppholdt han seg i landet da drapet skjedde. Tvangsutsendelse til Afghanistan er ekstremt vanskelig på grunn av situasjonen der, og norske myndigheter har i praksis svært begrensede muligheter til å effektuere slike vedtak. Det er en krevende realitet som advokater innen strafferett og utlendingsrett kjenner godt til.

Familiens sorg er naturligvis det viktigste i en slik situasjon. Men i etterkant av et drap kommer også praktiske og juridiske spørsmål – og da er det avgjørende å kjenne sine rettigheter.

Hva sier en advokat om familiens rettigheter?

Når noen mister livet som følge av vold, trer et norsk regelverk inn som de fleste ikke kjenner til fra sin hverdag. En advokat som spesialiserer seg på voldsoffer- og erstatningsrett, kan hjelpe de pårørende med tre sentrale juridiske spor – og alle tre kan aktiveres parallelt.

1. Bistandsadvokat – gratis og lovfestet

Nærmeste pårørende etter drap har ubetinget rett til en bistandsadvokat dekket av det offentlige. Det betyr at advokaten er gratis for familien – staten betaler. Bistandsadvokaten bistår under hele etterforskningen og rettssaken: fremmer erstatningskrav på vegne av familien, sikrer at de pårørende holdes informert, og ivaretar deres interesser i møte med politiet og påtalemyndigheten. Ta kontakt med politiet umiddelbart etter en slik hendelse for å bli oppnevnt en bistandsadvokat.

2. Sivilt erstatningskrav mot gjerningsmannen

Parallelt med straffesaken kan de pårørende fremme et sivilt erstatningskrav mot den siktede. I praksis skjer dette vanligvis under selve straffesaken – bistandsadvokaten ber retten om å behandle erstatningskravet som en del av dommen. Dette er vesentlig mer effektivt enn å reise en separat sivil sak etterpå. Kravene som kan fremmes, inkluderer begravelseskostnader, psykologhjelp for hele familien, inntektstap dersom pårørende ikke har kunnet jobbe på grunn av sorgen, og oppreisningserstatning for den krenkelsen det er å miste noen til forsettlig vold.

3. Voldsoffererstatning fra staten

Ifølge regjeringen.no kan pårørende etter forsettlig drap søke om erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning (KFV), som er en statlig ordning uavhengig av om gjerningsmannen betaler. Dette er svært viktig: selv om den siktede ikke har penger, kan familien motta erstatning fra staten. Standardbeløpet for pårørende etter forsettlig drap er inntil 200 000 kroner – mot 125 000 kroner dersom det gjelder uaktsomt drap.

Behandlingstiden hos KFV er normalt 12–18 måneder, men søknaden kan sendes inn allerede nå.

Konkret scenario: Hva kan Marens familie faktisk kreve?

Ta et konkret eksempel basert på en sak som ligner Nærbø-drapet: en familie mister en 30-åring til forsettlig drap begått av partner.

Steg 1 – Bistandsadvokat oppnevnes: familien tar kontakt med politiet umiddelbart. Advokaten er gratis og starter arbeidet nesten øyeblikkelig.

Steg 2 – Sivilt krav fremmes under straffesaken: bistandsadvokaten dokumenterer faktiske utgifter og fremmer krav. Beregning: begravelse 50 000 kr + psykologhjelp for fire nærmeste familiemedlemmer i ett år (12 × 4 × 1 800 kr = 86 400 kr) + tapt arbeidsfortjeneste for søster som tok ut permisjon i to måneder (ca. 35 000 kr). Totalt sivilt krav: cirka 171 400 kroner mot gjerningsmannen.

Steg 3 – Oppreisning: retten kan i tillegg tilkjenne oppreisningserstatning på typisk 100 000–250 000 kroner til nærmeste pårørende etter forsettlig drap.

Steg 4 – Voldsoffererstatning fra staten: familien søker KFV og mottar inntil 200 000 kroner i standarderstatning. Søknadsfristen er 12 måneder etter at straffesaken er avsluttet, eller 6 måneder etter domfellelse.

Samlet potensielt beløp: 200 000 kr (stat) + 171 400 kr (sivilt krav mot siktede) + 150 000 kr (oppreisning) = over 520 000 kroner i kombinerte erstatninger. Beløpene varierer fra sak til sak, men poenget er tydelig: uten juridisk bistand vil de fleste familier gå glipp av store deler av dette.

Kritisk frist: Hvis familien ikke har fått fremmet et sivilt krav under straffesaken, kan de søke KFV etterpå – men da er det 12-månedersfristen som gjelder fra straffesaken er avgjort. Mange mister retten til erstatning fordi de ikke var klar over denne fristen i en kaotisk sorgperiode.

Hva bør du gjøre hvis du er pårørende etter vold?

Dersom du har mistet noen til vold eller drap, er det flere konkrete grep du bør ta så raskt som mulig:

1. Krev bistandsadvokat – ta kontakt med politiet og be eksplisitt om å bli oppnevnt en bistandsadvokat. Det er gratis og lovfestet.
2. Ta vare på all dokumentasjon – begravelsesregninger, legeerklæringer, sykmeldinger, kvitteringer for psykologhjelp og permisjonsoppgjør er avgjørende for å dokumentere det reelle tapet.
3. Vær oppmerksom på frister – søknad til KFV må sendes innen 12 måneder etter at straffesaken er avsluttet.
4. Be om at sivile krav fremmes under straffesaken – ikke vent til etterpå. Dette er den mest effektive og kostnadseffektive måten å sikre familiens rettigheter på.
5. Vurder anmeldelse av bistandsplikten – dersom du mener det offentlige sviktet i å beskytte offeret, for eksempel ved å ikke effektuere et utvisningsvedtak, finnes det juridiske mekanismer for å undersøke dette.

Disse stegene er ikke selvfølgelige å kjenne til i en krisesituasjon. Derfor er det avgjørende at bistandsadvokaten kobles inn umiddelbart. Du kan også lese om lignende saker og juridiske rettigheter i knivangrepet i Trondheim: dine rettigheter og muligheter, eller finne en erfaren advokat for voldssaker og erstatning på ExpertZoom.

Gjentatt vold og systemets ansvar – et juridisk dilemma

Nærbø-drapet aktualiserer et spørsmål som mange norske strafferettsadvokater og utlendingsrettsadvokater har diskutert i årevis: hva er statens ansvar når en kjent voldsutøver ikke kan sendes ut av landet?

Den siktede mannen var ilagt utvisning etter voldsdommen i 2021. Men Afghanistan-situasjonen gjør tvangsutsendelse tilnærmet umulig; landet samarbeider ikke om mottak av tvangsreturnerte, og den politiske situasjonen gjør det heller ikke forsvarlig etter norsk og europeisk rett. Resultatet er at mennesker med kjent voldsproblematikk kan bli værende i landet på ubestemt tid.

Dette er ikke ensbetydende med at myndighetene opptrådte feil i det konkrete tilfellet – det er et komplekst rettslig og politisk landskap. Men det reiser spørsmål om beskyttelsesmekanismer: finnes det ordninger for å varsle tidligere ofre, for å overvåke kjente risikopersoner, eller for å øke risikoen for at vold ikke gjentas? Det er spørsmål norske advokater, politikere og organisasjoner nå diskuterer med fornyet styrke.

For pårørende etter Nærbø-drapet, og for alle som befinner seg i lignende situasjoner, er ikke systemdiskusjonen det viktigste akkurat nå. Det som teller, er at de vet hvilke rettigheter de har – og at de ikke trenger å stå alene.

---

Artikkelen omhandler juridiske rettigheter av generell karakter. Hvert tilfelle er unikt – ta kontakt med en advokat for råd tilpasset din situasjon. Hvis du er i krise, ring Røde Kors' støttelinje på 800 33 321 (gratis, døgnåpent), eller krisetelefon for vold i nære relasjoner: 116 006.