Ingrid BergStortingsrepresentant og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson sendte den 3. april 2026 truende meldinger til en privatperson som hadde kalt ham "patetisk" på nett. Meldingene inneholdt direkte trusler om fysisk vold og en referanse til "HA-venner" — en mulig allusjon til Hells Angels motorsykkelklubb. Kristjánsson slettet meldingene neste dag og ba om unnskyldning. Politiet har mottatt anmeldelse.
Saken reiser viktige spørsmål: Hva er dine rettigheter om du mottar trusler på nett? Og hva skjer juridisk når en offentlig person krenker grensene for lovlig meningsytring?
Hva skjedde — fakta i saken
Ifølge NRK og VG sendte Mímir Kristjánsson direkte meldinger til en person som hadde omtalt ham negativt på sosiale medier. I meldingene truet han med å slå vedkommende og refererte til kontakter i Hells Angels. Politiet bekrefter at det er inngitt anmeldelse.
Kristjánsson forklarte at han var beruset da han sendte meldingene, og beklaget dem offentlig: "Jeg kan ikke stå for dette, og jeg beklager overfor alle berørte." Hans parti Rødt tar saken alvorlig.
Saken er påfallende fordi den involverer en folkevalgt representant — men straffelovens regler om trusler gjelder for alle, uavhengig av stilling eller berømmelse.
Hva sier norsk lov om trusler?
I henhold til straffeloven § 263 er det straffbart å fremsette en trussel som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Straffen er bøter eller fengsel inntil 2 år. Dersom trusselen fremstår som særlig alvorlig — for eksempel ved referanse til organisert kriminalitet eller konkrete løfter om vold — kan straffen skjerpes.
Sentrale juridiske spørsmål i denne typen saker:
- Bevis: Skjermbilder er gyldige bevis i norsk rett, selv om avsender sletter meldingene. Sletting etter at meldingen er mottatt endrer ikke det straffbare forholdet.
- Beruselse er ikke en frifinnelsesgrunn: At gjerningspersonen var beruset kan ha begrenset innvirkning på straffenivå, men fritar ikke for ansvar etter norsk lov.
- Anmeldelse anbefales: Mange lar være å anmelde trusler fordi de tror det ikke fører noe sted. Politiets statistikk viser imidlertid at digital bevisinnsamling har blitt vesentlig enklere, og at anmeldelsesprosenten for nettbaserte trusler har økt.
Dine rettigheter som offer for nettbaserte trusler
Om du mottar trusler på nett — enten fra en offentlig person eller en privatperson — er det viktig å handle raskt og systematisk.
1. Ta vare på bevisene. Ta skjermbilder av meldingene, inkludert dato, klokkeslett og avsenders brukernavn. Last opp bilder til skyen umiddelbart. Selv om den som truet deg sletter meldingene, kan bevisene dine stå seg.
2. Anmeld til politiet. I Norge kan du anmelde nettbaserte trusler og trakassering via politiet.no eller ved å møte opp på nærmeste politistasjon. Du kan også ringe 02800 (ikke nødstilfelle). Beskriv hendelsesforløpet grundig i anmeldelsen.
3. Kontakt plattformen. Facebook, Instagram, X og andre plattformer har rapporteringsfunksjoner for trusler og trakassering. Slike rapporter kan bidra til at kontoen stenges.
4. Skaff juridisk bistand. En advokat spesialisert på strafferett eller personvernrett kan vurdere saken din og gi råd om muligheten for straff, erstatning eller forbud mot kontakt. Det er ikke alltid nødvendig med full advokathjelp for å anmelde — men ved alvorlige trusler er juridisk veiledning verdifull.
5. Ta vare på deg selv. Nettbaserte trusler kan utløse angst og søvnproblemer. Ikke undervurder påkjenningen — snakk med noen du stoler på, og vurder kontakt med fastlege eller psykolog om symptomene vedvarer.
Offentlige personer og ytringsfrihet: Hvor går grensen?
Saken mot Kristjánsson aktualiserer også spørsmålet om offentlige personers tålegrense. Stortingsrepresentanter og andre offentlige figurer er i norsk og europeisk rettspraksis forventet å tåle skarp, til og med ubehagelig kritikk.
Men det finnes klare grenser. Ytringsfriheten beskytter ikke trusler. En politiker kan bli sint over kritikk — men har, som enhver annen borger, ikke lov til å svare med vold eller trusler om vold. Det prinsippet gjelder uansett om trusselen sendes offentlig eller i private meldinger.
Ifølge lovdata.no – straffeloven § 263 er trusler om vold et selvstendig lovbrudd, uavhengig av om offeret rent faktisk har hatt grunn til å frykte volden. Det avgjørende er om trusselen var egnet til å fremkalle frykt.
Hva skjer videre?
Politiet vil nå vurdere om det er grunnlag for å reise sak mot Kristjánsson. Utfallet avhenger blant annet av om politiet anser truslene som reelle og egnede til å fremkalle alvorlig frykt hos mottakeren.
For offeret i saken er neste steg å samarbeide med politiet og eventuelt søke bistand fra en advokat med erfaring i trusler og trakassering. En god advokat kan også veilede om muligheten for erstatningskrav parallelt med straffesaken.
For råd om dine juridiske rettigheter ved nettbaserte trusler i Norge, kan du konsultere en advokat via Expert Zoom.
Hva kan vi lære av denne saken?
Saken om Kristjánsson sender et viktig signal: Ingen er hevet over loven når det gjelder trusler. Berømmelse, posisjon og partimedlemskap endrer ikke det juridiske ansvaret.
For vanlige borgere som utsettes for nettbaserte trusler er det viktigste budskapet dette: Du har rett til å beskytte deg. Det finnes juridiske verktøy, og bruken av dem har aldri vært enklere enn i dag.
Terskelen for å anmelde bør senkes. Mange tier fordi de er redd for represalier, ikke tror politiet vil hjelpe, eller er usikre på om det de opplevde faktisk er ulovlig. En rask konsultasjon med en advokat kan avklare dette på kort tid — og kan gi deg trygghet til å handle.
I en tid der mye av den politiske debatten foregår på sosiale medier, er det avgjørende at alle — inkludert politikere — husker at digitale meldinger er sporbare, bevissikre og juridisk bindende på lik linje med uttalelser ansikt til ansikt.
