Markus Solbakken (25) får MS-diagnose: 5 tegn på at du bør oppsøke nevrolog

Markus Solbakken MS-diagnose 2026 idrettsutøver og helse
4 min lesetid 15. mai 2026

Markus Solbakken (25) fikk diagnosen multippel sklerose i mai 2026 – og viser hele Norge at MS kan ramme selv en toppidrettsutøver i sin beste alder. Sønnen til landslagssjef Ståle Solbakken merket de første symptomene i 2025: han våknet med svekket syn og hodepine. Siden 7. desember 2025 har han ikke spilt kamp for AGF, men trener fullt med laget. Nyheten er et viktig signal til alle unge som opplever uforklarlige synsforstyrrelser eller nummenhet – symptomer som altfor ofte ignoreres.

Hva er multippel sklerose?

Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom som angriper sentralnervesystemet – hjerne og ryggmarg. Immunsystemet retter seg feilaktig mot myelinskjeden, den isolerende hinnen rundt nervecellene, og forstyrrer dermed nerveimpulsene. Resultatet er symptomer som kan variere fra mildt til alvorlig, og som kan komme og gå over tid.

MS rammer oftest voksne mellom 20 og 40 år. I Norge lever rundt 13 000 personer med diagnosen, og det diagnostiseres omtrent 500 nye tilfeller hvert år. Kvinner rammes omtrent tre ganger hyppigere enn menn. Markus Solbakken er altså langt fra alene – men en offentlig diagnose fra en kjent idrettsutøver setter søkelyset på en sykdom mange vet for lite om.

5 symptomer som aldri bør ignoreres

Markus Solbakkens egne ord gir et konkret bilde på sykdommen: «Statusen nå er at det stort sett ikke plager meg når pulsen er lav. Men når pulsen stiger, svekkes synet mitt.» Dette er kjent som Uthoffs fenomen – en midlertidig forverring av MS-symptomer ved forhøyet kroppstemperatur eller puls.

De vanligste MS-symptomene hos unge voksne er:

  1. Synsforstyrrelser – tåkesyn, dobbeltsyn eller smerter ved øyebevegelse. Ofte første tegn.
  2. Nummenhet og kribling – gjerne i armer, ben eller ansikt, uten åpenbar grunn.
  3. Ekstrem tretthet (fatigue) – en utmattelse som ikke forsvinner med hvile.
  4. Balanse- og koordinasjonsvansker – snubling, ustøhet eller usikker gange.
  5. Muskelsymptomer – svakhet i bein eller armer, stivhet eller kramper.

Problemet er at disse symptomene er uspesifikke og kan forveksles med stress, mangel på søvn eller idrettsskader. En 25-åring som opplever synsforstyrrelser under fotballtrening, tenker sjelden MS. Det er nettopp derfor mange venter altfor lenge med å søke hjelp.

Slik stilles diagnosen – og hva skjer videre

Ifølge Helsenorge er tidlig diagnostisering og behandlingsstart avgjørende for å bremse sykdomsutviklingen. Veien til diagnose går slik:

  • Fastlege – vurderer symptomene og skriver henvisning
  • Nevrolog – gjennomfører grundig undersøkelse
  • MRI-skanning – avdekker betennelsesfoci (lesjoner) i hjerne og ryggmarg
  • Spinalvæskeanalyse – bekrefter betennelse i sentralnervesystemet
  • Synspotensial-test – måler nervesignalenes hastighet

Fra første symptom til endelig diagnose kan det ta måneder. Markus Solbakken beskrev sitt møte med diagnosen som et sjokk: han satt gråtende i fosterstilling på sofaen. En reaksjon de fleste vil forstå. Men han understreker også sin optimisme og vilje til å fortsette.

Se også: Petter Rudi diagnostisert med ALS: de første varseltegnene og hva en nevrolog gjør

MS og toppidrett: mulig å kombinere?

Markus Solbakken vant det danske seriemesterskapet med AGF i sin første sesong – det første mesterskapet på 40 år for klubben. Det skjedde mens han levde med udiagnostisert MS. Det er en bragd som viser at sykdommen ikke nødvendigvis betyr slutten på et aktivt idrettsliv.

Moderne behandling har kommet langt. Sykdomsmodifiserende legemidler reduserer betennelse og antall attakker. Mange med MS lever aktive liv i tiår etter diagnosen. Nøkkelen er tett oppfølging hos nevrolog, riktig medisinering og tilpasset belastning.

For idrettsutøvere er varmeintolerans og høy puls særlige utfordringer – Uthoffs fenomen kan gjøre treningsøkter krevende. En kombinasjon av nevrolog og idrettsmedisinsk spesialist er ideell for å tilpasse treningsprogrammet til diagnosen.

MS og arbeidslivet: rettigheter du bør kjenne til

En MS-diagnose endrer ikke bare hverdagen – den berører også arbeidsforholdet. I Norge gir Folketrygdloven rett til:

  • Sykemelding i inntil ett år med full lønn (opp til 6G)
  • Arbeidsavklaringspenger (AAP) mens arbeidstakeren vurderer sin situasjon
  • Uføretrygd dersom arbeidsevnen er vesentlig og varig nedsatt
  • Tilrettelegging fra arbeidsgiveren – som er lovpålagt ved kronisk sykdom

For profesjonelle idrettsutøvere med individuelle kontrakter er det i tillegg verdt å gå gjennom forsikringspoliser og kontraktsvilkår med en advokat. Hva skjer med lønnen? Dekker forsikringen tap av spillertid?

Når bør du oppsøke lege?

Svaret er enkelt: ikke vent. MS-symptomene er sjelden dramatiske i starten. Men jo tidligere diagnosen stilles, desto bedre er behandlingsresultatene på sikt.

Oppsøk fastlege dersom du opplever:

  • Synsforstyrrelser som varer mer enn noen dager
  • Nummenhet eller kribling i kroppen uten forklaring
  • Plutselig balansesvikt eller koordinasjonsvansker
  • Ekstrem tretthet som ikke bedres med hvile

Markus Solbakkens åpenhet om sin MS-diagnose er modig og viktig. Den minner oss om at en alvorlig nevrologisk sykdom kan ramme hvem som helst – og at det finnes hjelp å få.

Dette er en informasjonsartikkel. Den erstatter ikke medisinsk rådgivning fra lege eller spesialist. Ta kontakt med din fastlege ved symptomer.

Trenger du veiledning om MS-symptomer, diagnose eller rettigheter? En helsespesialist på ExpertZoom kan hjelpe deg med konkret og tilpasset rådgivning.

Våre eksperter

Fordeler

Raske og presise svar på alle dine spørsmål og forespørsler om assistanse i over 200 kategorier.

Tusenvis av brukere har oppnådd en tilfredshet på 4,9 av 5 for råd og anbefalinger gitt av våre assistenter.