Magnus Krogsæter Aarre forlovet: Det alle norske par bør vite om ektepakt

TV 2s sykkelkommentator Magnus Krogsæter Aarre røpet nylig sin forlovelse, og nyheten spredte seg raskt i sosiale medier. Mens mange gratulerte det unge paret, er det et spørsmål som de fleste norske forlovede aldri tenker på: Bør vi tegne en ektepakt?

Hva skjedde med Magnus Krogsæter Aarre?

Magnus Krogsæter Aarre er kjent for norske TV-seere gjennom sin sykkeldekning og kommentatorjobb for TV 2. Han avslørte nylig sin forlovelse, noe som skapte stor glede blant hans følgere. Men nyheten er også en anledning til å løfte frem et tema som angår alle norske par som planlegger å gifte seg: hvilke juridiske og økonomiske konsekvenser følger med ekteskapet?

Ektepakt: hva er det og trenger dere det?

En ektepakt er en skriftlig avtale mellom to ektefeller som regulerer hvordan formue og gjeld skal behandles – enten under ekteskapet eller ved en eventuell skilsmisse. I Norge reguleres dette av Ekteskapsloven.

Uten en ektepakt gjelder lovens standardregler: Ved skilsmisse deles som utgangspunkt felleseiet likt mellom ektefellene. Dette høres enkelt ut, men kan i praksis gi overraskende resultater – særlig dersom:

• Den ene parten eier bolig fra før ekteskapet
• Den ene parten arver penger eller eiendom underveis
• Den ene parten har startet et selskap
• Partene har svært ulik inntekt eller formue

Tre viktige situasjoner der ektepakt kan avgjøre alt

1. Bolig kjøpt før ekteskapet

Dersom du eier en leilighet eller et hus fra før dere gifter dere, og boligverdien stiger kraftig under ekteskapet, kan den «nye» verdien bli gjenstand for likedeling ved skilsmisse – med mindre dere har avtalt noe annet i en ektepakt. En ektepakt om særeie kan beskytte den opprinnelige eierens formue.

2. Arv og gaver

I utgangspunktet er arv og gaver mottatt under ekteskapet særeie, men dette kan blandes inn i felleseiet dersom midlene ikke er holdt atskilt. En ektepakt klargjør reglene og forhindrer uenigheter.

3. Gründere og selvstendig næringsdrivende

Dersom du starter en bedrift under ekteskapet, kan verdien av selskapet inngå i felleseiet. For kommentatorer, journalister, og andre kreative yrkesutøvere – som Krogsæter Aarre selv – der personal brand og fremtidig inntjening er nært knyttet til enkeltpersonens navn, kan dette bli komplisert.

Se også: Scooter Braun og Sydney Sweeney bekrefter forholdet: Hva norske kjendispar bør vite om ekteskapskontrakt

Hva koster en ektepakt?

En ektepakt trenger ikke å være dyr. For at den skal være gyldig, krever norsk lov at:

• Den er skriftlig
• Begge parter har signert
• Signeringen er bevitnet av to vitner
• Ektepakten er registrert i Brønnøysundregistrene

De fleste par kan tegne en enkel ektepakt for mellom 3 000 og 10 000 kroner med hjelp av en advokat. For mer komplekse formuesforhold – med eiendom, selskaper eller utenlandske aktiva – kan prisen bli høyere, men er likevel lav sett opp mot de verdiene som beskyttes.

Formuesrådgivning: mer enn bare skilsmisseforsikring

En ektepakt er ikke bare et dokument for «når noe går galt». Det er også et planleggingsverktøy. Mange norske par bruker ektepakten til å:

• Avtale hvem som skal eie hvilke eiendeler under ekteskapet
• Fastsette regler for felles investeringer og sparing
• Klargjøre ansvar for gjeld
• Sette opp regler for arv til barn fra tidligere forhold

En formuesrådgiver – i tillegg til en advokat – kan hjelpe dere med å se hele det finansielle bildet og lage en plan som passer akkurat for dere.

Typiske feil norske par gjør

Venter for lenge: Mange par tenker «det ordner seg» – og glemmer å ta tak i spørsmålet. Men jo lenger man venter, jo mer komplekst kan formuesforholdet bli.

Bruker samme advokat: For at begge parters interesser skal ivaretas, anbefaler mange advokater at ektefellene har separate juridiske rådgivere.

Glemmer oppdatering: Livssituasjonen endrer seg. Barn, nye boliger, selskapssalg – ektepakten bør revideres ved vesentlige endringer i formuesforholdet.

Særeie eller felleseie: hva er forskjellen i praksis?

Mange norske par er forvirret over begrepene «særeie» og «felleseie». Her er en enkel forklaring:

Felleseie (standard uten ektepakt) betyr at verdier som er skapt eller tilegnet under ekteskapet deles likt ved skilsmisse. Dette gjelder uansett hvem som faktisk tjente pengene.

Særeie (avtalt i ektepakt) betyr at den ene eller begge parter beholder sine egne verdier ved en eventuell skilsmisse. Det er mulig å ha delvis særeie – for eksempel kun for boliger eid før ekteskapet.

Det finnes også en mellomform: Skjevdeling. Selv uten ektepakt kan man kreve at midler man hadde klart adskilt fra felleseiet – arv, gaver, eiendom eid fra før – ikke deles likt. Men bevisbyrden er tung, og det er langt tryggere å regulere dette i forkant gjennom en ektepakt.

Hva bør Magnus – og alle andre forlovede – gjøre nå?

Uavhengig av om du er TV-kjendis eller vanlig arbeidstaker: Forlovelse er rett tidspunkt å ta en samtale om økonomi og formue. Det trenger ikke å være en ubehagelig samtale – mange par opplever det som en styrke for forholdet å ha avklarte rammer.

Konkrete steg:

1. Kartlegg formuen – hva eier dere hver for dere, og hva deler dere allerede?
2. Snakk med en advokat om hva en ektepakt kan bety for akkurat dere
3. Vurder formuesrådgivning dersom dere har investeringer, eiendom eller selskapsandeler
4. Registrer ektepakten i Brønnøysundregistrene for at den skal være gyldig

På ExpertZoom finner du advokater og formuesrådgivere som spesialiserer seg på familierett og formuesplanlegging for par.

Juridisk merknad: Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig juridisk eller finansiell rådgivning. For råd som er tilpasset din situasjon, kontakt en kvalifisert advokat eller formuesrådgiver.