Messi er 38 år og scorer fortsatt: hva legen sier om kroppen som nekter å gi seg

Lionel Messi har nettopp nådd 900 karrieremål og spiller fortsatt fulltid på toppnivå som 38-åring for Inter Miami i MLS. I april 2026 scoret han i en kamp mot Austin FC og fullførte 90 minutter mot Red Bull New York. Hva sier medisinen om kroppen til en idrettsutøver som nekter å gi seg – og hva kan du lære av det?

Messi ble født 24. juni 1987 og fyller 39 år i sommer. I 2025-sesongen scoret han 29 mål og leverte 20 målgivende pasninger i grunnspillet, pluss 6 mål og 9 assists i sluttspillet da Inter Miami vant ligamesterskapet. Så langt i 2026 viser imidlertid statistikken 5 mål på 6 kamper – en nedgang som antyder at aldringen endelig er i ferd med å prege tallene, selv om prestasjonen fremdeles er langt over det en gjennomsnittlig 38-åring er i stand til.

Hva skjer med kroppen etter 35 år som toppidrettsutøver?

Ifølge forskning publisert i tidsskriftet Science Advances er atletisk ytelse en av de beste prediktorene for biologisk aldring. Studier av toppidrettsutøvere viser at en gradvis prestasjonsnedgang akselererer etter 35 år, men at selve nedgangen varierer kraftig mellom individer og idretter.

For fotball – en blanding av aerob utholdenhet og anaerob eksplosivitet – er de viktigste endringene etter 35:

• VO₂-maks (maksimalt oksygenopptak) synker om lag 1 % per år etter peak
• Reaktionstid øker svakt, men kan delvis kompenseres med erfaring og leseforståelse av spillet
• Muskelmasse og senefleksibilitet reduseres, noe som øker risikoen for strekk og hamstring-skader
• Restitusjon tar lenger tid – en 38-åring trenger 30–50 % mer restitusjonsdøgn enn en 22-åring

Messi er selv ikke spart: i februar 2026 pådro han seg en venstre hamstringskade i en kamp mot Barcelona SC i Ecuador. Diagnosen ble bekreftet etter bildediagnostikk, men han returnerte til trening i god tid før neste kamp – en restitusjonshastighet som selv leger som jobber med amatøridrettsutøvere omtaler som atypisk.

Eliteidrettsutøvere lever lenger – hva er mekanismene?

En metastudie publisert i BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation viser at konkurranseidrettsutøvere lever i gjennomsnitt 4,5–5,3 år lenger enn normalbefolkningen for menn og 3,9 år lenger for kvinner. Mekanismene inkluderer:

• Bedre kardiovaskulær funksjon og lavere hvilepuls
• Lavere kroppsfettandel og redusert risiko for metabolsk syndrom
• Høyere beinmineraltetthet som beskytter mot osteoporose
• Vaner knyttet til søvn, ernæring og stressmestring etablert tidlig

Disse fordelene gjelder ikke bare eliteidrettsutøvere. Forskning fra Norges idrettshøgskole viser at regelmessig mosjon på moderat intensitet – 150 minutter per uke i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger – gir mange av de samme helsegevinstene på befolkningsnivå.

Når bør du kontakte lege?

Messi-effekten inspirerer mange til å trene hardere, løpe lenger og presse grenser. Det er positivt – men det øker også risikoen for skader og overbelastning, særlig for voksne over 35 år som gjenopptar aktivitet etter en pause.

Oppsøk lege eller sportsmedisinsk spesialist dersom du opplever:

• Smerter som ikke bedres etter 72 timer hvile
• Strekk eller rykkfølelse i lår, lyske eller akillessene
• Uregelmessig hjerterytme eller brystsmerter under fysisk anstrengelse
• Vedvarende tretthet til tross for normal trening og søvn
• Svelling i ledd uten åpenbar årsak

Hjerte- og karsykdom er fortsatt den vanligste årsaken til plutselig hjertestans under trening. En sports-EKG og helsekontroll hos fastlege anbefales for alle menn over 40 og kvinner over 45 som starter eller intensiverer et treningsprogram.

Hva Messi faktisk gjør annerledes

Ifølge rapporter fra Inter Miami-leiren inkluderer Messis daglige rutine kryoterapi (isbad), personlig kostrådgivning, minst ni timers søvn og regelmessig MR-oppfølging av muskelstatus. Han har i intervjuer fremhevet at han har redusert alkohol og sukker markant de siste fem årene.

Disse tiltakene er ikke forbeholdt toppidrettsutøvere. Fastleger og idrettsmedisinere i Norge hjelper deg med å kartlegge hvilke livsstilsendringer som har størst effekt for din kropp og ditt aktivitetsnivå. Tidlig intervensjon – ikke venting til du er skadet – er nøkkelen.

Det norske paradokset: vi trener mer, men skader oss også mer

Ifølge tall fra Norsk pasientregister er det en jevn økning i antall sportsskader hos voksne over 35. Samtidig viser levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå at aldersgruppen 35–55 år er den som har økt treningshyppigheten mest de siste fem årene. Kombinasjonen av utrent muskulatur, høy motivasjon og for rask progressjon i treningsbelastning er den vanligste årsaken til overbelastningsskader.

De tre hyppigste skadene hos aktive over 35:

1. Hamstringsstrekk – vanlig i løping og ballsport, krever 4–8 ukers rehabilitering
2. Akillestendinopati – overbelastning av akillessene, typisk i løping og badminton
3. Rotatormansjettskade – skulder, vanlig ved svømming og kastidretter

En idrettsmedisinsk konsultasjon tidlig i treningsforløpet – ikke bare etter at skaden er et faktum – kan redusere risikoen betraktelig. En lege med sportsmedisinsk kompetanse kan gjennomføre en funksjonstest og anbefale et treningsprogram tilpasset din biologiske alder.

Vil du optimalisere helsen og idrettsprestasjonen din med hjelp fra fagpersoner? På Expert Zoom finner du leger og spesialister innen sportsmedisin som kan gi deg en skreddersydd vurdering basert på din alder, aktivitetsnivå og helsehistorie.

Les også: Chelsea vs Man City 2026: Hva toppfotballen lærer oss om kroppen vår

Medisinsk informasjon: Denne artikkelen er av generell informativ karakter og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Kontakt lege for vurdering tilpasset din situasjon.