Helene JensenNorge undertegnet i desember 2025 en avtale om kjøp av fem nye Type 26-fregatter fra britiske BAE Systems – og nå er det et åpent spørsmål om de samme skipene kan utstyres med DragonFire, Storbritannias første operative kampvåpenlaser. Prisen per avfyring: omtrent £10, rundt 130 norske kroner. Det tilsvarer en 23 000 ganger lavere kostnad enn et konvensjonelt misil. IT-eksperter sier den egentlige revolusjonen ikke er laserens kraft, men programvaren bak.
Hvorfor trender laservåpen i Norge akkurat nå?
Trenden drives av to samtidige nyheter. Den første er Norges £10 milliarder-avtale om fem Type 26-fregatter, der leveransen starter rundt 2030 og erstatter de aldrende Nansen-klasse-fartøyene. Den andre er at den britiske Marinen offisielt har bekreftet at DragonFire-systemet er modulært og kan monteres på nettopp Type 26-plattformen.
Norske myndigheter er forsiktige: Forsvarsmateriell kan ifølge Dagsavisen ikke "dele informasjon om våpensystemer som er til drøfting mellom nasjoner." Men ingeniørene og IT-spesialistene som arbeider med systemet, er noe mer talende.
DragonFire: teknologien bak
DragonFire er et 50 kilowatt laservåpensystem utviklet av MBDA (systemintegrator), QinetiQ (laserkilden) og Leonardo (sensorer og målsøking). I november 2025 gjennomførte systemet sin første vellykkede operative test ved MOD Hebrides-anlegget i Skottland: det nedkjempet raskt bevegelige droner ved hastigheter opp til 650 km/t – effektivt mot de russiske Shahed/Geran-dronene som angriper Ukraine.
Nøkkeltall om DragonFire:
- Nøyaktighet: Treffer et myntstykke på 1 kilometers avstand
- Kostnad per avfyring: Ca. £10 i strøm (mot £3 millioner per CAMM-misil)
- Kontraktverdi: MBDA fikk en kontrakt verdt 425 millioner dollar i november 2025; QinetiQ fikk en underkontrakt på 67 millioner pund i januar 2026
- Plattform: Skal integreres på HMS Diamond (Type 45-destroyer) til sjøs i 2027; Type 26 og Type 31 er oppgitt som fremtidige plattformer
IT-siden av laservåpen: det er egentlig en programvarekrig
Det som imponerer IT-fagfolk er ikke laseren alene – det er sensorsammensmeltingen, AI-målsøkingen og de adaptive optikkene som gjør den treffbar.
Et laserstråle spres og forvrenger seg gjennom atmosfæren på grunn av temperaturgradienter og turbulens. DragonFire kompenserer i sanntid ved hjelp av adaptive optikk: et system av speil som justerer seg tusener av ganger per sekund basert på tilbakemelding fra sensorer – i prinsippet ligner det teknologien teleskopene på bakken bruker for å kompensere for atmosfærisk "flimring" fra stjerner.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge leder et eget program for å studere slike systemer og har publisert en åpen faglig analyse av laservåpen og utvalgte anvendelsesområder. FFI-forsker Espen Lippert, som leder prosjektet, har pekt på atmosfærisk turbulens som den primære tekniske utfordringen ved norske breddegrader – og at effektiv operasjonsrekkevidde foreløpig er 2–3 kilometer. Nammo, den norske ammunisjonsprodusenten, deltar i den samme forskningsinnsatsen. Samlet har det norske forskningsprogrammet mottatt 48 millioner kroner i bevillinger fra 2020.
Det europeiske TALOS-TWO-programmet (Tactical Advanced Laser Optical Systems) setter seg som mål at operative laservåpensystemer på lufta-, bakkeplattformer og skip skal nå TRL-8-modenhetsnivå innen 2030.
Kostnadsasymmetrien endrer forsvarskalkylene
For norske forsvarsanalytikere og IT-budsjettansvarlige er det kanskje den økonomiske logikken som er mest overbevisende. Et enkelt Shahed-drone koster den russiske produsenten ca. 20 000–50 000 dollar. Et CAMM-misil brukt til å skyte det ned koster 3 millioner pund. Det er denne kostnadsasymmetrien som gjør droner til et effektivt virkemiddel.
Laservåpen snur regnestykket: kostnaden per "skudd" er ikke raketter eller eksplosiver, men elektrisitet. Så lenge skipet har strøm, har det i teorien ubegrenset ammisjon. Israels Iron Beam-system, som ble erklært fullt operativt i 2025, demonstrerte denne logikken i praksis: 7 kilometers rekkevidde, ingen per-skudd-kostnad.
For norsk forsvar i Nordområdene – der logistikk er krevende og lange forsyningslinjer er en sårbarhet – er dette en potensielt avgjørende fordel.
Norge og Ukraina: laserteknologi i krig
Norge bevilger dessuten midler til å utstyre Ukrainas F-16-fly med laserveildede presisjonsvåpen – BAE Systems APKWS (Advanced Precision Kill Weapon System). Dette ble annonsert sent i 2025 som del av en norsk støttepakke til Ukraina verdt 269 millioner euro. APKWS er ikke et laservåpen i seg selv, men bruker laserpeking for å veilede umodifiserte raketthoder med meter-nøyaktighet mot pansrede kjøretøy og bunkers.
Det illustrerer et bredere skille IT-fagfolk gjerne gjør: laservåpen som dreper (direct energy weapons, DEW), og laservåpen som peker (laser designation). Begge er avhengige av sofistikert programvare og GPS/INS-integrasjon – og begge er mottakelige for elektromagnetisk jamming og cyberangrep mot trenings- og kommandosystemer.
Hva betyr dette for norsk cybersikkerhet?
Laservåpen er programvaredrevne systemer med sanntidsnettverkstilkobling. Det reiser en ny klasse cybersikkerhetsspørsmål som IT-eksperter understreker bør adresseres tidlig:
Sensormanipulering: AI-målsøkingssystemer er sårbare for adversarial inputs – bevisst forvrengning av sensordata for å lure systemet til å fyre mot feil mål.
Nettverksherdning: Dersom systemet er koblet til skipets C4I-nettverk (Command, Control, Communications, Computers and Intelligence), er cybersikkerhet rundt nettverksgrensesnittet kritisk.
Oppdateringsintegritet: Slike systemer mottar løpende programvareoppdateringer. Sikring av oppdateringskjeden mot forfalskede firmware-oppdateringer er en aktiv utfordring i forsvarsindustrien.
IT-spesialister med erfaring fra militære systemer, OT-sikkerhet (Operational Technology) eller kritisk infrastruktur er etterspurte nettopp fordi disse kompetanseomrädene møtes. Behovet for fagfolk som forstår både hardwaresiden og cybersikkerhet er voksende – ikke bare i forsvaret, men i alle virksomheter som driver kritisk infrastruktur.
ExpertZoom hjelper deg med å komme i kontakt med IT-sikkerhetseksperter og teknologirådgivere som forstår kompleksiteten i systemer der programvare og fysisk sikkerhet flettes sammen.
