Ingrid BergJuliane Snekkestad (30) brøt tausheten i podkasten «Råning med Tone» i mai 2026 og fortalte om «mange tøffe år» med psykisk press og angst etter bruddet med Marius Borg Høiby. Samtidig undersøker advokaten hennes, John Christian Elden, muligheten for å gjenoppta saken mot Høiby, som tidligere ble henlagt. Saken setter søkelys på et spørsmål mange voldsutsatte kvinner stiller seg: hva kan du egentlig gjøre når en voldssak henlegges?
Snekkestad og Høiby var kjærester fra 2017 til 2022. I 2024 sto hun frem med alvorlige anklager om både fysisk og psykisk vold. Saken ble henlagt av politiet. I mars 2026 bekreftet advokat Elden at Snekkestad reagerte på uttalelser Høiby kom med i retten, og at hun nå vurderer muligheten for å angripe henleggelsen på nytt.
Hva vil det si at en sak henlegges?
Når politiet henlegger en anmeldelse, betyr det at etterforskningen avsluttes uten at det tas ut tiltale mot den anmeldte. Henleggelse kan skje av flere grunner:
- Bevisets stilling: Politiet mener bevisene ikke er tilstrekkelige til å dømme noen
- Intet straffbart forhold: Politiet mener det ikke er begått noe lovbrudd
- Ukjent gjerningsperson: Gjerningsmannen er ikke identifisert
I voldssaker der det er tale om partenes ord mot hverandre – noe som er svært vanlig ved vold i nære relasjoner – er «intet grunnlag for tiltale» en hyppig henleggelsesgrunn. Det betyr ikke at politiet mener offeret lyver, men at det ikke er nok bevis til en domfellelse etter norsk straffelov.
Du kan klage på henleggelsen – slik gjør du det
Det er en grunnleggende rettighet i norsk strafferett at fornærmede kan klage på henleggelsen. Klagen sendes til statsadvokaten i den regionen saken ble etterforsket. Statsadvokaten har da plikt til å ta stilling til om henleggelsen var riktig.
Fristen for å klage er tre uker etter at du ble varslet om henleggelsen. Det er viktig å merke seg at fristen løper fra det tidspunktet du ble orientert – ikke fra den datoen du eventuelt hørte om det via media eller tredjeperson.
Hva klagen bør inneholde:
- En tydelig begrunnelse for hvorfor du mener henleggelsen er feil
- Eventuell ny informasjon eller bevis som ikke ble vurdert
- Referanse til den opprinnelige anmeldelsen og etterforskningen
Elden-saken er et eksempel på at ny informasjon kan oppstå lenge etter en henleggelse. Dersom Marius Borg Høiby i en annen rettssak har kommet med uttalelser som kan kaste nytt lys over Snekkestad-saken, kan dette danne grunnlag for en ny henvendes til politiet eller statsadvokaten.
Gjenåpning av en henlagt sak: hva som kreves
Selv etter at klagefristen er utløpt, finnes det muligheter. Politiet kan gjenoppta en henlagt sak dersom:
- Nye bevis dukker opp: Vitneforklaringer, digitale bevis, medisinske funn som tidligere ikke var tilgjengelige
- Gjerningspersonen tilstår: En tilståelse – selv i en annen sak – kan gi grunnlag for gjenopptakelse
- Rettssaken avdekker nye opplysninger: Som i Snekkestads tilfelle, der Høibys uttalelser i en annen rettssak kan ha relevans
Det er ingen absolutt tidsfrist for gjenopptakelse av en henlagt sak, men generell foreldelse i strafferetten setter grenser. For alvorlig legemsvold er foreldelsesfristen 10 år i norsk rett, noe som betyr at saker fra 2017–2022 fortsatt kan etterforskes på nytt.
Hva med psykisk vold? Norsk lov dekker mer enn de fleste tror
En viktig presisering: norsk straffelov § 282 rammer mishandling i nære relasjoner – og dette inkluderer systematisk psykisk vold, ikke bare fysisk. Det er altså ikke nødvendig at det finnes fysiske merker eller legeundersøkelser for å anmelde.
Kjennetegn på straffbar psykisk mishandling i nære relasjoner inkluderer:
- Systematisk nedvurdering og kontroll
- Isolasjon fra venner og familie
- Trusler og skremmeatferd
- Kontroll over økonomi eller bevegelse
Psykisk vold kan være vanskeligere å bevise, men er like straffbar etter § 282 som fysisk vold. Vitnebeskrivelser, meldingshistorikk og psykologvurderinger kan alle bidra som bevis.
Bistandsadvokat: din rettighet i voldssaker
Dersom du har anmeldt vold i nære relasjoner, har du rett til bistandsadvokat på det offentliges bekostning – også om saken allerede er henlagt. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å:
- Utforme en klage på henleggelsen til statsadvokaten
- Vurdere om det er grunnlag for å begjære gjenopptakelse
- Fremme erstatningskrav mot gjerningspersonen selv om saken ikke endte med dom
- Gi deg råd om krav til voldsoffererstatning fra staten
Du kan lese mer om støtte til voldsutsatte og ressurser for den som har opplevd vold i nære relasjoner hos dinutvei.no, som er driftet av Justis- og beredskapsdepartementet.
Hva skjer i Snekkestad-saken videre?
Snekkestad er ifølge Dagbladet i prosessen med å vurdere om hun vil ta skritt for å angripe henleggelsen. Advokat Elden har bekreftet at hun «reagerte» på Høibys uttalelser i rettssalen. Slike uttalelser kan i teorien danne grunnlag for at politiet vurderer saken på nytt.
Uansett utfall av Snekkestads sak, illustrerer den en virkelighet mange voldsutsatte kjenner: systemet kan virke ugjennomtrengelig, men det finnes juridiske veier videre.
Les om hva rettssaken mot Marius Borg Høiby betydde for ofres rettigheter, og om Høyesteretts dom i voldtektssaken og hva det betyr for strafferetten for mer bakgrunn.
Ta kontakt med en spesialist
Voldssaker i nære relasjoner er blant de mest komplekse sakene i norsk strafferett. En advokat som er spesialisert på akkurat dette området, kjenner rutinene for klage, bevisinnhenting og muligheter for gjenopptakelse som ikke fremgår av offentlig informasjon.
Dersom du eller noen du kjenner har opplevd vold i en nær relasjon, og saken ble henlagt, er rådet fra strafferettsadvokater klart: ikke gi opp. Kontakt en bistandsadvokat og få vurdert om det finnes muligheter du ikke var klar over.
Dette er journalistisk informasjon og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Kontakt en advokat for konkret veiledning i din sak.
