Isabelle Eriksen lanserer podcast i 2026: 3 skattefeil som kan koste norske influencere dyrt

Isabelle Eriksen lanserte podcasten «LILLI & ISABELLE» i mars 2026 og snakket åpent om noe mange norske innholdsskapere helst unngår å ta opp: at en skattemelding kan komme som et sjokk når inntekten ikke lenger er hobby, men forretning. Tre av fire norske influencere med inntekt over 50 000 kroner per år gjør ifølge revisorer feil i skattemeldingen – feil som kan resultere i tilleggsskatt, renter og i verste fall kontroll fra Skatteetaten.

Hvem er Isabelle Eriksen, og hva skjedde i 2026?

Isabelle Eriksen er en av Norges mest fulgte realityprofiler. Kjent fra TV-realityprogrammer og med over én million følgere på tvers av sosiale plattformer, tok hun i mars 2026 steget inn i podcastmarkedet med podcasten «LILLI & ISABELLE» – sammen med den kjente clairvoyante Lilli Bendriss. Programmet tok raskt topp-plasseringer på norske podcastlister og handlet blant annet om energi, livsvalg og – overraskende nok – om den gangen Eriksen fikk en langt større skatteregning enn forventet.

Episoden fikk stor oppmerksomhet: Eriksen fortalte åpent om hvordan hun ikke hadde forstått fullt ut hva det innebar å drive næringsvirksomhet som influencer, og hvilke konsekvenser det fikk for skattemeldingen. Historien gjenkjentes umiddelbart av tusenvis av norske innholdsskapere.

Skatteetaten er tydelige: influensere er næringsdrivende

Én ting er sikkert: Skatteetaten behandler ikke influencer-inntekt som lommepenger. Ifølge Skatteetaten skal inntekter fra blogging, sponsede innlegg, YouTube-annonsering og produktsamarbeid rapporteres som næringsinntekt dersom det skjer systematisk og med sikte på fortjeneste. Det betyr blant annet:

• Inntekten skattlegges som personlig næringsinntekt (inntil 49,6 prosent inkludert trinnskatt og trygdeavgift)
• Du er pliktig til å levere næringsoppgave
• Du kan trekke fra legitime kostnader (kamera, reiser, abonnementer, hjemmekontor)
• Merverdiavgift (moms) er obligatorisk fra 50 000 kroner i omsetning per år

Problemet er at mange starter som hobby-bloggere og gradvis glir over i næringsvirksomhet uten å endre rutinene sine. Da kan det gå galt.

3 skattefeil norske influencere gjør for ofte

1. Venter for lenge med å registrere seg som næringsdrivende

Mange tenker at man «venter og ser» til inntektene blir ordentlig store. Men Skatteetaten opererer ikke med en slik terskel. Dersom du har systematisk inntekt fra sponsede samarbeid eller reklameinntekter, er du næringsdrivende – uavhengig av beløp. Konsekvensen av sen registrering kan være tilbakebetaling av moms for flere år, pluss renter. En formuesrådgiver eller revisor kan hjelpe deg å finne ut nøyaktig fra hvilket tidspunkt du burde ha vært registrert.

2. Glemmer å fakturere via et selskap (AS vs. ENK)

De fleste norske influencere starter som enkeltpersonforetak (ENK). Det er enkelt og billig, men betyr at all inntekt skattlegges personlig – og det kan fort bli dyrt når inntektene passerer 300 000–400 000 kroner. Å opprette et aksjeselskap (AS) kan gi betydelige skattefordeler: utbytte kan tas ut til lavere sats enn personlig lønn, og underskudd i selskapet kan samordnes. Sara Emilie Tandberg, en annen norsk influencer-profil, ble varslet om en bot på 500 000 kroner fra Forbrukertilsynet for manglende merking av reklame – et varsel som minner om at det ikke bare er skatten, men hele det regulatoriske landskapet som har strammet seg til for innholdsskapere.

3. Blander private og profesjonelle utgifter

Influencere bruker gjerne egne klær, sin egen bolig og sin private bil i innholdet sitt. Men det betyr ikke at alt kan trekkes fra. Skatteetaten krever at fradragene er dokumenterte, tilstrekkelig profesjonelle og forholdsmessige. En privat middagsregning er ikke fradragsberettiget bare fordi man tok ett bilde til Instagrammen. Manglende dokumentasjon er en av de vanligste grunnene til at influencere får endret skattemelding etter kontroll.

Podcasten som åpnet øynene for mange

Det som gjør Isabelle Eriksens åpenhet interessant, er ikke at hun sier noe nytt – Skatteetaten har lenge vært tydelige på regelverket. Det interessante er at hun sier det høyt, og til et publikum som kanskje ikke har tenkt tanken. Podcasten «LILLI & ISABELLE» treffer en generasjon som vokser opp med å se andre tjene penger på innhold og tenker at det kan de også – men som aldri har fått noen fortalt dem hva det faktisk innebærer å drive en merkevare.

Ifølge en artikkel om influenser-regler og kontrakter i Norge er mange norske innholdsskapere overrasket over hvilke juridiske forpliktelser som følger med å signere bransjeavtaler med store annonsører – fra eksklusivitetsklausuler til krav om archivering av innhold i flere år etter kampanjeslutt.

Når bør du oppsøke en formuesrådgiver?

Svaret er enkelt: så fort inntekten fra innhold overstiger 50 000 kroner i løpet av ett kalenderår. På det tidspunktet bør du:

1. Registrere deg i Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene)
2. Registrere deg for merverdiavgift dersom du er over eller nærmer deg grensen
3. Sette opp et enkelt regnskapssystem – gjerne med hjelp fra en regnskapsfører
4. Vurdere om AS-modellen er mer fordelaktig enn ENK

En formuesrådgiver kan også hjelpe deg å planlegge inntekten over år – for eksempel ved å regulere tidspunktet for fakturering slik at du ikke havner i en ugunstig skatteklasse.

Eriksen-effekten: hva saken forteller oss om 2026

Saken rundt Isabelle Eriksens skatteopplevelse er ikke unik. Den er representativ for en hel generasjon norske innholdsskapere som har skapt virksomheter ut av ingenting – uten regnskapsfører, uten revisor og uten formell opplæring i næringsliv. I 2026 er det estimert at over 80 000 nordmenn har inntekt fra digitalt innhold. Skatteetaten har svart med økt kontrollaktivitet i denne sektoren.

Om du er i samme situasjon som Eriksen beskriver – og har lurt på om skattemeldingen din faktisk stemmer – er det fornuftig å la en formuesrådgiver ta en titt. Det er langt billigere enn å vente til Skatteetaten banker på.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ment som generell informasjon og er ikke personlig skatteeller juridisk rådgivning. Rådfør deg med en kvalifisert formuesrådgiver eller revisor for din konkrete situasjon.