Maria SørensenLørdag 9. mai 2026 løper over 80 000 deltakere fordelt på 5 500 lag gjennom Marka og ned til Bislett Stadion i årets Holmenkollstafetten. Det er nytt deltakerrekord. For de fleste handler dagen om lagfølelse, mosjon og litt konkurranse mot kollegaer. Men bak de festlige bildene fra stafetten er det en side mange arbeidsgivere overser: hva skjer egentlig med ansattes kropper – og hva bør arbeidsgiveren vite?
Rekordmange bedriftslag i mål i 2026
Holmenkollstafetten er Nordens største bedriftsstafett, og 2026-utgaven satte ny rekord med 5 500 påmeldte lag. Det betyr at titusener av norske ansatte i dag løper ett eller flere etapper – mange av dem uten systematisk forberedelse, og uten tanke på hva det gjør med en kropp som kanskje ikke er vant til intensiv løping.
Stafetten har åtte etapper som til sammen utgjør om lag 55 km – men hver enkelt ansatt løper kun én etappe på mellom fire og ni kilometer. Det høres overkommelig ut. Men for mosjonisten som primært sitter ved et skrivebord og som ikke har trent systematisk de siste månedene, kan selv fire kilometer med høy puls gi en uventet belastning.
Hva arbeidsgiver faktisk er ansvarlig for
I HMS-terminologi er «tilrettelegging for fysisk aktivitet» en del av arbeidsgivers ansvar for ansattes helse. Men dette ansvaret er dobbelt: det handler om å fremme aktivitet og om å passe på at aktiviteten ikke skader.
Arbeidstilsynet slår fast at arbeidsgivere skal bidra til å forebygge helseskader – og det gjelder også i forbindelse med bedriftsidrettsarrangementer. Ifølge Arbeidstilsynets regler for internkontroll og systematisk HMS-arbeid har arbeidsgiver ansvar for å vurdere arbeidsrelaterte helserisiki, og mange vil argumentere for at bedriftsarrangementer som Holmenkollstafetten faller inn under dette.
Det betyr ikke at arbeidsgiveren må sette opp en feltlege ved startstreken. Men det betyr at ansatte bør ha informasjon om:
- Hva de kan gjøre for å forberede seg fysisk i ukene før stafetten
- Hvilke signaler de bør ta på alvor om de kjenner smerter under eller etter løping
- Hvem de skal kontakte dersom de skader seg
De typiske skadene etter Holmenkollstafetten
Hvert år behandler fastleger, akuttmottak og idrettsklinikker et økt antall pasienter i ukene etter Holmenkollstafetten. Mønsteret er forutsigbart:
Akillessene-plager er svært vanlige hos mosjonister som løper intensivt uten riktig forberedelse. Akilles er særlig sårbar for belastning ved plutselig økning i aktivitetsnivå. En betennelse i akillessenen kan holde deg borte fra aktivitet i uker til måneder dersom den ikke behandles korrekt.
Knesmerter – særlig fremre knesmerte (patellofemoralt syndrom) – oppstår hyppig hos mosjonister etter en rask opptrapping av løpeintensitet. Det kjennetegnes av smerter under og rundt kneskålen, særlig ved trapping av trapper etter løpeturen.
Plantarfasciitt – hælsmerte – er en undervurdert skade blant mosjonister. Etter et intensivt løp på ulendt underlag kan betennelse i hælens bindevev oppstå akutt.
Muskelstrekk i legg og lår er akutte skader som gjerne kommer ved mangel på oppvarming eller ved for høy fart tidlig i etappen.
Hva skiller mosjonisten fra toppidrettsutøveren
Manchester United-spillere trener opptil 8–10 timer per uke under kontrollert veiledning, med ernæringseksperter, fysiologer og idrettsleger tilgjengelig. De vet nøyaktig hva kroppen tåler.
Bedriftsansatte i Holmenkollstafetten er de stikk motsatte: de fleste har ikke hatt systematisk løpetrening på måneder, noen stiller opp med lite søvn, og mange undervurderer intensiteten i en stafettetappe der konkurranseinstinktet tar overhånd.
Idrettsleger anbefaler som tommelfingerregel at mosjonister gradvis øker løpemengden med maksimalt 10 prosent per uke. For mange Holmenkollstafetten-deltakere er stafetten en aktivitetsmengde langt over det de ellers gjør. Det er en oppskrift på overbelastning.
Når bør den ansatte oppsøke lege?
Ikke alle smerter etter stafetten krever lege. Men følgende signaler bør alltid tas seriøst:
- Hevelse i ledd eller sener som ikke gir seg etter 48 timer
- Smerter som hindrer normalt gange dagen etter
- Kraftig hælsmerte ved de første skrittene om morgenen
- Vedvarende knesmerter ved oppgang og nedgang av trapper
- Følelse av at «noe gikk løs» under løpeturen
Det er etter stafetten at behovet for helsefaglig rådgivning er størst. De fleste strekk og belastningsskader kan behandles enkelt og effektivt dersom man oppsøker hjelp tidlig – før en liten skade utvikler seg til en kronisk plage.
Bedriftsarrangementer som Holmenkollstafetten kan allerede leses om i et idrettsmedisinsk perspektiv – som VM innendørs friidrett i 2026 viste: amatøridrettsutøvere som øker belastningen plutselig, er den mest utsatte gruppen.
En investering i ansattes helse
Holmenkollstafetten er en fantastisk lagskapende aktivitet, og mange arbeidsgivere ser klare fordeler av å delta. Men den kloke arbeidsgiveren sørger for at ansatte er forberedt – og at de har tilgang på hjelp dersom noe skjer.
ExpertZoom gjør det enkelt å komme i kontakt med lege eller idrettsmedisinsk ekspert raskt og digitalt. Om du som ansatt kjenner noe vondt etter dagens stafett, og ikke vil vente på en time hos fastlegen, kan du booke en konsultasjon via ExpertZoom og få faglig vurdering innen kort tid.
5 500 lag løpte i mål i dag. Den virkelige prestasjonen er å komme seg gjennom de neste ukene uten unødvendige skader.
Informasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Oppsøk lege dersom du opplever vedvarende smerter eller hevelse etter aktivitet.
