Andreas MoenFelix Horn Myhre er i sentrum av en intens budrunde denne sommeren. Den 27 år gamle midtbanespilleren fra SK Brann er høyt på ønskelisten til FC Copenhagen, Celtic, Brøndby og Trabzonspor – og ifølge Transfermarkt er markedsverdien hans estimert til 3,5 millioner euro. Men bak overskriftene om bud og spekulasjoner ligger et komplisert juridisk landskap. Hvilke rettigheter har spilleren? Hva bør klubben passe på? Og hva kan norske profesjonelle lære av saken?
Da budrunden tok av: Hva skjer i en internasjonal overgang?
Allerede i august 2025 begynte ryktemølla å gå da spanske Elche la inn et bud på rundt 2,6 millioner euro for Myhre. Brann takket nei. I januar 2026 fulgte Brøndby opp med et tilbud på anslagsvis 3,1 millioner euro – også det under Branns prisantydning. Nå, i sommertransfervinduet 2026, venter flere europeiske klubber med interesse.
Ifølge Norges Fotballforbunds overgangsreglement kan ingen klubb ta direkte kontakt med en kontraktsbunden spiller uten å først sende skriftlig melding til spillerens nåværende klubb. Dette er ikke bare en høflighetsnorm – det er en juridisk forpliktelse forankret i FIFAs regelverk om spillerstatus og overganger (RSTP). Brudd på regelen kan føre til overgangskarantene og bøter for den kjøpende klubben.
For en spiller som Myhre, som ifølge rapporter har om lag to år igjen av kontrakten, betyr det at Brann sitter på betydelig forhandlingsmakt: Ingen overgang skjer uten at klubben samtykker og mottar avtalt vederlag – med mindre spilleren venter til kontrakten løper ut og forlater gratis neste sommer.
To år igjen av kontrakten: En farlig sone
To år igjen av kontrakten er det spillerne og agentene kaller «den kritiske sonen». Du har nok tid til at en kjøperklubben ikke kan vente, men lite nok til at selgerklubben vet at reell markedsverdi begynner å falle. Det er i dette vinduet de fleste forhandlingene skjer – og der presset på spilleren selv er størst.
Ifølge NFFs reglement kan en profesjonell spiller kun ensidig heve kontrakten sin ved «tungtveiende årsak» – og dette er et svært høyt terskelkrav. I praksis betyr det at Myhre ikke kan bare velge å forlate Brann fordi et bedre tilbud dukker opp. Begge parter må bli enige om vilkår.
En advokat som spesialiserer seg på idrettskontrakter vil typisk undersøke om kontrakten inneholder en utkjøpsklausul – en forhåndsavtalt sum som automatisk frigjør spilleren hvis beløpet innfris. I norsk toppfotball er slike klausuler fortsatt sjeldne, men de finnes. Dersom Myhres kontrakt ikke inneholder en slik klausul, sitter Brann med full formell makt til å avvise ethvert bud – noe de allerede har demonstrert to ganger.
Konkret scenario: Hva skjer i praksis ved et bud på 3,2 millioner euro?
La oss ta et konkret eksempel: FC Copenhagen formaliserer et bud på 3,2 millioner euro for Felix Horn Myhre i august 2026, og Brann aksepterer. Hva skjer da – egentlig?
Transferbeløpet på 3,2 millioner euro utbetales til SK Brann, men ikke nødvendigvis i én omgang. Standard betalingsstruktur i europeisk fotball er gjerne 60–70 prosent ved signaturen og resten i rater over 12–24 måneder. Det betyr at Brann reelt sett mottar mellom 1,9 og 2,24 millioner euro ved overgangen – resten kommer gradvis.
Dersom Myhre tidligere ble hentet fra en yngre norsk akademiklubb, utløser FIFAs regelverk om treningskompensasjon et solidaritetsbidrag på 5 prosent av transfersummen, fordelt mellom alle klubber som har trent ham mellom 12 og 23 år. På 3,2 millioner euro tilsvarer det 160 000 euro som Brann aldri ser – pengene går direkte til tidligere treningsklubber.
For Myhre personlig: agenthonorar beregnes typisk som 10 prosent av spillerens årslønn – ikke av transferbeløpet. Med en antatt årslønn på 700 000–900 000 euro i en klubb av FCKs kaliber, snakker vi om 70 000–90 000 euro i agenthonorar. Dersom agentavtalen ikke er tydelig på hvem som betaler – spiller eller klubb – kan dette beløpet trekkes fra spillerens nettolønn. En advokat som gjennomgår agentavtalen alene kan potensielt spare spilleren for 100 000–250 000 norske kroner i unødige fradrag.
Et annet alternativt scenario: dersom ingen overgang skjer og Myhres kontrakt løper ut sommeren 2027, forlater han SK Brann som Bosman-fri spiller – uten overgangssum. I det tilfellet mister Brann potensielt hele 3,5 millioner euro i markedsverdi. For Myhre gir dette i teorien mer frihet til å forhandle en høyere signeringsbonus, men også mer risiko: ingen klubb vil betale for overgangen og Brann mister insentivet til å tilrettelegge for en gunstig utgang. Tidspress og juridisk strategi henger uløselig sammen.
Klausuler som skjuler seg i kontraktsteksten
En internasjonal fotballkontrakt er sjelden under 30 sider. Blant klausulene en advokat vil undersøke nøye:
Bildrettigheter: Hvem eier retten til å bruke spillerens navn og ansikt kommersielt? Mange spillere avgir hele sin image rights til klubben uten å forstå det. En gunstig avtale beholder gjerne 50 prosent av rettighetene hos spilleren – potensielt verdt 30 000–100 000 euro per år i separate sponsoravtaler.
Salgsandel (sell-on clause): Brann vil typisk forsøke å inkludere en klausul der de får 15–20 prosent av et fremtidig videresalg. Dersom FC Copenhagen videreselger Myhre for 8 millioner euro to år senere, betyr en 20-prosents klausul at Brann mottar ytterligere 1,6 millioner euro. Dette beriker ikke spilleren direkte, men illustrerer at kontrakten er et levende juridisk dokument med konsekvenser langt frem i tid.
Bonusstruktur: Mål, assists, antall kamper, ligaplassering og Europaliga-deltakelse utløser vanligvis individuelle bonuser. Uten klare definisjoner i kontrakten kan «spill i 60 prosent av kampene» tolkes svært forskjellig av spiller og klubb – og i verste fall ende i tvist.
Oppsigelsesvilkår: Hva skjer dersom Myhre blir skadet langvarig, eller dersom klubben rykker ned? En veldefinert klausul beskytter spilleren mot å sitte fast i en mislig situasjon uten lønn eller sportslig utvikling.
Prinsippet gjelder langt utover fotballbaner
Saken med Felix Horn Myhre belyser noe som angår norske profesjonelle langt utover grønne gressmatter: Internasjonale kontrakter er komplekse, og de fleste er dårlig rustet til å gjennomskue alle konsekvensene uten ekspertbistand.
Om du er fagperson som mottar et jobbtilbud fra et selskap i Sverige, Danmark eller Storbritannia, eller en frilanser som skal inngå en langtidsavtale med en utenlandsk oppdragsgiver, gjelder mange av de samme prinsippene: Hvilket lands rett regulerer tvister? Hvordan er oppsigelsesvilkårene definert? Inneholder avtalen en konkurransebegrensning som hindrer deg fra å jobbe fritt dersom samarbeidet avsluttes?
En advokat med erfaring fra internasjonale ansettelsesforhold eller næringskontrakter kan avdekke risikoer du ellers overser. Du trenger ikke et stort og kostbart advokatfirma – en enkelttime med riktig rådgiver er ofte nok til å avklare de mest kritiske spørsmålene og gi deg ro i signeringsprosessen. For norske arbeidstakere som jobber på tvers av landegrenser gjelder det dessuten særlige regler om skattemessig tilhørighet og pensjonsopptjening – elementer som lett overses dersom du signerer uten å ha vært i dialog med en ekspert på forhånd.
Merk: Denne artikkelen er av informativ karakter og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Ta kontakt med en kvalifisert advokat for spørsmål som gjelder din konkrete situasjon.
Gjør som de beste: Søk ekspertbistand
Felix Horn Myhres rådgivere vil utvilsomt ha juridisk ekspertise med i prosessen. Men den muligheten er ikke forbeholdt toppidrettsutøvere. Enten du skal signere en internasjonal arbeidskontrakt, vurdere en overgang til utlandet eller bare vil forstå hva du binder deg til – finnes det norske advokater med spisskompetanse som kan guide deg gjennom kontraktslandskapet.
Mer om hva spillerkontrakter og karrierebeslutninger innebærer for norske fotballspillere kan du lese i vår artikkel om kontrakter og Conference League-sesongen 2026.
Myhre-saken minner oss om at det ikke alltid er budsummen som avgjør – det er den som leser kontrakten grundigst.
