Espen Aas advarer: AI-videoer misbruker NRK-profilens ansikt for å svindle nordmenn

NRK-programleder Espen Aas advarer i april 2026 om at kriminelle bruker AI-genererte deepfake-videoer og falske nyhetssider for å lure nordmenn til å investere penger. En falsk "episode" av NRKs Debatten – der Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache angivelig stormet ut av studio – har spredt seg på sosiale medier og ført til at folk har tapt penger.

Hva er AI-svindelen som misbruker Espen Aas?

Det falske innholdet viser en AI-generert versjon av Aas og programmet Debatten der fiktive hendelser fremstilles som ekte nyheter. I én variant hevdes det at Norges Bank-sjefen Ida Wolden Bache forlot studioet midt i en debatt med investor Øystein Stray Spetalen om en "hemmelig investeringsmetode" – en hendelse som ifølge Aas aldri skjedde. En annen falsk klipp påstår at han er gift med kollega Åse Marit Befring.

Svindelen er designet for å utnytte troverdigheten til kjente ansikter for å presse folk til å investere i falske finansielle produkter. Ifølge Dagbladet den 15. april 2026 sier Aas: «Det er aldri moro å bli misbrukt, men her er jeg mest opprørt over at så mange ser ut til å gå på det.»

Dette er ikke et isolert tilfelle. Politiets cyberpatrulje rapporterte i mars 2026 at AI-basert identitetsmisbruk er en av de raskest voksende svindelformene i Norge – med ofre i alle aldersgrupper.

Slik fungerer deepfake-teknologien

En deepfake er en AI-generert video eller lyd der en persons ansikt, stemme eller kropp erstattes med manipulert innhold. Teknologien er blitt eksponentielt bedre de siste to årene og krever nå svært lite teknisk kompetanse for å produsere.

Typisk arbeidsflyt for svindlerne:

1. Innhenting: AI-modeller trenes på offentlig tilgjengelige bilder og videoer av kjente personer (NRK-journalister, politikere, næringslivsledere)
2. Generering: Falsk video/lyd produseres der personen sier ting de aldri har sagt
3. Distribusjon: Klippene spres via Facebook-annonser, falske nyhetssider og direktemeldinger
4. Konvertering: Ofrene ledes til svindelsider der de oppgir betalingskortnummer eller bankinformasjon

Hva gjør du hvis din identitet misbrukes?

Norsk lov gir deg konkrete rettigheter dersom noen lager og sprer manipulert innhold med deg som subjekt.

Straffeloven § 267 om krenkelse av privatlivets fred og § 204a om spredning av seksuelt krenkende innhold gir et visst vern. Men for AI-generert ikke-seksuelt innhold (som de Espen Aas-sakene) er lovverket mer fragmentert. USA vedtok nettopp en føderal deepfake-lov i 2025, og EU jobber med AI-akten som delvis adresserer problemet. I Norge pågår det diskusjoner om behovet for en tydeligere nasjonal regulering.

Ifølge Datatilsynet har du rett til å kreve sletting av ulovlig manipulert innhold som utgjør en personopplysning. Det er plattformene (Facebook/Meta, YouTube, TikTok) som er ansvarlige for å fjerne innholdet raskt etter en gyldig klage.

Praktiske steg du bør ta:

• Anmeld til politiet: Kontakt politiet og beskriv det falske innholdet med dokumentasjon
• Klage til plattform: Bruk plattformenes rapporteringsverktøy og merk tydelig at det er AI-generert falsk innhold
• Klage til Datatilsynet: Datatilsynet behandler saker om ulovlig bruk av personopplysninger, inkludert bilder og videoer
• Kontakt advokat: En IT-rettsadvokat kan hjelpe deg med å sende et juridisk pålegg om fjerning til plattformer og vurdere sivilrettslige krav

Slik avslører du AI-generert innhold

Det finnes noen praktiske holdepunkter for å skille ekte fra falsk:

• Øyne og munn: AI-videoer har ofte ustabile blinkemønstre og unaturlige munnskygger
• Bakgrunnen: Kanter rundt hår og ører er svake punkter for deepfake-teknologien
• Kildesjekk: Gå alltid til den opprinnelige kilden – NRK.no, TV 2.no, VG.no – og søk etter hendelsen der. Finnes den ikke på den originale nettsiden, er den nesten alltid falsk
• Ekspertverktøy: Gratis verktøy som FakeCatcher fra Intel (tilgjengelig online) kan hjelpe til med å detektere falske videoer

Hva sier bransjeekspertene?

IT-sikkerhetseksperter understreker at den beste forsvarsmuren er kildekritikk. «Stopp alltid opp og sjekk: ble dette faktisk sendt på NRK? Har VG eller Aftenposten dekket dette? Er det en lenke til den offisielle siden?» sier en cybersikkerhetsrådgiver sitert av ABC Nyheter.

Norske bedrifter er også utsatt. En IT-konsulent kan hjelpe din virksomhet med å etablere retningslinjer for medieverifisering, sikre identitetsbeskyttelse for ansatte med høy synlighet og implementere tekniske løsninger som kan oppdage mistenkelige e-poster og meldinger.

Beskytt deg og din bedrift

Trenger du hjelp til å sikre deg mot AI-svindel eller identitetstyveri – enten som privatperson eller bedrift? Expert Zoom har IT-sikkerhetseksperter som kan gi deg konkret veiledning. Les også vår artikkel om rekordhøy svindel i Norge i 2026 og hvordan du beskytter deg.

AI-teknologien vil bare bli bedre – og svindlernes verktøykasse likeså. Å kjenne til truslene og dine juridiske rettigheter er det beste vernet du har.

Riksmålsprisen og troverdighet under press

Ironihistorien er at Espen Aas, som blir misbrukt av svindlere nettopp fordi han er kjent for sin integritet og språklige presisjon, ble tildelt Riksmålsforbundets pris 29. april 2026. Juryen roste ham som «en programleder som løfter sendinger, snakker klart og presist og forstår det han snakker om». Svindlerne er klar over at troverdige ansikter selger – og det er nøyaktig det som gjør deepfake-svindel med kjente journalister og NRK-profiler særlig effektiv. Neste gang du ser en overraskende påstand fra en kjent person på sosiale medier: stopp, søk og sjekk kilden.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen gir generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Ta kontakt med en advokat for konkrete spørsmål om din situasjon.