Sara SolbergErnst A. Lersveen (73) tok bladet fra munnen i sin siste kommentar for Nettavisen: Hadde han sluppet unna, ville han skrudd av lyden under fotball-VM 2026 i USA. Grunnen er enkel — men budskapet treffer langt bredere enn fotballstudioet.
Lersveen om VM-flosklene: «Ville skru av lyden»
Den erfarne sportsjournalisten, med 28 år bak seg i TV 2, reagerer på overfloden av generiske fraser fra kommentatorer som Øyvind Alsaker, Christian Nilsen og Kasper Wikestad under fotball-VM 2026. I en fersk kommentar på Nettavisen refererer han til en debatt om TV-floskler som har gått i norske medier de siste ukene, og mener seerne fortjener mer presist og informativt innhold.
De typiske flosklene han sikter til: «De presser godt», «dette er et viktig mål», «de spiller med mye energi» — fraser som er så generiske at de like gjerne ikke hadde vært sagt. Lersveen, som selv dekker VM-turneringen for Nettavisen gjennom hele sommeren, er tydelig: kvaliteten på kommentatorspråket er ikke god nok.
TV 2 og NRK deler sendingsrettighetene for fotball-VM 2026 i Norge, og TV 2s direktestrøm er tilgjengelig digitalt for seere over hele landet.
Hva er egentlig problemet med en klisjé?
En klisjé er en frase som en gang hadde mening, men som gjennom hyppig bruk er blitt innholdsløs. Problemet er ikke bare estetisk — det er kommunikasjonsfaglig.
Ifølge Kommunikasjonsforeningen, Norges fremste fagorganisasjon for kommunikasjonsprofesjonelle, er klarspråk og presisjon grunnlaget for effektiv faglig kommunikasjon. Prinsippet er: si det konkrete fremfor det vage. «Brasil hadde 67 prosent ballbesittelse og avsluttet 18 ganger mot mål» er bedre enn «Brasil dominerte kampen». Den første setningen gir informasjon. Den andre gjentar det alle allerede så.
Klisjeproblemet har en kognitiv forklaring. Under livesendinger har kommentatorer svært liten tid til å velge ord. Hjernen faller tilbake på det innlærte — og de innlærte frasene er ofte nettopp de som har sluttet å bety noe.
Klisjeblindhet: Et problem du kjenner fra kontoret
Det Lersveen beskriver i sportssendingene, er det mange kjenner igjen fra eget arbeidsliv. Kommunikasjonseksperter kaller det «klisjeblindhet» — en tilstand der man gjentar de samme frasene i møter, presentasjoner og e-poster uten å legge merke til det selv.
Kjenner du igjen noen av disse?
- «Vi må jobbe smartere, ikke hardere»
- «Det handler om å tenke utenfor boksen»
- «Vi er i en spennende transformasjonsprosess»
- «Synergier på tvers av avdelingene»
Disse setningene er like informative som «det er 90 minutters fotball» — de sier noe alle vet, uten å tilføre noe konkret. Og de signaliserer til lytterne at du ikke har noe nytt å bidra med.
Hva en privatunderviser i kommunikasjon faktisk gjør
En privatlærer eller coach innen retorikk, presentasjonsteknikk og profesjonell kommunikasjon bruker dokumenterte metoder for å hjelpe deg å snakke mer presist og troverdig. Her er de viktigste verktøyene:
Presisjonstrening: Erstatt abstrakte adjektiver med tall og observerbare fakta. En kommunikasjonscoach vil hjelpe deg å gå fra «vi vokser raskt» til «vi har økt omsetningen med 34 prosent de siste tolv månedene» — en setning som ikke kan misforstås.
Pause-teknikk: Mange klisjefraser oppstår fordi vi fyller stillhet. Gjennom bevisst trening lærer du å stoppe — og velge det riktige ordet fremfor å fylle tomrommet med det første som dukker opp.
Videoanalyse: Opptak av egne presentasjoner og møter avdekker mønstrene du selv ikke hører. De fleste som ser seg selv snakke på video oppdager klisjéene umiddelbart — og slutter å bruke dem.
Personlig fagvokabular: En god privatunderviser hjelper deg å bygge et konkret repertoar av presise formuleringer for din bransje. En leder bør ha ti–femten spesifikke setninger om strategi og resultater klare, slik at hun aldri trenger å ty til det generiske.
Lersveens poeng — og hva kommunikasjonsforskning sier
Kommunikasjonseksperter er enige om at folk bedømmer andres kompetanse delvis etter ordvalg. Vage og generiske formuleringer svekker oppfattet ekspertise — selv om budskapet i seg selv er riktig. Omvendt: de som snakker presist og konkret oppfattes som mer kompetente enn dem som bruker det samme tomme vokabularet alle andre gjør.
Dette er ikke ny innsikt. Norske klarspråktradisjoner strekker seg tilbake til 1980-tallets offentlige forvaltning, og Kommunikasjonsforeningen har siden da bygget opp et fagmiljø rundt presis, profesjonell kommunikasjon i norsk arbeidsliv.
Lersveen illustrerer problemet gjennom sport, men det gjelder for alle yrker. Politikere, advokater, leger, lærere og selgere — alle kan bli fanget av klisjeblindhet. Og alle kan trenes ut av den.
Hva du kan gjøre nå
Om Lersveens kritikk treffer hjemover — enten fordi du kjenner igjen deg selv i klisjéene, eller fordi du har en viktig presentasjon, et medieopptreden eller et jobbintervju foran deg — finnes det hjelp.
En privatunderviser i kommunikasjon og retorikk gir deg verktøyene, tilpasset ditt fagfelt, dine svakheter og dine mål. Du trenger ikke 28 år i TV 2 for å lære å kommunisere presist. Du trenger riktig veileder.
På Expert Zoom finner du spesialister innen presentasjonsteknikk og profesjonell kommunikasjon som tilbyr én-til-én coaching. Neste gang noen spør hva du mener, vil du ha noe konkret — og klisjéfritt — å si.
