Silje MoenI 10 dager – fra 2. til 12. juli 2026 – var E6 mellom Fauske og Rognan i Nordland stengt etter at Statens vegvesen oppdaget at støttemuren under riksveien hadde fått «omfattende skader» og sto i fare for å kollapse. En 54 meter lang midlertidig bru måtte monteres over et juv sør for Setså i Saltdal for å gjenåpne veien. Det skjedde midt i fellesferien, og tusenvis av reisende måtte ta omveier på 300 kilometer eller mer. Men det som rammet E6, angår ikke bare vegvesenet – tusenvis av norske huseiere har støttemurer på sin eiendom, og mange vet ikke hva som skjer dersom de svikter.
Hva skjedde på E6 – og hvem rammes?
Støttemuren som sviktet under E6 sør for Setså i Saltdal er del av en infrastruktur som daglig bærer tunge vogntog, campingvogner og turistbusser. Vegvesenet slo raskt alarm, men resultatet var like fullt dramatisk: trafikk ble omdirigert via fylkesvei 812 gjennom Saltstraumen og Misvær – en smal og kronglete rute som ifølge Statens vegvesen la til «omtrent halvannen time» på reisetiden. For lastebilsjåfører med kjoletransport eller familier på fjellferie var det en alvorlig belastning midt i høysesongen.
Det vegvesenet måtte bygge – en midlertidig fagverksbru på 54 meter over et juv mot fjorden – er en løsning som koster millioner og tar dager å montere. En tilsvarende situasjon på privat grunn kan bli like kostbar, men da er det huseierens lomme det går ut over.
Støttemurer finnes ikke bare langs riksveier. De holder hageskråninger stabile, skiller naboeiendommer på kupert terreng og sikrer carporter og garasjer mot jordras. I Norge, der landskap er bratt og bebyggelse tett i åssider og dalsider, er private støttemurer svært utbredt – særlig i kommuner som Bodø, Tromsø, Bergen og Trondheim.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) anslår at skader på støttekonstruksjoner og fundamenter utgjør mellom 12 og 15 prosent av alle byggskadehenvendelser de mottar hvert år. En stor andel av disse skyldes feil drenering, setningsskader etter kraftig nedbør eller rett og slett manglende vedlikehold over mange år.
Sommeren 2026 har også vært preget av uvanlig mye ekstremnedbør i deler av landet. Meteorologisk institutt rapporterte i juni at Nordland og Troms fikk mellom 140 og 180 prosent av normal sommernedersbør i løpet av to uker. Det er nettopp slike perioder – der grunnen mettes med vann raskt – som setter støttemurer på prøve. Jordtrykket bak en mur kan øke med opptil 300 prosent sammenlignet med normale forhold når dreneringen er utilstrekkelig og grunnen er mettet.
Hva en erfaren håndverker ser – og du kanskje overser
Erik Halvorsen er bygningsingeniør og murer med 22 års erfaring i grunnarbeider og støttemurer i Nord-Norge. Han sier at E6-stengingen ved Fauske absolutt ikke overrasket ham faglig sett – men at han er bekymret for det han ser på private eiendommer.
– De fleste støttemurer er dimensjonert for tørt land og normal nedbør. Det vi har sett de siste årene med mer ekstremnedbør og frost-tine-sykluser er altfor mye for gamle murer som allerede er på grensen. Og mange eiere vet ingenting om dette før muren faktisk begynner å bevege seg, sier han.
Halvorsen peker på tre varseltegn som krever umiddelbar vurdering:
Horisontale sprekker midt på muren. Dette er det alvorligste tegnet. Det betyr at jorda bak trykker mer enn muren tåler, og at det kan bygge seg opp en progressiv svikt. Er sprekken bredere enn 5 millimeter, bør du kontakte en fagmann innen dagen.
Helning eller bule utover. En mur som heller mer enn 2–3 grader fra loddrett har begynt å gi etter for jordtrykket. Uten tiltak vil bevegelsen akselerere, særlig etter kraftig regn eller snøsmelting.
Blokkert drenering og varig fukt. Dersom jorda bak muren er konstant fuktig, eller det samler seg vann ved foten av muren, er dreneringen sperret. Vannet øker jordtrykket dramatisk. Om vinteren fryser det, ekspanderer og kan knekke betongen innenfra.
– En støttemur over 50 centimeter høy, på en skråning brattere enn 1:2, bør ha jevnlig tilstandssjekk av en fagkyndig. Det er ikke en frivillig anbefaling – det er byggteknisk forskrift, understreker Halvorsen.
Dersom eiendommen din støter mot vei eller nabogrense med anleggsaktivitet, kan du lese mer om hva du har krav på som nabo til større veiutbygginger i artikkelen om E6-utbygging og naboens rettigheter.
Konkret scenario: når støttemuren sprekker etter en nedbørrik vår
Tenk deg at du eier et rekkehus i Bodø, bygget i 1983 på en sørvendt skråning. Bak huset er det en 1,8 meter høy betongmur som holder hagejorden på plass og skiller eiendommen din fra naboen under. Etter vårsesongen 2026 – med uvanlig mye nedbør og rask snøsmelting i Nordland – begynner murens nedre del å bulne utover med rundt 4 centimeter.
Hva skjer rent teknisk? En blokkert drenering kan øke jordtrykket bak en mur med 200–400 prosent sammenlignet med en godt drenert konstruksjon. Har muren din dreneringshull (weep holes) som er grodd igjen av røtter eller jord, kan en mur dimensjonert for 5 tonn per løpemeter nå belastes med opp mot 20 tonn. Det er langt over designgrensen.
Kostnad for reparasjon: Utbedring av en 10 meter lang betongmur med sprekker, bulning og ny drenering koster typisk mellom 80 000 og 150 000 kroner, avhengig av tilkomst og grunnforhold. Må muren rives og bygges opp på nytt, kan prisen stige til 200 000–300 000 kroner.
Hvem er ansvarlig hvis den kollapser? Dersom muren din faller og tar med seg naboens terrasse, bil eller hage, er du som grunneier erstatningsansvarlig. Naboloven (lov om rettshøve mellom grannar) § 9 slår fast at du plikter å hindre at konstruksjoner på din grunn volder skade på naboens eiendom. Har du ignorert synlige sprekker over tid, kan forsikringsselskapet ditt nekte dekning under ansvarsforsikringen med henvisning til uaktsomhet.
Kommunen kan i tillegg ilegge pålegg om utbedring etter plan- og bygningsloven § 31-4, med tvangsmulkt fra 500 kroner per dag dersom pålegget ikke etterkommes.
Hvis du reparerer uten tillatelse: Murer over 1,5 meter krever byggemelding i de fleste norske kommuner. Ulovlig gjenoppbygd mur kan utløse krav om riving. Det er en felle mange havner i ved å forsøke å spare kostnader på fagkyndig hjelp.
Hva bør du gjøre nå?
E6-stengingen ved Fauske er en tydelig påminnelse: støttekonstruksjoner krever løpende tilsyn enten de bærer riksveier eller privat hageskråning. Her er hva håndverkseksperter anbefaler:
1. Gjennomfør en visuell inspeksjon i dag. Gå rundt alle støttemurer på eiendommen. Se etter horisontale sprekker, helning, bulning og fuktansamling. Ta bilder med dato – det er dokumentasjon du kan trenge.
2. Sjekk dreneringshullene. Betongmurer skal ha åpne weep holes i nedre del, typisk hvert 90–120 centimeter. Stikk inn en tynn pinne for å sjekke om hullene er åpne. Er de tette, bør de renses umiddelbart.
3. Bestill tilstandsrapport for murer over 1 meter. En fagkyndig tilstandsvurdering koster normalt mellom 3 500 og 8 000 kroner avhengig av omfang. Det er en marginal kostnad sammenlignet med prisen på en full reparasjon etter kollaps.
4. Varsle kommunen ved alvorlige skader. Kommunens byggesaksavdeling kan gi råd om du er i søknadspliktig sone, og om du trenger byggetillatelse for å reparere. Ikke anta at «det ordner seg selv» – det gjør det ikke for støttemurer.
5. Hent inn en kvalifisert håndverker. Arbeid som involverer graving nær fundamenter, ombygging av støttemurer eller terrengendringer krever sertifiserte fagarbeidere. En håndverkerekspert kan hjelpe deg med en første vurdering og anbefale videre tiltak tilpasset din situasjon og ditt terreng.
Statens vegvesen har gjenåpnet E6 mellom Fauske og Rognan etter montering av den midlertidige bruen, og planlegger nå permanent utbedring av støttemuren. For deg som privat huseier finnes det ingen statlig beredskapsplan – her er det ditt ansvar og din økonomi som gjelder. Jo tidligere du oppdager og utbedrer problemet, desto lavere er regningen.
Merk: Informasjonen i denne artikkelen er av generell karakter. Vurdering av støttemurer og ansvarsspørsmål bør alltid avklares med kvalifisert håndverker og eventuelt juridisk rådgiver for din spesifikke situasjon.
