Dronning Sonja (89) fikk pacemaker etter skitur: dette varsler hjerteflimmer hos eldre

Da Dronning Sonja fikk hjerteflimmer under en skitur i januar 2025, ble hun raskt innlagt på Lillehammer sykehus. Noen dager senere var pacemakeren på plass – et vellykket inngrep som vakte nasjonal oppmerksomhet og satte søkelys på én av Norges vanligste hjertesykdommer.

Hva er hjerteflimmer – og hvem rammes?

Hjerteflimmer, medisinsk kalt atrieflimmer, er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse i Norge. Hjertet slår uregelmessig, ofte raskt og kaotisk, fordi de elektriske signalene i hjertets forkamre er forstyrret.

Rundt 100 000 nordmenn er rammet av atrieflimmer, ifølge Helsenorge, det norske myndighetenes offisielle helseportal. Forekomsten stiger markant med alderen: blant 75-åringer har omtrent én av ti diagnosen. Med en stadig eldre befolkning forventer eksperter at tallene vil øke betraktelig i årene fremover.

De vanligste symptomene inkluderer:

• Rask og uregelmessig puls
• Hjertebank eller "flutring" i brystet
• Svimmelhet eller lett hodepine
• Kortpustethet ved lettere anstrengelse
• Uvanlig tretthet

En kritisk detalj mange ikke kjenner til: noen kan ha atrieflimmer uten å merke noe særlig, mens andre får kraftige plager. I begge tilfeller er det viktig å få diagnosen bekreftet av lege, siden ubehandlet atrieflimmer tredobler risikoen for hjerneslag og kan svekke hjertemuskelen over tid.

Hva skjedde med Dronning Sonja?

Lørdag 11. januar 2025 fikk Dronning Sonja hjerteflimmer under en skitur i Kvitfjell. Hun ble raskt innlagt på Lillehammer sykehus for observasjon og nærmere undersøkelse. Etter grundig medisinsk vurdering besluttet legene at den da 87 år gamle dronningen skulle få innlagt pacemaker.

Inngrepet gikk uten komplikasjoner. Pacemakeren ble lagt inn under lokalbedøvelse – et relativt skånsomt inngrep der den lille enheten plasseres like under huden på brystet, med tynne elektriske ledninger til hjertemuskelen. Batteriets levetid er mellom 10 og 15 år, og dronningen ble raskt erklært frisk nok til å gjenoppta sine kongelige plikter.

At det nettopp var en skitur som utløste episoden understreker et viktig medisinsk poeng: fysisk anstrengelse er som regel gunstig for hjertet, men kan hos noen avdekke underliggende rytmeforstyrrelser som ellers forblir skjulte. Dette er ikke en grunn til å slutte å trene – tvert imot. Men det er en god grunn til regelmessige helsesjekker, særlig etter fylte 70 år.

Pacemaker: når er det riktig behandling?

En pacemaker er et lite elektronisk apparat som overvåker hjerterytmen og sender elektriske impulser til hjertemuskelen når den slår for sakte eller uregelmessig. Enheten veier under 30 gram og er fullt implanterbar under huden.

Ifølge det nasjonale Norsk Pacemaker og ICD-register ble det i 2020 implantert rundt 5 000 nye pacemakere og hjertestartere i Norge. Totalt lever om lag 30 000 nordmenn med en innoperert pacemaker.

Pacemaker er ikke alltid nødvendig ved atrieflimmer. Behandlingsvalget avhenger av en individuell faglig vurdering:

• Type rytmefeil – ved atrieflimmer med for lav puls er pacemaker mer aktuelt enn ved atrieflimmer med høy puls
• Pasientens øvrige helse – andre diagnoser og medisiner spiller en stor rolle
• Symptomenes alvorlighetsgrad – besvimelse, kraftig svimmelhet eller uttalt tretthet taler sterkere for pacemaker
• Alder og aktivitetsnivå – mange eldre pasienter er svært aktive og har stor nytte av stabil hjerterytme

Alternativer til pacemaker inkluderer blodfortynnende medisiner for å redusere slagrisikoen, rytmeregulerende legemidler og kateterbehandling (ablasjon) som kan korrigere de feilaktige elektriske signalene. En kardiolog vurderer alltid hva som er riktig behandling for den enkelte pasient.

Livsstil og forebygging: hva du kan gjøre selv

Selv om atrieflimmer delvis er genetisk betinget, finnes det faktorer du selv kan påvirke. Forskning viser at følgende øker risikoen for å utvikle tilstanden:

• Høyt blodtrykk – den enkeltfaktoren som oftest bidrar til atrieflimmer hos eldre
• Overvekt – særlig bukfedme øker belastningen på hjertet
• Alkohol – selv moderate mengder kan utløse episoder hos disponerte personer
• Søvnapné – ubehandlet søvnapné er sterkt assosiert med atrieflimmer
• Røyking – øker betennelsesnivå og skader hjertets ledningssystem

Regelmessig, moderat fysisk aktivitet som rask gange, svømming eller sykling reduserer risikoen. Helsedirektoratets anbefalinger for eldre tilsier minst 150 minutter moderat aktivitet per uke for å beskytte hjerte og blodkar.

Forskning: helhetlig oppfølging redder liv

En norsk studie publisert de siste årene viste at helhetlig oppfølging av eldre pasienter med atrieflimmer i allmennpraksis ga 45 prosent lavere dødelighet av alle årsaker, sammenlignet med standard oppfølging. Det er et imponerende tall som viser at hvem du oppsøker, og hvor godt behandlingen koordineres, faktisk betyr liv og død.

Studien understreker at atrieflimmer hos eldre ikke bare er et isolert hjerteproblem. Det krever helhetlig oppfølging av blodtrykk, nyrefunksjon, legemidler og livsstil samlet. En fastlege eller kardiolog som ser det store bildet er uvurderlig.

Lignende helseproblemer rammer mange i det norske kongehuset. I artikkelen om eldre pasienter og sykehusinnleggelse ved Rikshospitalet ser vi at tidlig faglig oppfølging er avgjørende for utfallet.

Når bør du oppsøke lege?

Kongehuset valgte å handle raskt da Dronning Sonja fikk symptomer i januar 2025, og det er det samme rådet som gjelder for alle norske pasienter.

Du bør kontakte lege snarest dersom du:

• Opplever plutselig uregelmessig hjerterytme som varer mer enn noen minutter
• Får kortpustethet, svimmelhet eller brystsmerter du ikke kan forklare
• Merker at pulsen er over 100 slag per minutt i hvile uten åpenbar grunn
• Har besvimelse eller nær-besvimelse

Ring 113 ved akutte symptomer. Er du usikker, kontakt fastlegen din samme dag. Atrieflimmer er sjelden livstruende i øyeblikket det oppstår, men risikoen for blodpropp og hjerneslag øker for hvert døgn tilstanden er ubehandlet.

Slik kan en lege hjelpe deg

Mange nordmenn er usikre på om symptomene er alvorlige nok til å ta kontakt med helsevesenet. Det er nettopp her en fagperson utgjør en forskjell.

En fastlege eller hjertespesialist kan:

• Ta EKG for å avdekke uregelmessig hjerterytme raskt
• Bestille langtids-EKG (Holter-monitor) for å fange opp episodisk atrieflimmer
• Vurdere om medisiner, ablasjon eller pacemaker er riktig for deg
• Tilpasse behandlingen til din alder, øvrige diagnoser og medisiner
• Gi råd om livsstilstiltak som reduserer risikoen for komplikasjoner

På Expert Zoom finner du kvalifiserte leger og helsespesialister som kan gi deg en faglig vurdering – raskt og uten lang ventetid. Dronning Sonjas erfaring i 2025 minner oss om at hjertesymptomer alltid fortjener seriøs oppmerksomhet, uansett alder og fysisk form.

Merk: Denne artikkelen er av generell opplysende karakter og erstatter ikke individuell medisinsk rådgivning. Kontakt alltid lege ved symptomer på hjertesykdom.