Helene JensenDNB har i 2026 sendt varsel til rundt 800 000 kunder om økt fare for svindel, etter at kriminelle i økende grad kopierer bankens nettbank og SMS-er for å lure fra folk BankID og passord. Advarselen kom denne uken og retter seg særlig mot voksne og eldre kunder, som er hyppige mål for de nye metodene. For deg som kunde betyr det at et tilsynelatende harmløst tekstmelding-varsel kan være starten på et forsøk på å tømme kontoen din.
Bakteppet er dystert, men også oppløftende. Ifølge Finans Norge tapte nordmenn 404 millioner kroner til svindel i første halvår 2025 – en nedgang fra 621 millioner kroner i andre halvår 2024. Samtidig stoppet bankene svindelforsøk for hele 1,5 milliarder kroner i samme periode. Tallene viser at tiltakene virker, men også at trusselen er massiv og i konstant endring.
Slik ser svindelen ut i 2026
Den vanligste inngangen er fortsatt phishing. Du får en SMS eller e-post som ser ut til å komme fra DNB, ofte med et budskap om at BankID-en din er «sperret» eller at en «mistenkelig betaling» må bekreftes. Lenken fører til en falsk nettbank som er nesten identisk med den ekte. Når du logger inn med BankID og legger inn koder, sitter svindleren på den andre siden og bruker informasjonen i sanntid.
Det som er nytt i 2026, er hvor overbevisende angrepene har blitt. DNB advarer om at kriminelle bruker kunstig intelligens til å lage en «digital tvilling» av stemmen din. Med bare noen sekunder lyd – hentet fra en telefonsamtale eller en video på sosiale medier – kan de ringe familiemedlemmer eller banken og høres ut akkurat som deg. Andre utgir seg for å være fra banken eller politiet, ringer eller møter opp hjemme hos folk, og ber om bankkort eller BankID med beskjed om at du «ikke må kontakte banken».
Poenget er alltid det samme: å skape hastverk og frykt, slik at du handler før du rekker å tenke deg om.
Hvorfor teknologi er både problemet og løsningen
Mange tror svindel handler om å være «dum» eller uoppmerksom. Det stemmer ikke lenger. Angrepene er teknisk avanserte, godt oversatt og skreddersydd. En falsk innloggingsside kan ha riktig logo, riktig adresse-lignende domene og en design som er kopiert pixel for pixel. Da holder det ikke bare med sunn skepsis – du trenger å forstå hvordan teknologien faktisk fungerer.
Her kommer verdien av en IT- og sikkerhetsekspert inn. En rådgiver innen informasjonsteknologi kan gjøre en gjennomgang av dine digitale vaner: hvordan du oppbevarer passord, om du bruker tofaktorautentisering riktig, hvordan du sjekker at et domene er ekte, og hvordan enhetene dine er sikret. For små bedrifter kan en slik gjennomgang være forskjellen på en vanlig arbeidsdag og et tap på hundretusener, ettersom fakturasvindel og direktørsvindel rammer norske virksomheter hardt.
En ekspert kan blant annet hjelpe deg med å:
- Sette opp og teste tofaktorautentisering på bank, e-post og sosiale medier
- Kjenne igjen falske domener og forkortede lenker før du klikker
- Sikre hjemmenettverk, ruter og mobil mot avlytting og skadevare
- Lage rutiner i bedriften for å kontrollere betalinger og fakturaendringer
- Gjenopprette kontroll etter et angrep og begrense skadeomfanget
Konkrete grep du kan ta i dag
Det finnes noen enkle regler som stopper de fleste angrep. Ingen ekte bank eller offentlig etat vil ringe deg og be om BankID, passord eller engangskoder. Får du et slikt spørsmål, legg på umiddelbart – og ring banken tilbake på nummeret du selv finner på deres offisielle nettside, ikke nummeret som ringte deg.
Klikk aldri på lenker i SMS-er eller e-poster om du er i tvil. Skriv heller inn nettadressen manuelt i nettleseren, eller bruk bankens egen app. Vær ekstra skeptisk til meldinger som skaper hastverk, som «kontoen din blir sperret om 30 minutter». Det er en klassisk pressteknikk.
Bruk BankID-appen fremfor kodebrikke der du kan. Finans Norge peker på at den nye appen gir tydeligere informasjon om hva du faktisk godkjenner, slik at det er lettere å avbryte dersom noe virker galt. I 2025 lanserte bankene også et nytt antisvindelsystem for BankID gjennom selskapet Stø, som varsler banken ved mistanke om at en BankID er misbrukt.
Snakk med de eldre i familien. De rammes oftest, og en enkel avtale – «vi ringer alltid hverandre før vi flytter penger» – kan stoppe et angrep. Har du blitt utsatt for svindel eller mistenker forsøk, kan du få råd om varsling og anmeldelse hos nettvett.no, den nasjonale tjenesten for nettsikkerhet.
Hva du bør gjøre hvis skaden er skjedd
Har du allerede oppgitt koder eller sett en overføring du ikke kjenner igjen, teller hvert minutt. Kontakt banken din umiddelbart for å sperre kort og konto, og anmeld forholdet til politiet. Ta skjermbilder av meldinger, lenker og transaksjoner – dokumentasjon er avgjørende både for etterforskning og for en eventuell erstatningssak.
Deretter bør du få hjelp til å sikre alt annet. Har svindleren fått tilgang til én konto, kan e-post og andre tjenester også være i fare. En IT-ekspert kan kartlegge hvor bredt angrepet har gått, bytte og styrke passord, og sette opp overvåking slik at nye forsøk fanges opp tidlig.
DNBs varsel til 800 000 kunder er en påminnelse om at digital sikkerhet ikke lenger er noe bare banken har ansvar for. Teknologien beveger seg raskt, og de kriminelle henger godt med. Å bruke litt tid – eller en samtale med en fagperson – på å forstå hvordan du beskytter deg, er trolig en av de beste investeringene du kan gjøre i 2026.
