Silje HansenGården Dalbo på Gjettum i Bærum har fått ny oppmerksomhet etter at TV 2 fredag 16. oktober 2026 meldte at den påståtte oppkjøpet ikke har skjedd. Gårdens eier Birgit Næss bekrefter overfor kanalen at hun bor på stedet, og Bærum kommune har ikke mottatt noen søknad om å kjøpe eiendommen. Men hvordan kan man egentlig vite hvem som eier en gård, og hva sier loven om salg av landbrukseiendom?
Hva er det som har skjedd på Dalbo?
Ifølge TV 2 sier forretningsmannen Christian Sønstebø i serien «Kollaps – Profeten i Bærum» at han har kjøpt Dalbo gård. Eieren avviser dette. Et skilt på gården skal fortelle at ryktene om salg ikke stemmer. Landbrukssjef Gudbrand Teigen i Bærum kommune har ifølge Budstikka og TV 2 opplyst at kommunen ikke har mottatt noen søknad, og at eiendomsregisteret ikke viser noe eierskifte.
Sønstebø og hans partner planlegger ifølge TV 2 å saksøke kanalen. TV 2 sier at de vil svare på kravet i retten. Denne artikkelen tar ikke stilling til striden mellom partene. Den ser på det som kan ha betydning for alle som eier, kjøper eller blir omtalt i rykter om en eiendom: hvordan eierskap faktisk dokumenteres.
Dalbo er også kjent av en annen grunn. Gården ligger ved et felt med bronsealderske helleristninger, og i juli 2026 meldte Budstikka at ristningene var blitt tagget med spray. I august samlet fagfolk seg i Bærum for å redde dem. Eiendommen har med andre ord både verneverdige kulturminner og drift, noe som gjør rettslige spørsmål rundt den ekstra konkrete.
Hvordan kan jeg vite hvem som eier en eiendom?
Svaret er enklere enn mange tror. Eierskap til fast eiendom i Norge dokumenteres i grunnboken, som Kartverket fører. Når en eiendom selges, skal skjøtet tinglyses. Uten tinglysing er kjøperen ikke sikret mot at selgeren selger videre eller at selgerens kreditorer går på eiendommen.
Et rykte, en muntlig avtale eller en uttalelse i media endrer derfor ikke eierforholdet. Det gjør heller ikke en intensjonsavtale eller en budaksept alene. Først når skjøtet er undertegnet, tinglyst og eventuelle offentlige tillatelser er på plass, er overdragelsen fullført.
Alle kan i praksis slå opp en eiendom hos Kartverket mot en liten avgift, og få opplyst hjemmelshaver, heftelser og rettigheter. Det er den raskeste måten å avgjøre om en påstand om «kjøp» stemmer.
Hvorfor trengs det en søknad til kommunen?
Landbrukseiendommer er underlagt egne regler. Konsesjonsloven krever som hovedregel at den som erverver en slik eiendom, har fått tillatelse av kommunen. Formålet er blant annet å sikre at jordbruksarealer holdes i drift, at eiendommen får en fornuftig prisutvikling, og at eierne bor på eller driver stedet.
Ifølge lokalhistoriewiki har Dalbo rundt 350 dekar dyrket mark. Med et slikt areal er det vanskelig å tenke seg et salg uten at kommunens landbrukskontor er involvert. Teigens uttalelse om at det ikke er mottatt søknad, er derfor et viktig signal. Du kan lese loven i sin helhet i konsesjonsloven på Lovdata.
Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen, for eksempel krav om at kjøperen selv bor på eiendommen, eller avslå dersom erververen ikke vil drive jorden. Å handle uten nødvendig konsesjon kan få rettslige følger, og avtalen kan i verste fall bli ugyldig.
Hva er en rimelig pris, og hva koster overdragelsen?
Det er ikke bare kjøpesummen som teller. Ved erverv av fast eiendom betaler kjøperen dokumentavgift på 2,5 prosent av verdien, og i tillegg kommer tinglysingsgebyr. I tillegg kan det komme kostnader til takst, juridisk bistand og eventuelle oppgjørsgebyrer.
Til sammenligning ble Nordhaug gård i Bærum ifølge E24 solgt for 72 millioner kroner høsten 2025. Gårder i Bærum ligger i et av landets dyreste boligmarkeder, og verdien påvirkes både av areal, bygninger og tomtepotensial.
Hvordan ser dette ut i praksis? Et konkret eksempel
La oss si at en privatperson, Kari, hører rykter om at naboeiendommen er solgt til en person hun ikke kjenner. Hun er bekymret for at det planlegges ny bruk, trafikk eller bebyggelse, og vil vite hvor saken står.
Kari kan gå fram slik. Først slår hun opp eiendommen hos Kartverket. Står den fortsatt på den gamle eieren, er det ikke gjennomført noe salg som er tinglyst. Deretter kan hun spørre kommunens landbrukskontor om det er kommet en konsesjonssøknad, slik TV 2 og Budstikka gjorde på Dalbo. Kommunen kan ikke alltid gi ut alle opplysninger, men innsyn i saksdokumenter følger i utgangspunktet offentlighetsloven.
Hvis et salg på 20 millioner kroner senere skulle gjennomføres, ville dokumentavgiften alene bli 500 000 kroner. Er kjøperen ikke i stand til å dokumentere finansiering eller konsesjon, vil selgeren stå uten oppgjør og eiendommen uten ny eier. Hvis det i stedet er snakk om et rent rykte, kan Kari ikke gjøre annet enn å vente. Hun kan imidlertid be om at kommunen varsler henne som nabo hvis det kommer en reguleringsendring eller byggesøknad.
Tenk deg videre at Kari i stedet var den som ville kjøpe. Hvis hun inngår en avtale om kjøp av en gård til 20 millioner kroner uten å ha avklart konsesjon, og kommunen deretter avslår, sitter hun igjen med en avtale som ikke kan gjennomføres. Har hun i mellomtiden betalt 1 million kroner i forskudd, må hun kreve pengene tilbake, og det kan ta måneder. Hadde hun derimot tatt forbehold om konsesjon i kontrakten, ville hun kunne gå ut av handelen uten tap. Forskjellen mellom de to utfallene er én kontraktsklausul.
Poenget er at rykter ikke gir rettigheter. Dokumentasjon gjør det.
Hva om du selv blir omtalt i rykter eller i media?
Eiere kan også havne i situasjonen der noen påstår at de har solgt, eller at noen andre har overtatt. Slike påstander kan skape uro hos naboer, leietakere, banker og forsikringsselskaper. Da er det flere ting en advokat kan hjelpe med.
Eieren kan be om en rettelse fra den som har fremsatt påstanden. Er påstanden faktisk uriktig og skadelig, kan det i noen tilfeller være grunnlag for krav etter skadeserstatningsloven eller for en uttalelse til Pressens Faglige Utvalg. Vurderingen avhenger av hvem som har sagt hva, i hvilken sammenheng og om uttalelsen er presentert som faktum eller som en subjektiv oppfatning.
Den som vil ta en medieaktør til retten, må også regne med en grundig prosess. Rettsapparatet vurderer blant annet pressens ytringsfrihet, kildevern og om redaksjonen har opptrådt aktsomt. Sønstebøs varslede søksmål mot TV 2 er et eksempel på hvor krevende slike saker kan være. Utfallet er ikke avgjort, og ingen av partene er dømt.
Hva gjelder for kulturminner på egen tomt?
Dalbo har også en annen side: helleristningene. Kulturminneloven gir automatisk fredning av kulturminner fra før 1537, og det er forbudt å skade, skjemme eller fjerne dem. Grunneieren har et ansvar for å ikke gjøre inngrep, og skade på fredede kulturminner kan straffes.
Det betyr at en som kjøper en eiendom med slike ristninger, overtar forpliktelser. Skal man bygge, grave eller anlegge noe i nærheten, må man kontakte kulturminnemyndighetene i god tid. En advokat med erfaring fra eiendomsrett kan sjekke hva som ligger av rettigheter og begrensninger før kjøp.
Hva bør du gjøre nå?
Står du foran et kjøp eller salg av en eiendom, særlig en landbrukseiendom, er dette en praktisk sjekkliste:
- Slå opp eiendommen i grunnboken og kontroller hjemmelshaver og heftelser.
- Spør kommunen om konsesjonskrav, og avklar om det gjelder vilkår som boplikt eller driveplikt.
- Be om en gjennomgang av kulturminner, reguleringsplan og eventuelle servitutter.
- Få en advokat til å lese kjøpekontrakten før du signerer, ikke etterpå.
- Ikke betal forskudd før du vet at eierskapet og tillatelsene er i orden.
Saken fra Dalbo viser hvor raskt en påstand om kjøp kan få eget liv. Men juridisk er eierskap noe som kan dokumenteres. En advokat via Expert Zoom kan hjelpe deg med å kontrollere eierforhold, vurdere konsesjonskrav og sikre at handelen din holder.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Ta kontakt med en advokat for en vurdering av din konkrete sak.
