Barn og psilocybin: hva loven sier etter påstandene i «Profeten i Bærum»

Fredag 16. oktober 2026 meldte VG og TV 2 at en anonymisert mann i miljøet rundt Christian Sønstebø (47) på en skjult opptaker sier at han har gitt barn mikrodoser av psilocybin. Sønstebø sier at han ikke kjenner til påstanden. Saken har satt fart i et spørsmål mange foreldre nå stiller seg: hva sier egentlig loven og helsevesenet om barn og psykedeliske stoffer?

Denne artikkelen handler ikke om å felle noen dom. Påstanden er ikke bevist, og ingen er siktet i det som er omtalt. Den forklarer hva reglene er, og hva en forelder eller pårørende kan gjøre hvis bekymringen er reell.

Hva er det saken faktisk gjelder?

TV 2-serien «Kollaps – Profeten i Bærum» følger Sønstebø og et delvis lukket miljø på Nordhaug gård i Bærum, der rundt 30 barn og voksne har bodd, ifølge TV 2. I serien sier en anonymisert mann at han har gitt barn en liten mengde psilocybinsopp og at han har «merket forskjell på kidsa».

Sønstebø og samboeren Carine Smeby Schackt (44) mener serien gir et misvisende bilde og reagerer på bruken av skjulte opptak. De har tatt ut søksmål mot TV 2 og bedt om midlertidig forføyning. Ifølge VG skal saken opp i retten onsdag i neste uke. TV 2 sier at de vil svare i retten.

Verken VG eller TV 2 har hittil gjengitt uttalelser fra politiet eller barnevernet om saken. TV 2 har ikke villet svare på om informasjonen er meldt til barnevernet.

Er det lov å gi barn psilocybin i Norge?

Kort svar: nei. Psilocybin og psilocin står på den norske narkotikalisten, og bruk og besittelse utenfor godkjent forskning er forbudt. Det gjelder uansett om stoffet gis til voksne eller barn. VG skriver at også spiss fluesopp er ført opp på listen.

Psykiater og psykedelikaforsker Tor-Morten Kvam kaller påstanden «fullstendig uforsvarlig» overfor VG. Han peker på at forskningen på mikrodosering er begrenset og stort sett gjort på voksne, og at han ikke kjenner til studier på barn. Han advarer også om at effektene kan vare lenge hos barn.

Det er også verdt å skille mellom to forhold. Det ene er det narkotikarettslige, altså om stoffet er ulovlig. Det andre er det barnerettslige: om omsorgen barnet får er forsvarlig. Det siste kan utløse tiltak fra barnevernet selv om ingen noen gang blir tiltalt for narkotikabruk.

Hva kan barnevernet gjøre?

Barnevernet kan åpne en undersøkelse når de får en bekymringsmelding. Alle kan melde bekymring, også naboer, slektninger og tidligere medlemmer av et miljø. Offentlig ansatte, som lærere, helsesykepleiere og barnehageansatte, har dessuten en lovfestet plikt til å melde fra når de har grunn til å tro at et barn utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Reglene står i barnevernsloven, som du finner på Lovdata.

Barnevernstjenesten skal normalt vurdere en melding innen en uke. Hvis den åpner en undersøkelse, skal den som hovedregel være ferdig innen tre måneder. I alvorlige akuttsituasjoner kan barnevernet fatte hastevedtak om å flytte barnet midlertidig, men det krever at barnets helse eller utvikling står i alvorlig fare.

Hvorfor er skjulte opptak en egen strid?

Mye av den rettslige striden handler ikke om psilocybin, men om hvordan materialet er skaffet. Sønstebø og Schackt mener at bruken av skjulte opptak og avtalebrudd gjør serien urettmessig. TV 2 mener den er journalistisk forsvarlig.

Retten skal vurdere en midlertidig forføyning. Det betyr at den ikke avgjør hvem som har rett i hovedsaken, men om det haster og om det er sannsynlig at kravet vil føre frem. Den som ber om å få stanset en publisering må som regel vise at skaden ikke kan repareres senere. Pressens ytringsfrihet veier tungt i slike saker. Utfallet sier derfor lite om hva som faktisk har skjedd med barna i fellesskapet.

Et konkret eksempel: bestemoren som hører en bekymringsfull historie

Tenk deg en bestemor i Bærum. Barnebarnet hennes er ni år og bor halve tiden hos en forelder som er med i et nært, delvis lukket fellesskap. En kveld forteller en tidligere venn av familien at barn i fellesskapet kan ha fått «soppdråper» i maten de siste to ukene. Hun har ikke sett noe selv, men barnebarnet har den siste tiden vært urolig og sover dårlig.

Hva skjer hvis hun gjør ingenting? Da blir det ingen som ser om bekymringen stemmer. Hvis hun i stedet handler, har hun tre trinn:

1. Akutt ved symptomer. Hvis barnet har oppkast, forvirring, hallusinasjoner eller kraftig uro, ringer hun Giftinformasjonen på 22 59 13 00 eller 113 ved alvorlig tilstand. Legevakten har nummer 116 117.
2. Bekymringsmelding. Hun kan sende en melding til barnevernet i kommunen, uten å vente på bevis. Barnevernet har ansvar for å undersøke, ikke hun. Hvis barnevernet bruker én uke på å vurdere meldingen og tre måneder på undersøkelsen, er det fortsatt viktig at meldingen er konkret: hvem, hva, når og hva hun selv har sett.
3. Juridisk råd om samvær. Hvis foreldrene er separert, kan en advokat vurdere om det er grunnlag for å be om endring av samværsordningen eller at saken bringes inn for retten.

Hvis meldingen viser seg å være ubegrunnet, har hun likevel ikke gjort noe galt så lenge hun har meldt i god tro. Hvis den viser seg å være riktig, kan den være det som gjør at et barn får hjelp.

Hva vet vi om mikrodosering og barn?

Mikrodosering betyr at man tar en svært liten mengde av et stoff, ofte under en tiendedel av en vanlig rusdose. Tilhengere hevder at det gir bedre humør og fokus, men dokumentasjonen er svak. Studiene som finnes har vært små, ofte uten kontrollgruppe, og nesten alle er gjort på friske voksne som har valgt det selv.

Barn har en hjerne i utvikling, og de kan ikke samtykke til inntak av psykoaktive stoffer. Dessuten er styrken i en sopp svært ujevn. Hva som er «bitte litt» i ett måltid, kan være en helt annen dose i et annet. Derfor er det ikke bare juridisk, men også medisinsk, et område der fagfolk er enige om at barn ikke skal utsettes for stoffene.

Hvem har ansvaret når barn bor i et fellesskap?

Foreldrene har det rettslige omsorgsansvaret for barna sine, også når de bor sammen med andre voksne. Andre voksne i fellesskapet kan likevel selv bli ansvarlige hvis de gir barn rusmidler. Det er et poeng som ofte glemmes: barns beste skal vurderes ut fra hva barnet faktisk får, ikke hvilken ideologi miljøet har. Det er også derfor barnevernet vurderer omsorgen konkret, uavhengig av hvem som eier gården eller leder fellesskapet.

Hva bør foreldre og pårørende gjøre nå?

• Skille påstand fra bevis. Det som er omtalt så langt, er en anonym uttalelse på en skjult opptak. Den er ikke bekreftet av politiet eller barnevernet.
• Ta kontakt med lege hvis du mistenker at et barn har fått i seg sopp eller andre rusmidler. Lege og Giftinformasjonen kan vurdere symptomer uten at du må bevise noe først.
• Dokumenter det du faktisk har sett eller hørt, med dato. Det hjelper både barnevernet og en eventuell advokat.
• Unngå å konfrontere barnet med spørsmål som legger ord i munnen på det. Lytt heller åpent og noter hva barnet selv forteller.
• Ikke offentliggjør navn eller anklager i sosiale medier. Det kan skade barn og gi deg selv et rettslig ansvar.

Når bør du snakke med en ekspert?

Saken berører både familierett, strafferett, medierett og barns helse. En advokat med erfaring fra barnevern- og familiesaker kan vurdere hvordan en bekymringsmelding bør utformes og hvilke rettigheter du har som forelder, besteforelder eller verge. En lege eller psykolog kan vurdere om et barn trenger oppfølging.

Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke juridisk eller medisinsk rådgivning. Alle opplysninger om enkeltpersoner bygger på det VG og TV 2 har rapportert 16. oktober 2026, og er ikke bevist i retten. Trenger du råd i en konkret sak, kan du finne en advokat eller lege i Expert Zoom.