Birgit Skarstein gravid igjen ved 37: hva kvinner over 35 bør vite om svangerskap og helse

Birgit Skarstein (37) delte gladnyheten i august 2026: den tidligere paralympiske mesteren venter barn for andre gang med kjærasten Christian Semb. Nyheten kom bare ett år etter at sønnen Christer ble født i september 2025, og spredde seg raskt i norske medier. Men utover familiegleden peker Skarsteins graviditet på et helsefaglig spørsmål som angår nesten én av fem norske gravide i dag: hva innebærer det egentlig å være gravid etter fylte 35 år – og hvilken oppfølging trenger du?

Gladnyheten som rørte Norge

Birgit Lovise Røkkum Skarstein er en av Norges mest kjente idrettsprofiler. Hun vant sju verdensmesterskaps-gull i para-roing, tok gull under Tokyo-Paralympics 2021 og sølv i Paris 2024. I januar 2025 annonserte hun at karrieren som toppidrettsutøver var over, etter 15 år preget av ekstraordinære prestasjoner til tross for en alvorlig ryggmargsskade hun pådro seg i en stupeulykke i 2010.

I september 2025 ble hun mor for første gang. Nå er familien igjen i vekst. Skarsteins åpenhet rundt graviditet som funksjonshemmet person og som 37-åring har bidratt til å normalisere noe mange kvinner opplever, men kanskje vegrer seg for å snakke om: graviditet som «moden mor».

Graviditet etter 35 – langt mer vanlig enn du tror

Norge er blant landene i verden med høyest gjennomsnittsalder for førstegangsfødende. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var gjennomsnittsalderen for norske kvinner ved første fødsel 30,4 år i 2024. Nesten 19 prosent av alle fødende i Norge var 35 år eller eldre – et tall som har økt jevnt de siste tre tiårene.

Bak tallene ligger enkle realiteter: lengre utdanningsløp, karrierebygging i 20-åra, seinere partnervalg og det faktum at norsk helsevesen og assistert befruktning (IVF) gjør det mulig å bli gravid og gjennomføre svangerskapet godt inn i 40-åra.

Mange kvinner i 30-åra opplever en slags dobbelthet: de er friskere og mer ressurssterke enn noen gang, de har stabil økonomi og en klar livsplan. Og likevel opplever de at helsevesenet markerer alderen med ekstra tester og kontroller. Det er ikke et tegn på at noe er galt – det er et tegn på at systemet ønsker å gi deg det beste beslutningsgrunnlaget. Det medisinske perspektivet er klart: jo høyere alder, desto viktigere er tidlig og systematisk helseoppfølging.

Det medisinske bildet: hva «moden mors alder» innebærer

I norsk helsevesen brukes begrepet «moden mors alder» (internasjonalt: advanced maternal age, AMA) om gravide som er 35 år eller eldre ved beregnet termin. Betegnelsen er ikke en diagnose, men den utløser en konkret oppfølgingsprotokoll regulert av Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskapsomsorg.

Gratis KUB-test fra 35 år: Den viktigste rettigheten er tilbud om gratis KUB-test (kombinert ultralyd- og blodprøveundersøkelse) i svangerskapets uke 11–14. Testen beregner den individuelle risikoen for trisomi 21 (Downs syndrom), trisomi 18 og trisomi 13. Risikoen for trisomi 21 øker merkbart med alder: ved 35 år er risikoen om lag 1 av 400 svangerskap, ved 40 år stiger den til 1 av 100, og ved 45 år til 1 av 30, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet. Uten tidlig legekontakt kan kvinner misse dette diagnostikkvinduet – det stenger etter uke 14.

Andre helsemessige aspekter ved AMA:

• Svangerskapsdiabetes er opptil 30 prosent vanligere ved AMA enn hos gravide under 35
• Preeklampsi (svangerskapsforgiftning): økt risiko, særlig ved første graviditet
• Keisarsnitt: statistisk sett vanligere ved AMA
• Placenta previa og lavt fostervann: noe økt forekomst

Disse faktorene betyr ikke at graviditet er farlig – de betyr at regelmessig kontakt med fastlege eller jordmor er viktigere enn noensinne. Helsedirektoratets retningslinjer (oppdatert 2025) slår fast at en individuell oppfølgingsplan bør lages allerede ved første svangerskapskonsultasjon, og at denne bør ta høyde for aldersspesifikke risikofaktorer.

Ryggmargsskade og svangerskap: Skarsteins særegne situasjon

For Birgit Skarstein er svangerskapet medisinsk sett enda mer sammensatt enn for de fleste. Etter stupeulykken i 2010 fikk hun en ryggmargsskade på thorakalt nivå, noe som medfører nedsatt sensasjon og bevegelse i store deler av kroppen.

Den viktigste medisinske faktoren for kvinner med ryggmargsskade over T6-nivå (sjette brystvirvel) er risiko for autonomt dysrefleksi under svangerskapet – og særlig under fødsel. Dette er en potensielt livstruende tilstand der kroppen reagerer med kraftig blodtrykksøkning som respons på stimuli under skadenivået, inkludert livmorsammentrekninger. Uten riktig overvåking og beredskapsplan kan tilstanden eskalere raskt.

Sunnaas sykehus, Norges nasjonale kompetansesenter for ryggmargsskader, anbefaler at alle kvinner med ryggmargsskade som planlegger graviditet, etablerer kontakt med et tverrfaglig team bestående av nevrolog, obstetriker (fødselslege) og fysioterapeut allerede i planleggingsfasen, og senest i første trimester.

Skarsteins åpenhet rundt dette bidrar til bevisstgjøring for norske kvinner med andre typer funksjonshemming eller kroniske tilstander – som alle kan ha behov for spesialisert veiledning ved graviditet.

Konkret tilfelle: Kari (37) er gravid igjen

Kari er 37 år, bor i Trondheim og fikk sitt første barn uten komplikasjoner da hun var 33. Hun tester positivt i uke 5 og tenker at hun kjenner løypen fra sist. Hun ser seg ikke som «høyrisikosvangre» – hun er frisk, aktiv og i god form.

Uten aktiv oppfølging: Kari venter til uke 11 med å kontakte fastlegen, slik hun gjorde sist. Men nå er hun over 35 år ved beregnet termin, og vinduet for gratis KUB-test stenger etter uke 14. Dersom legetime ikke er satt opp innen uke 11 og laboratoriehenvisningen ikke er klar til uke 12, risikerer hun å misse fristen for å få gjennomført testen. Uten en individuell risikovurdering vet hun ikke om hun bør vurdere videre fosterdiagnostikk – for eksempel fostervannsprøve – som er et reelt alternativ frem til uke 18.

Med riktig oppfølging:

• Uke 6–7: Kari ringer fastlegen og opplyser at hun er over 35. Fastlegen setter opp svangerskapsplan og skriver KUB-test-henvisning til sykehuset.
• Uke 11–13: KUB-test gjennomføres – gratis, fordi hun er over 35 år ved termin.
• Uke 18: Rutinemessig ultralyd II (inkludert i standard norsk svangerskapsomsorgsmodell, gratis).
• Uke 24–28: Glukosebelastningstest for svangerskapsdiabetes – anbefalt ved AMA.
• Uke 30–36: Hyppigere oppfølgingskonsultasjoner hos fastlege eller jordmor.

Kostnadene er viktige å kjenne: KUB-testen koster 2 500–4 000 kroner om du bestiller den privat og ikke oppfyller alderskravet. For kvinner som er 35 år eller eldre ved termin, er den dekket av helseforetaket – uten egenandel. Svangerskapskonsultasjoner hos fastlege er i tillegg fritatt for egenandel etter norsk fastlegeforskrift.

Tommelfingerregel: Tester du positivt og er 35 år eller eldre, ta kontakt med fastlegen innen to uker – ikke vent til den tradisjonelle 12-ukerskontrollen. De to første ukene er avgjørende for å sikre deg det medisinske handlingsrommet du har lovlig krav på.

Slik tar du det første steget

Birgit Skarsteins gladnyhet minner oss om at graviditet etter 35 er vanlig, vellykket og håndterbart – men det forutsetter bevisst handling fra dag én:

1. Ta kontakt med fastlegen tidlig: Ring allerede i uke 6–7. Første konsultasjon sikrer at du får riktig oppfølgingsplan og KUB-test-henvisning i tide.
2. Spør spesifikt om fosterdiagnostikk: Ikke alle pasienter over 35 blir automatisk informert om sin rettighet til gratis KUB-test. Still spørsmålet selv.
3. Opplys om kroniske tilstander eller funksjonshemming: Er du i en situasjon som ligner Skarsteins, bør dette dokumenteres i svangerskapskartet fra første konsultasjon.
4. Vurder spesialistkonsultasjon ved tvil: Dersom du har spørsmål fastlegen ikke kan besvare – om genetikk, fødselsteknikk eller spesifikke risikofaktorer – kan en konsultasjon med en spesialist i fødselsmedisin (obstetriker) gi skreddersydde råd for nettopp din situasjon.

Mer informasjon om svangerskapsomsorg og fosterdiagnostikk finner du på Helsenorge.no – Svangerskapsomsorg.

Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er av informativ karakter og erstatter ikke personlig medisinsk rådgivning. Rådfør deg alltid med fastlege eller jordmor for veiledning tilpasset din situasjon.