Ingrid BergSøndag 4. oktober 2026 avgav Martin Braadland (29) en skriftlig, uforbeholden tilståelse for drapet på far og sønn Bjørn Rune Engebretsen (72) og Per-Ove Engebretsen (47) under en jaktsamling på gårdseiendommen utenfor Halden. Hans far, grunneier Birger Braadland, uttalte til Nettavisen: «Nå har du ødelagt resten av livet ditt. Du har tatt livet av to mennesker.» Saken har sjokkert Østfold og satt søkelys på et spørsmål mange aldri har tenkt på: hva betyr det juridisk å tilstå et alvorlig lovbrudd i Norge? Og kan en tidlig tilståelse faktisk endre lengden på straffen?
Hva skjedde ved Braadland-gårdens jaktplass?
Søndag morgen samlet et jaktlag seg på Birger Braadlands eiendom i skogen sør for Halden. Martin Braadland åpnet ild mot gruppen. Bjørn Rune Engebretsen (72) og hans sønn Per-Ove Engebretsen (47) ble drept på stedet. En tredje mann i 40-årene ble alvorlig skadet og fraktet til Ullevål universitetssykehus. Politiet pågripet Martin Braadland kort tid etter hendelsen.
I retten samtykket den siktede til fire ukers varetektsfengsling med brev- og besøksforbud. Fjorten berørte personer er representert av bistandsadvokat Hans Henrik Pettersen. Det som gjør saken juridisk bemerkelsesverdig, utover selve volden, er tilståelsens innhold og tidspunkt: den kom samme dag, den var skriftlig, og den gjaldt to av de mest alvorlige lovbruddene norsk straffelov opererer med.
Saken reiser dermed et spørsmål som er relevant langt utover Halden: hvilken rettsvirkninger har en tilståelse i en alvorlig straffesak — og hva bør pårørende til en siktet gjøre i de kritiske første dagene?
Det leserne faktisk spør om: hva er tilståelsesrabatt, og hva sier loven?
Tilståelsesrabatt er regulert i straffeloven § 78 bokstav f, som fastslår at retten skal ta i betraktning som formildende omstendighet at «siktede har avgitt uforbeholden tilståelse». Begrepet «uforbeholden» er sentralt: det holder ikke å innrømme at man «var til stede» eller «kanskje» begikk handlingen. En uforbeholden tilståelse må dekke alle vesentlige faktiske omstendigheter — hvem som ble skadet, hvordan, og under hvilke omstendigheter — uten forbehold om skyld eller forsett.
Rettspraksis fra Høyesterett, blant annet HR-2021-981-A, viser at en fullstendig og tidlig tilståelse typisk gir en strafferabatt på 10–30 prosent. I alvorlige drapssaker er rabatten som regel i det nedre sjiktet — 10 til 15 prosent. Tekniske bevis og vitneobservasjoner peker som oftest allerede entydig mot gjerningspersonen. Tilståelsen sparer politiet for færre ressurser enn i saker der bevisbildet er uklart og etterforskningen ville tatt lang tid uten en innrømmelse.
Det finnes imidlertid unntak. Dersom tilståelsen ledet etterforskningen til avgjørende bevis som ellers ikke ville blitt funnet, eller avklarte spørsmål om medvirkere, åpner rettspraksis for rabatt i det øvre sjiktet — opp mot 20–30 prosent. Tidspunktet for tilståelsen er dessuten viktig: en tilståelse gitt i forbindelse med pågripelsen veier tyngre enn en tilståelse fremsatt etter at aktor allerede har lagt frem all bevisføringen i retten.
Hva er strafferammen for dobbeltdrap?
Forsettlig drap (straffeloven § 275) har en strafferamme på fengsel inntil 21 år. Grovt forsettlig drap (§ 276) — der skjerpende omstendigheter foreligger, som forhåndsplanlegging, et særlig hjelpeløst offer eller at gjerningspersonen tidligere er straffedømt for alvorlige forhold — kan gi inntil 30 år eller forvaring.
Forvaring (§ 40) er det norske alternativet til tidsubestemt straff og brukes når retten anser at gjerningspersonen etter endt soning fortsatt vil utgjøre en særlig fare for andres liv eller helse. En forvaringsdom gjennomgås normalt hvert femte år og kan forlenges. I en sak med to drepte og ett drapsforsøk — tre lovbrudd begått i konkurrens — vil påtalemyndigheten vurdere om forvaring er nødvendig. Avgjørende er da sakkyndige vurderinger av tilregnelighet og farlighetsprofil. Norske dobbeltdrapssaker uten tilregnelighetsutfordringer har historisk endt med dommer i intervallet 18–21 år, noe som gir et konkret utgangspunkt for å beregne hva tilståelsesrabatten faktisk er verdt i rene år.
Konkret: Hva betyr tilståelsen i et scenario som Braadland-saken?
Ta utgangspunkt i dette hypotetiske, men rettspraksis-baserte scenariet:
En 29 år gammel mann er siktet for to drap (§ 275) og ett drapsforsøk (§ 275 jf. § 16). Påtalemyndigheten mener handlingene inneholder elementer av planlegging og ber om forvaring subsidiært 21 år fengsel. Den siktede har avgitt en skriftlig, uforbeholden tilståelse samme dag som pågripelsen — noe som satte etterforskningen på rett spor fra starten av og reduserte behovet for lengre avhørsrunder.
Scenario A — ingen tilståelsesrabatt: Retten idømmer 21 år fengsel. Betinget prøveløslatelse kan skje etter to tredjedeler, det vil si etter 14 år.
Scenario B — 15 prosent tilståelsesrabatt: 21 år × 0,85 = 17,85 år, avrundet til 18 år. Prøveløslatelse etter 12 år. Differansen mot scenario A er altså seks år av frihet ved prøveløslatelse — tre år ved full soning.
Scenario C — forvaring med minstetid 14 år: Ingen automatisk løslatelse, prøving hvert femte år. Kan i teorien vare livet ut dersom vilkåret om særlig fare består.
For å utløse full rabatt holder det ikke å sende over et kortfattet brev etter pågripelsen. Ifølge Høyesterett må tilståelsen «bidra til å skape trygghet for at domfellelsen er riktig» — det betyr at den bør inneholde detaljer som ikke allerede var kjent for politiet. En erfaren forsvarsadvokat kan hjelpe den siktede med å formulere tilståelsen på en måte som maksimerer rettsvirkningene uten at vedkommende sier mer enn det som faktisk tjener hans interesser. Det er en distinksjon som er lett å overse i sjokket rett etter en pågripelse.
Merk dessuten: dersom det oppstår spørsmål om tilregnelighet — om den siktede led av en alvorlig psykisk lidelse på gjerningstidspunktet som oppfylte vilkårene i § 20 — kan retten idømme tvungent psykisk helsevern i stedet for fengsel. Da vil hele strafferammespørsmålet falle bort. Tilregnelighetsundersøkelse ved rettsoppnevnt sakkyndig er nærmest standard i alvorlige norske drapssaker, og forsvarsadvokaten vil normalt be om dette tidlig i prosessen.
Hva endrer seg for deg — og når bør familien kontakte en advokat?
Mange pårørende til siktede i alvorlige straffesaker venter for lenge med å søke juridisk hjelp, enten fordi de ikke vet at de kan, eller fordi de tror det er for tidlig. Det er en kostbar misforståelse som kan få konsekvenser for hele sakens gang.
En forsvarsadvokat som kommer inn i saken tidlig kan gjøre følgende:
- Sikre at en eventuell tilståelse er korrekt formulert. En «forbeholden» tilståelse — «Jeg skjøt, men ikke med drapsforsett» — gir vesentlig lavere rabatt enn en uforbeholden, og kan i verste fall bli brukt mot den siktede i stedet for til hans fordel.
- Ivareta den siktedes rettigheter under varetekten, særlig ved brev- og besøksforbud og isolasjonsfengsling.
- Initiere vurdering av tilregnelighet tidlig, noe som potensielt kan endre hele sakens rettslige spor.
- Koordinere med bistandsadvokat for de etterlatte slik at sivilkrav og eventuell voldsoffererstatning håndteres ryddig og parallelt.
Etter straffeprosessloven § 100 har en siktet rett til å la seg bistå av forsvarer fra første stund. I saker med strafferamme over seks år har siktede som regel krav på offentlig oppnevnt forsvarer uten egenbetaling. Det betyr at tilgang på juridisk bistand ikke er forbeholdt de med store ressurser. Pårørende til siktede — en gruppe som ofte havner i en juridisk gråsone — har ikke automatisk rett til bistandsadvokat, men kan søke om fri rettshjelp etter rettshjelploven dersom inntekten er under grensen på 350 000 kroner (2026).
For de etterlatte etter Bjørn Rune og Per-Ove Engebretsen er bistandsadvokat allerede inne i saken. Men for Birger Braadlands familie — som befinner seg på den andre siden av saken — er situasjonen en annen, og juridisk veiledning er like viktig.
Fullstendig tekst til straffeloven § 78, som regulerer formildende omstendigheter inkludert tilståelsesrabatten, er tilgjengelig på lovdata.no.
Dette er journalistisk formidling av juridiske rammer og er ikke juridisk rådgivning. Dersom du er berørt av en sak som ligner den som beskrives her, bør du kontakte en kvalifisert forsvarsadvokat.
