Sara Solberg«Alle mot 1» er tilbake på NRK høsten 2026 — og denne gangen konkurrerer familier mot resten av Norge om 150 000 kroner. Programmet, som hadde premiere lørdag 12. september 2026 på NRK1, sendes hver lørdag frem til 17. oktober. Men det mange nordmenn lurer på etter å ha spilt med i appen er ikke hvem som vant: det er om de kunne ha gjort det bedre. Svaret, ifølge pedagogiske eksperter, er et klart ja — hvis du trener på riktig måte.
Det NRK-showet som faktisk tester hjernen din
Etter ett års pause er «Alle mot 1» tilbake med et friskt format. En familie i studio møter «alle» — det vil si alle nordmenn som sitter hjemme med NRK-appen og svarer i sanntid. Programlederne Selda Ekiz og debutanten Markus Neby leder konkurransen gjennom seks episoder, der premiepotten på 150 000 kroner kan deles av både studiofamilien og app-deltakerne.
Det som skiller «Alle mot 1» fra tradisjonelle quiz-show er hva som faktisk testes. Spørsmålene er sjelden av typen «hvem vant Melodi Grand Prix i 1985». De er av typen: «Hvor lang tid tar det å dele en bil i to?» eller «Hvor mange ruter toalettpapir trengs for å dekke midtsirkelen på Ullevaal Stadion?»
Dette er estimeringsspørsmål — og det er en kognitiv ferdighet som er fundamentalt annerledes fra pugging. Det handler ikke om hva du har memorert, men om evnen til å bryte ned et ukjent problem i kjente størrelser og nå frem til et fornuftig svar. Det er en kompetanse som i liten grad undervises systematisk i norske klasserom, men som faktisk kan trenes opp på relativt kort tid.
Estimeringsspørsmål: Den kognitive ferdigheten de fleste undervurderer
Estimering er ikke det samme som gjetting. Gjetting er tilfeldig. Estimering er strukturert tenkning om størrelsesordener, enheter og rimelige antagelser — en type resonering som pedagoger og realfagslærere kjenner godt.
I norsk skole er regning definert som en av fem grunnleggende ferdigheter, og Utdanningsdirektoratets nasjonale prøver i regning måler blant annet evnen til å «resonnere og bruke matematikk til å løse problemer» i praktiske sammenhenger. Likevel viser mange lærere og privatundervisere at elevene sjelden møter systematisk estimeringstrening — verken hjemme eller i ordinær undervisning.
Konsekvensen ser man tydelig i «Alle mot 1»-appen: tusener av nordmenn svarer med svar som er ti ganger for store eller ti ganger for små, ikke fordi de mangler intelligens, men fordi de aldri har lært en fremgangsmåte. Og det er nettopp her kompetansen til en privatlærer eller fagperson kan utgjøre en reell forskjell.
Hva en læringsekspert ser når han følger sesongen
Pedagoger og privatundervisere som har fulgt premieren på «Alle mot 1» er gjennomgående positive til det kognitive innholdet i programmet. De fremhever at showet treffer en type tenkning som gir reell læringsverdi — og som er direkte overførbar til fagene i skolen.
Det som skjer i hodet til en god estimator er ganske presist det vi kaller «kvantitativ intuisjon»: evnen til å vurdere størrelsesordener uten å ha kalkulatoren fremme. En elev som vet at Oslo-området har rundt 700 000 innbyggere, og som vet at en gjennomsnittlig leilighet er rundt 65 kvadratmeter, kan kombinere disse opplysningene med logisk resonnering for å besvare et bredt spekter av oppgaver.
Det interessante er at dette ikke er en medfødt egenskap — det er en lært ferdighet. Forskning på matematikkopplæring viser at elever som får regelmessig eksponering for det som kalles «Fermi-spørsmål» (estimeringsoppgaver oppkalt etter fysikeren Enrico Fermi) forbedrer sin tallforståelse markant. Samme prinsipp gjelder for voksne.
For familier som vil forbedre seg i «Alle mot 1» — enten i studio eller i appen — er budskapet enkelt: dette er noe dere kan jobbe med bevisst. Og det trenger ikke ta lang tid.
Konkret scenario: Hva skjer med familie Bakken på tre uker?
Ta familien Bakken: to voksne og barn på 13 og 16 år. De spilte «Alle mot 1»-appen på premieren og traff riktig på 2 av 10 estimeringsspørsmål — det vil si innenfor 20 prosent av det korrekte svaret. Dette er et typisk utgangspunkt for familier uten spesiell trening.
De bestemmer seg for å trene strukturert i tre uker frem mot en ny episode. De setter av 25 minutter per dag — noen dager alle fire, andre dager bare barna — og bruker enkle øvelsesmetoder beskrevet nedenfor. Etter tre uker når de 5–6 av 10 spørsmål innenfor 20 prosent feilmargin. Det er en tredobling av presisjonen.
Konkret eksempel fra treningsøkten: Showet stiller spørsmålet «Hvor mange liter bensin bruker en gjennomsnittlig norsk personbil per år?»
Uten trening gjetter 16-åringen 200–300 liter — basert på en vag forestilling om at en bil ikke bruker «så mye».
Med Fermi-metoden tenker hun slik:
- Gjennomsnittsnordmann kjører ca. 13 000 km per år (et referansepunkt hun har lært seg)
- Bensinforbruk for en gjennomsnittlig bil: omtrent 0,7 liter per mil = 7 liter per 10 km
- 13 000 km ÷ 10 × 7 liter = 910 liter per år
Svaret hennes: mellom 800 og 1 100 liter. Riktig svar er ca. 950 liter.
Dersom «alle» i appen svarer i snitt 350 liter — fordi de undervurderer forbruket — og familien svarer 900 liter, vinner familien den runden.
If/then-logikken er klar: Hvis du har lært å bryte ned en ukjent størrelse i kjente delstørrelser, vil du systematisk komme nærmere riktig svar enn den utrente svarereren. Og i «Alle mot 1» er det ikke perfeksjon som belønnes — det er nærhet til sannheten, sammenlignet med de andre deltakerne.
En privatlærer med bakgrunn i matematikk eller naturfag kan legge opp et slikt treningsopplegg på 3–4 sesjoner à 60 minutter. Etter det kan familien fortsette på egen hånd med oppgaver tilpasset aldersnivå og faglig nivå.
Fem teknikker som faktisk forbedrer estimeringen
Pedagogisk erfaring og kognitiv forskning peker på fem øvelsesmetoder som er særlig effektive for å bygge estimeringsferdigheter:
1. Referansepunkter-banken: Lær deg 15–20 sentrale tall utenat. Norges befolkning er 5,5 millioner. Oslo lufthavn håndterer rundt 27 millioner passasjerer i året. En standard norsk leilighet er rundt 65 kvadratmeter. En person bruker ca. 1 kvadratmeter ståplass. Disse fungerer som ankere når du møter ukjente spørsmål.
2. Fermi-spørsmål: Øv på oppgaver som «Hvor mange pizzaer spises det i Norge på en dag?» og tving deg selv til å bryte ned spørsmålet trinn for trinn. Ikke svar impulsivt — bygg fra kjente fakta mot svaret. Start med det du vet, og multipliser deg frem.
3. 10x-regelen for størrelsesordener: Mange estimatorerror oppstår fordi folk ikke vurderer om svaret bør være 100 eller 10 000. Tren spesifikt på å anslå «orden av størrelse» — altså om svaret er et tosifret, tresifret eller firesifret tall — før du finjusterer estimatet.
4. Feilmargin-tenkning: I «Alle mot 1» er det ikke binært riktig eller galt — det handler om hvor nær du er. Tren på å svare med et spenn: «Jeg tror det er mellom 700 og 1 300 liter» — og merk deg midtpunktet (1 000) som ditt faktiske svar. Dette gir bedre resultater enn å låse seg til ett tall.
5. Kalibrering etter øvelsen: Etter hvert forsøk — sjekk det riktige svaret og noter feilen din. Er du konsekvent for lav? For høy? For eksempel viser mange at de undervurderer arealmål og overvurderer tidsmål. Å bli klar over sin egen systematiske feil er halve veien til å korrigere den. Kalibreringstrening er godt dokumentert i pedagogisk litteratur som grunnlag for metakognitiv utvikling.
Slik finner du riktig fagperson
En privatlærer med fagbakgrunn i matematikk, fysikk eller naturfag er ideelt rustet til å hjelpe deg og familien din med nettopp disse ferdighetene. Det handler ikke om å pugge pensum, men om å bygge et mentalt rammeverk for kvantitativ tenkning — en kompetanse som er nyttig langt utover TV-studio. Elever som trener estimering presterer bedre på nasjonale prøver i regning, skårer høyere i naturfag og rapporterer økt selvtillit i fagene.
På Expert Zoom finner du privatundervisere som spesialiserer seg på praktisk matematikk, tallforståelse og problemløsning for alle aldre — fra barneskole til voksenopplæring. Mange tilbyr familiesesjoner der alle kan delta og lære sammen, noe som gjør forberedelsen til «Alle mot 1» til både en pedagogisk og sosial opplevelse.
Neste episode av «Alle mot 1» sendes lørdag 27. september 2026 på NRK1. Det er fortsatt tid nok til å trene — og 150 000 kroner er en god motivasjon for å starte i dag.
