Maria LundSeks lørdager i norsk høst, én familie mot resten av landet — og en premie på inntil 150 000 kroner. «Alle mot 1» er tilbake på NRK1 fra 12. september 2026 med et nytt grep som for første gang lar en hel familie delta i studio. Det er god underholdning. Men dersom familien din faktisk tar med seg premien hjem en lørdag kveld, bør dere allerede ha en plan klar. En formuesrådgiver forklarer hva som faktisk lønner seg.
Nytt format, ny dynamikk — familien mot hele Norge
Etter ett års pause er NRKs populære underholdningsprogram tilbake med en markant endring i formatet. Der tidligere sesonger sendte én enkeltperson inn mot det norske folk, er det nå en hel familie som tar plass i studio. NRK lar deltakerne selv definere hva de mener med «familie» — det kan være foreldre og barn, besteforeldre og barnebarn, søskenflokker eller nære venner som har kjent hverandre i tiår.
Programmet har premiere 12. september og sendes totalt seks lørdager høsten 2026. Selda Ekiz og Markus Neby deler programlederrollen, og premien er uendret: 150 000 kroner per sending. Med andre ord er det seks muligheter for seks ulike familier til å gå hjem med en solid gevinst i løpet av høsten.
Det nye familieformatet har allerede vakt stor interesse blant publikum, ifølge NRK. Men det reiser et spørsmål mange ikke tenker over idet de heier fra sofaen hjemme: hva skjer egentlig med pengene dersom dere vinner?
Hva sier en formuesrådgiver om en gevinst på 150 000 kroner?
For de fleste norske familier er 150 000 kroner en betydelig sum. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilsvarer det omtrent to til tre månedslønner for en gjennomsnittlig norsk husholdning. En slik uventet gevinst kan brukes på mange måter — men ikke alle er like kloke.
En formuesrådgiver vil typisk starte samtalen med to grunnleggende spørsmål: Hva er familiens samlede gjeldssituasjon? Og finnes det en bufferkonto som dekker tre til seks måneders løpende utgifter?
Skattemessig er det grunn til å merke seg at premier fra TV-programmer i mange tilfeller regnes som skattepliktig inntekt. I 2026 er satsen for ordinær inntektsskatt 22 prosent, noe som betyr at en bruttopremie på 150 000 kroner kan resultere i omtrent 117 000 kroner netto etter skatt — avhengig av den konkrete vurderingen fra Skatteetaten. Det er viktig å sette av ca. 33 000 kroner til skatteoppgjøret fremfor å disponere hele beløpet umiddelbart.
Men etter at skatten er betalt, gjenstår den egentlige utfordringen: å ta et gjennomtenkt valg med nesten 117 000 kroner som familieenhet.
Familieøkonomi — den ekstra utfordringen med delte penger
Der én person alene kan ta en rask og enkel beslutning om hva de vil gjøre med en gevinst, er dynamikken i en familie annerledes. Flere mennesker med ulike mål, ulike risikopreferanser og ulike prioriteringer skal enes om noe. Det er akkurat denne dynamikken som gjør familiegevinster spesielt krevende å forvalte riktig.
En erfaren formuesrådgiver vil peke på tre typiske scenarier: Noen i familien vil betale ned gjeld. Andre vil spare til noe konkret — en ferie, et kjøkken, en bil. Og noen vil bare dele pengene likt og disponere sin andel fritt. Alle tre er forståelige ønsker, men de kan lett komme i konflikt med hverandre.
Nøkkelen er å skille mellom familiens kollektive interesser og individuelle ønsker. Et familieøkonomisk møte — gjerne med hjelp av en nøytral rådgiver — gir langt bedre resultater enn en improvisert diskusjon idet konfettiregnet har lagt seg.
Kasusstudie: Hva gjør familien Bakke med 117 000 kroner netto?
La oss ta et konkret eksempel. Familien Bakke — to foreldre i 40-årene og to barn i videregående — vinner premien i studio i oktober 2026. Etter 22 prosent inntektsskatt sitter de igjen med 117 000 kroner netto. Hva lønner seg mest?
Alternativ A — nedbetaling av forbruksgjeld: Familien har et forbrukslån på 130 000 kroner til en effektiv rente på 18 prosent. Dersom de bruker 117 000 kroner til delvis nedbetaling, reduseres den rentebærende gjelden til 13 000 kroner. Rentebesparelsen det første året alene utgjør ca. 21 060 kroner. Det tilsvarer en garantert, risikofri avkastning på 18 prosent — noe ingen børsnotert aksjeindeks kan love med sikkerhet.
Alternativ B — langsiktig indeksfondssparing: Dersom familien i stedet investerer 117 000 kroner i et globalt indeksfond med historisk gjennomsnittlig avkastning på 7 prosent per år, vil beløpet ha vokst til om lag 230 000 kroner etter ti år, forutsatt at pengene ikke tas ut underveis. Det er et sterkt argument dersom gjeldssituasjonen allerede er under kontroll og bufferkontoen er solid.
Alternativ C — strategisk BSU-deling for ungdommene: Dersom familien setter av 25 000 kroner per barn til Boligsparing for Ungdom (BSU), utløser dette 10 prosent skattefradrag — altså 2 500 kroner ekstra per barn i reduserte skatter per år. De resterende 67 000 kronene kan da gå til et felles familieprosjekt: nedbetaling av boliglånet, planlagt oppussing, eller start på en felles pensjonssparekonto.
Den avgjørende regelen er enkel: dersom familien har forbruksgjeld til over 10 prosent rente, er nedbetaling av gjeld alltid det beste alternativet — uavhengig av hva andre sier om aksjeoppgang. En garantert rente-besparelse slår alltid usikker børsavkastning.
Tre feil familier gjør med uventede gevinster
Basert på mønstre formuesrådgivere ser gjentatte ganger, er det tre feil som skiller seg ut:
1. Å dele pengene umiddelbart og uten plan. Det virker rettferdig å dele likt mellom alle familiemedlemmene. Men dersom familien har felles forpliktelser — et lån, en planlagt renovering, en bil som trenger å byttes — kan en koordinert strategi gi langt bedre samlet effekt enn fire separate og ukoordinerte beslutninger. Et felles familieøkonomisk møte, gjerne med penn og papir, er alltid en god investering.
2. Store impulsive kjøp de første ukene. En utenlandsreise, en ny bil, en ny sofa — alt dette ser forlokkende ut etter en TV-triumf. En tommelfingerregel blant finansielle rådgivere er å vente minst 30 dager før man tar store kjøpsbeslutninger etter en uventet gevinst. Denne «avkjølingsperioden» er veldokumentert som en effektiv metode for å unngå kjøp man angrer på.
3. Å undervurdere rentes rente over tid. 117 000 kroner investert i dag er ikke det samme som 117 000 kroner om ti år. Dersom pengene plasseres klokt, kan de dobles over et tiår. Dersom de forbrukes, er de borte. Begge valg kan være riktige — men det bør alltid være et bevisst valg, ikke et passivt resultat av at man aldri fikk diskutert det ordentlig.
Hva bør familien gjøre — konkret?
Uansett om familien din deltar i «Alle mot 1» høsten 2026 eller bare gleder seg til å se på fra sofaen, finnes det tre steg en formuesrådgiver vil anbefale om en stor gevinst materialiserer seg:
Steg 1: Kartlegg den samlede situasjonen. Legg alle kortene på bordet — gjeld med rentesatser, spareformål, planlagte store utgifter de neste tre til fem årene. Hvem i familien har dyr gjeld? Hvem har en BSU-konto det er plass på? Hvem nærmer seg en stor investering?
Steg 2: Prioriter etter avkastning. Dyr forbruksgjeld nedbetales alltid først. Deretter bufferkonto som dekker minst tre måneder. Deretter langsiktig sparing — fond, pensjon, BSU — i den rekkefølgen som gir best samlet effekt for familien.
Steg 3: Konsulter en ekspert. En premie på 150 000 kroner er stor nok til at det kan lønne seg å bruke én time med en kvalifisert formuesrådgiver. En god rådgiver identifiserer muligheter og fallgruver familien ikke ser selv — og kostnaden ved en times rådgivning er neglisjerbar sammenlignet med verdien av å ta riktig valg første gang.
Les også: Alle mot 1 er tilbake på NRK: Hva skjer med premieskatten din?
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er ment som generell informasjon og er ikke å anse som personlig finansiell rådgivning. Ta alltid kontakt med en autorisert formuesrådgiver for vurdering av din konkrete situasjon.
