Ingrid BergOvertidsgodtgjøring for statsansatte i Unios forhandlingsområde er regulert av Arbeidsmiljøloven § 10-6 og Statens tariffavtale Unio 2026–2028: minst 40 prosent tillegg for ordinær overtid, og høyere satser for arbeid på natt, helg og helligdager. Som statsansatt kan du velge mellom utbetaling av overtidstillegg eller avspasering — men tilleggsdelen (prosenten) kan aldri omgjøres til avspasering alene.
Definisjon av overtid: hva teller og hva teller ikke?
Overtid inntreffer når arbeid utføres ut over ordinær arbeidstid etter tariffavtalen. For statsansatte i kontorarbeidsforhold er ordinær arbeidstid 37,5 timer per uke (7,5 timer per dag), jf. Arbeidsmiljøloven § 10-4 annet ledd. For ansatte med skift- eller turnusarbeid beregnes overtid per arbeidsplan-periode.
Merarbeid vs. overtid
Det er juridisk viktig å skille mellom merarbeid og overtid:
- Merarbeid (deltidsansatte): Arbeid utover avtalt stillingsprosent, men innenfor heltidsnormens grenser. Gir ikke automatisk rett til overtidstillegg — kun betaling for faktisk arbeidstid.
- Overtid (hel- og deltidsansatte): Arbeid ut over grensene i AML § 10-6, det vil si utover 9 timer per dag eller 40 timer per uke (lovens grenser) — eller utover tariffavtalens lavere grenser (37,5 timer/uke for kontorarbeid).
For deltidsansatte gjelder: fra stillingsprosent til 100 prosent stilling er det merarbeid. Over 100 prosent er det overtid med overtidstillegg. Tariffavtalens bestemmelse om 37,5-timers uke gjelder den effektive arbeidsgrensen for alle.
Krav til skriftlig pålegg
Arbeidsgiver plikter å pålegge overtid skriftlig eller gi klart, uttrykkelig muntlig pålegg. Arbeid som utføres på eget initiativ uten arbeidsgivers godkjenning regnes ikke som overtid etter tariffavtalen. Dette er en vanlig kilde til konflikter: ansatte som svarer på e-post utenfor arbeidstid uten eksplisitt godkjenning, har ikke automatisk krav på overtidstillegg for den tid dette tar.
Overtidstillegg: satser og beregning
Statens tariffavtale Unio fastsetter følgende overtidssatser:
| Arbeidstidstype | Tillegg (%) | Hjemmel |
|---|---|---|
| Ordinær overtid (hverdager, dagtid) | 40 % | AML § 10-6 (7) / tariffavtale |
| Kveldsarbeid (kl. 17:00–21:00) | 40 % | Særavtale om arbeidstid |
| Nattarbeid (kl. 21:00–06:00) | 45 % | Særavtale om arbeidstid |
| Søndagsarbeid / helligdager | 50 % | Tariffavtale |
| Høytidsdager (jul, påske, 17. mai) | 100 % | Tariffavtale / AML |
| Beredskap hjemme | 3/8 av timelønn | Særavtale beredskap |
Satser fra Statens tariffavtale Unio 2026–2028. Særavtaler for politiet og forsvaret kan gi høyere satser.
Beregning av timesats
Timesatsen beregnes som: Årslønn ÷ 1 950 (for 37,5-timers uke, 52 uker). En ansatt med årslønn 650 000 kroner har en beregnet timelønn på 650 000 ÷ 1 950 = 333 kroner.
Et eksempel: Arbeidsgiveren pålegger tre timers overtid på en søndag (50 % tillegg). Overtidsgodtgjøringen er: 333 × 3 × 1,5 = 1 498 kroner.
Merk: tilleggene er separate — arbeid på en helligdag som er en søndag gir som regel det høyeste av de to satsene (helligdag 100 %), ikke summen.
Avspasering av overtid — regler og rettigheter
Statens tariffavtale Unio åpner for at den ansatte kan velge avspasering i stedet for utbetaling av overtidstillegget. Det er imidlertid ett absolutt unntak: selve tilleggsdelen (prosenten) kan ikke konverteres til avspasering. Den ansatte mottar alltid minst tilleggets pengeverdi utbetalt.
Slik fungerer det i praksis
En ansatt arbeider fem timer ordinær overtid på hverdag (40 % tillegg). Vedkommende velger avspasering for de faktiske overtidstimene (5 timer avspasseres), men mottar tillegget (5 × timelønn × 40 % = 2 × timelønn) utbetalt.
Tidspunkt for avspasering: Avspaseringen skal normalt avvikles innen rimelig tid, og tariffavtalen gir arbeidsgiver og arbeidstaker adgang til å avtale når dette skjer. Arbeidsgiver kan ikke ensidende bestemme at avspasering avvikles i en periode som er upraktisk for den ansatte (for eksempel i julehelgen uten forhåndsvarsel).
Grenser for overtid
AML setter absolutte grenser:
- Maksimalt 10 timer overtid per uke
- Maksimalt 25 timer overtid per fire sammenhengende uker
- Maksimalt 200 timer overtid per år
Disse grensene kan utvides etter avtale med tillitsvalgte til henholdsvis 20 timer per uke, 50 timer per fire uker og 300 timer per år. Ytterligere utvidelse krever tillatelse fra Arbeidstilsynet.
For politibetjenter og ansatte med særskilte beredskapsoppgaver gjelder egne særavtaler som kan gi videre rammer for overtid enn det som følger av AML.
Ubekvemstillegg og beredskapsgodtgjøring — utover ordinær overtid
I tillegg til selve overtidsgodtgjøringen inneholder Statens tariffavtale Unio regler for ubekvemstillegg og beredskapsgodtgjøring som er relevante for ansatte som jobber ubekvemme tider eller er tilgjengelig utenom ordinær arbeidstid.
Ubekvemstillegg
Ubekvemstillegg gis for arbeid i ubekvemme tidsrom — typisk kveld, natt og helger — selv når arbeidet ikke utgjør overtid (det vil si at det er planlagt turnus- eller skiftarbeid). Tillegget kompenserer for de ekstra belastningene ved å arbeide utenfor dagtid.
Satsene for ubekvemstillegg er fastsatt i særavtalene under Statens tariffavtale og varierer etter tidsrom og stillingskategori. For mange statsansatte i turnusarbeid (for eksempel politibetjenter) kan ubekvemstilleggene utgjøre 20–35 prosent av totalinntekten.
Beredskapsgodtgjøring
Beredskapsgodtgjøring gjelder ansatte som er pålagt å stå i beredskap utenfor ordinær arbeidstid — det vil si at de er tilgjengelige for å bli tilkalt uten å faktisk arbeide. Godtgjøringen er i særavtalen om beredskap satt til 3/8 av timelønnen per beredskapstime.
En ansatt med timelønn på 400 kroner som har 20 timers hjemmeberedskap i en helg, mottar: 20 × 400 × 3/8 = 3 000 kroner i beredskapsgodtgjøring — i tillegg til ordinær lønn for eventuell faktisk arbeidstid i beredskapsperioden.
For mer om overtid og tillegg for ansatte under Akademikernes statlige tariffavtale og tilsvarende regler under LO Stats tariffavtale 2026 finnes separate gjennomganger som belyser viktige likheter og forskjeller.
Slik sikrer du korrekt overtidsregistrering — steg for steg
Å retenir: Mange statsansatte mister overtime de har krav på, fordi registreringen er mangelfull. Her er en praktisk prosedyre:
- Sørg for skriftlig godkjenning fra leder — innen rimelig tid etter at behovet for overtid er kjent. En e-post eller SMS der leder ber deg jobbe utover normal arbeidstid er tilstrekkelig.
- Registrer overtiden i virksomhetens time- og fravær-system (eksempel: DFØ HR) umiddelbart etter at den er utført. Venter du for lenge, kan registreringen avvises.
- Noter klokkeslett og formål for overtiden. Dersom leder bestrider om arbeidet ble utført, er din dokumentasjon avgjørende.
- Kontroller lønnsslippen neste måned — at overtidsgodtgjøringen er utbetalt med korrekt sats og for korrekt antall timer.
- Kontakt tillitsvalgt dersom noe mangler — din lokale Unio-tillitsvalgte kan fremme krav overfor arbeidsgiver på dine vegne.
Vanlige feil å unngå
- Ikke registrere overtid fordi "det er flaut": Overtidsgodtgjøring er en juridisk rettighet, ikke et privilegium.
- Akseptere avspasering av hele tillegget: Tilleggsdelen skal alltid utbetales kontant.
- Miste kravet på grunn av foreldelse: Krav på lønn foreldes etter tre år, jf. foreldelsesloven. Men ikke vent — jo lengre tid som går, jo vanskeligere er det å dokumentere.
Vanlige spørsmål om overtid og tillegg
Gjelder overtidsreglene for alle statsansatte, inkludert ledere? Toppledere i staten (ekspedisjonssjef-nivå og høyere) kan ha individuelle ansettelseskontrakter som fraviker tariffavtalens overtidsbestemmelser. For øvrige statsansatte — inkludert mellomledere — gjelder tariffavtalens regler fullt ut.
Kan arbeidsgiver nekte å betale overtid fordi "budsjettene ikke strekker til"? Nei. Overtidsgodtgjøring er en tariffrettslig plikt. Arbeidsgiver kan begrense fremtidig bruk av overtid ved å endre arbeidsplanene, men kan ikke avslå å betale for allerede utført, godkjent overtid.
Hva skjer med overtidstillegget ved sykdom under beredskap? Dersom du blir syk mens du er i beredskap, utbetales beredskapsgodtgjøring for den perioden du faktisk var i beredskap. Sykelønnen fra arbeidsgiveren erstatter lønn for faktisk arbeidstid.
Har deltidsansatte rett til det samme overtidstillegget? Deltidsansatte har rett til ordinær overtidssats (40 % tillegg) for arbeid ut over heltidsnormens grenser. For arbeid mellom sin deltidsprosent og heltid mottar de kun timelønn (ikke tillegg) — dette kalles merarbeid.
Avertissement : Informasjonen i denne artikkelen er av generell, informativ art og erstatter ikke individuell juridisk rådgivning. Kontakt din tillitsvalgte i Unio-forbundet eller en advokat med spesialkompetanse på arbeidsrett for din konkrete situasjon.
Overtid og tillegg for politibetjenter under Unio
Politiets Fellesforbund er ett av de store forbundene i Unio, og politibetjenter har egne særavtaler om arbeidstid og tillegg som supplerer Statens tariffavtale. Reglene er mer komplekse enn for kontorarbeidere, og vi gjennomgår de viktigste punktene her.
Tjenesteplaner og arbeidstidsrammer
Politibetjenter arbeider etter tjenesteplaner som fastsettes lokalt. Normalarbeidstiden kan organiseres i skiftordninger med rotasjoner over dag, kveld og natt. For politibetjenter gjelder en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 35,5 timer (ikke 37,5) — en kompensasjon for ubekvem arbeidstid.
Tilleggssatser for politibetjenter
| Tidspunkt / type | Tillegg |
|---|---|
| Kveldsarbeid (kl. 15:00–21:00) | 26 % av timelønn |
| Nattarbeid (kl. 21:00–06:00) | 53 % av timelønn |
| Søndagstjeneste | 100 % av timelønn |
| Helligdagstjeneste | 133 % av timelønn |
| Utrykning fra fritid | Dobbel timelønn |
Satser i henhold til særavtale for politiet under Statens tariffavtale. Satsene kan være justert i 2026-oppgjøret.
Beredskapsgodtgjøring for politibetjenter
Politibetjenter som inngår i beredskapsordning (for eksempel i beredskapsvakt utenfor ordinær tjeneste) mottar en beredskapsgodtgjøring fastsatt i politiets særavtale. Denne er høyere enn standardsatsen i den generelle beredskapssæravtalen, som refleksjon av at politiberedskap innebærer en reell plikt til å gripe inn ved alle typer hendelser.
Overtid for forskere og vitenskapelig ansatte
Vitenskapelig ansatte i staten — organisert i Forskerforbundet under Unio — har en annen arbeidstidsordning enn ordinære kontorarbeidere. Arbeidstiden er fastsatt til 37,5 timer per uke, men forskning er av natur vanskelig å avgrense til faste klokkeslett. Tariffavtalen åpner for at vitenskapelig ansatte kan ha en mer fleksibel disponering av arbeidstiden.
For vitenskapelig ansatte gjelder: tid brukt på forskning, undervisning, veiledning og administrativt arbeid summeres til heltidsstillingens ramme. Faktisk overtid — i tariffrettslig forstand — er sjelden for disse gruppene, ettersom det er vanskelig å dokumentere konkrete overtidstimer. Likevel plikter arbeidsgiver å overvåke at belastningen ikke overstiger det forsvarlige, jf. AML § 4-1 og HMS-regelverket.
Mange vitenskapelig ansatte ved universiteter opplever en realitet der faktisk arbeidstid systematisk overstiger 37,5 timer, uten at dette registreres som overtid. Unio arbeider for bedre tidregistreringsystemer og klarere rammer for hva som utgjør overtid i akademiske stillingskoder.
Korrekt registrering og godtgjøring av overtid er en grunnleggende rettighet for alle statsansatte i Unios forhandlingsområde — fra politibetjenter som jobber nattskift til forskere som arbeider utover sin stillings rammer. Tariffavtalens bestemmelser gir et sterkt rettslig vern, men vernet aktiveres kun dersom den ansatte selv holder sin del av ansvaret: å dokumentere, registrere og kreve sin rett gjennom tillitsvalgte dersom noe er feil.
