Renholdsoverenskomsten 2026–2028 bygger på Ferieloven (FL) som grunnlov for ferierettigheter, men kan på enkelte punkter gi renholdere bedre vilkår enn den lovpålagte minimumsstandarden. Ferieloven garanterer alle norske arbeidstakere 25 virkedager ferie (fem uker) og et ferietillegg på 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Renholdsoverenskomsten kan inneholde lokale tillegg til disse satsene, og regulerer særlig avviklingen av ferien i en bransje preget av skiftarbeid og sesongvariasjoner.
Ferieloven vs. Renholdsoverenskomsten: grunnleggende forskjeller
Ferieloven (lov om ferie av 29. april 1988) er en ufravikelig minimumslov — verken arbeidsgiver eller arbeidstaker kan avtale seg bort fra dens rettigheter. Den gir alle norske arbeidstakere rett til:
- 25 virkedager ferie (tilsvarende fem uker, der lørdag teller som virkedag)
- Ferietillegg på 10,2 % av feriepengegrunnlaget (12,5 % for arbeidstakere over 60 år)
- Rett til sammenhengende ferie på minst tre uker i perioden 1. juni–30. september
- Forhåndsvarsel om ferieplassering minst to måneder i forveien
Renholdsoverenskomsten opererer innenfor disse rammene og kan gi arbeidstakere ytterligere rettigheter gjennom tariffavtalen. I praksis er det de lokale bedriftsavtalene mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver som avgjør om det er særvilkår utover Ferieloven.

Feriepenger: slik beregnes grunnlaget for renholdere
Feriepengegrunnlaget beregnes på bakgrunn av lønn utbetalt i det foregående kalenderåret (opptjeningsåret). For renholdere under Renholdsoverenskomsten inkluderer dette:
- Ordinær timelønn i henhold til minstelønnsatsene
- Nattillegg for timer mellom kl. 21:00 og 06:00
- Reise- og ventetidsgodtgjørelse
- Overtidsgodgjørelse (men ikke overtidstillegget — kun grunnbeløpet)
Ferietillegget beregnes som en prosentsats av summen av disse utbetalingene. Feriepengene utbetales normalt i juni måned, uavhengig av når ferien faktisk avvikles.
Ferietillegg ved for lav lønn i opptjeningsåret
Dersom arbeidstaker har fått utbetalt lavere lønn enn de allmenngjorte minstelønnsatsene i opptjeningsåret — for eksempel på grunn av feilberegning av ansiennitetstrinn — påvirker dette feriepengegrunnlaget negativt. Arbeidstaker har i et slikt tilfelle krav på etterbetaling av for lite utbetalte feriepenger, i tillegg til den underbetalte ordinære lønnen.
Avvikling av ferie: særregler for skiftarbeidere
Renholdere i skiftarbeid eller turnus har samme rett til fem ukers ferie som øvrige arbeidstakere, men avviklingen kan by på praktiske utfordringer når arbeidsplanen er basert på løpende oppdrag. Renholdsoverenskomsten gir tillitsvalgte en rolle i å sikre at ferieplanleggingen er rettferdig og gjennomførbar.
Ferieloven (FL § 7) fastsetter at arbeidsgiver har plikt til å legge ferien slik at arbeidstaker kan avvikle minst tre uker sammenhengende mellom 1. juni og 30. september. For renholdere betyr dette at sommerferieavviklingen i mange virksomheter krever omlegging av oppdragsruter og eventuelt innleie av vikararbeidskraft.
Arbeidstaker kan kreve å kjenne ferieplasseringen senest to måneder i forveien (FL § 6). Dersom arbeidsgiver ikke varsler i tide, kan arbeidstaker avvise ferieplassering som er varslet for sent.
Feriedager og sykmeldingsperioder
En vanlig problemstilling for renholdere er kombinasjonen av ferie og sykdom. Ferieloven (FL § 9) fastsetter at dersom arbeidstaker blir syk under ferien, og dette dokumenteres med sykemelding, har han eller hun rett til erstatningsferie tilsvarende de sykedagene som falt innenfor ferien.
For at retten til erstatningsferie skal gjelde, må følgende vilkår oppfylles:
- Arbeidstaker er dokumentert arbeidsufør fra første fraværsdag under ferien
- Kravet om erstatningsferie fremsettes til arbeidsgiver uten ugrunnet opphold etter at arbeidstaker er tilbake
- Arbeidsgiver mottar legeattest
Mange renholdere er uvitende om denne rettigheten og "taper" feriedager til sykdom uten å kreve erstatningsferie. Fellesforbundet anbefaler at tillitsvalgte regelmessig informerer de ansatte om denne muligheten.
Overføring av ferie til neste år
Ferieloven tillater som utgangspunkt ikke overføring av ferie til neste kalenderår. Ubrukt ferie foreldes ved kalenderårets slutt, med unntak for ferie som ikke er avviklet fordi arbeidsgiver ikke har tilrettelagt for det.
Dersom arbeidsgiver har forhindret arbeidstakeren fra å avvikle lovpliktig ferie — for eksempel fordi det har vært for lite vikardekning — har arbeidstaker krav på å overføre inntil to uker ferie til neste år, og eventuelt krav på erstatning for uavviklet ferie ved avslutning av arbeidsforholdet.
À retenir: Ferie som ikke avvikles fordi arbeidsgiver ikke legger til rette for det, kan ikke forfalle uten erstatning. Renholdere som opplever at arbeidsgiveren hindrer dem i å ta ut ferie, bør kontakte tillitsvalgt eller Fellesforbundet.
Hva er bedre: Ferieloven eller overenskomsten?
Det korte svaret er: Renholdsoverenskomsten kan aldri gi dårligere ferierettigheter enn Ferieloven. Der overenskomsten er taus, gjelder Ferielovens regler automatisk. Der overenskomsten gir bedre rettigheter — for eksempel ekstra feriedager eller høyere ferietilleggssats gjennom lokale avtaler — er dette et supplement til loven, ikke en erstatning.
For renholdere er den praktiske konklusjonen at du alltid har rett til Ferielovens minimumsgarantier, og at du bør sjekke om din bedrift har inngått lokale avtaler som gir deg ytterligere fordeler. Din tillitsvalgte vil kunne informere deg om dette.
Avertissement: Informasjonen i denne artikkelen er generell og erstatter ikke konkret juridisk rådgivning. Kontakt en arbeidsrettsadvokat, Fellesforbundet eller Arbeidstilsynet ved behov.
Ferie ved oppsigelse og avslutning av arbeidsforhold
Når et arbeidsforhold avsluttes — enten ved oppsigelse fra arbeidstaker eller arbeidsgiver — har arbeidstakeren krav på utbetaling av opptjente feriepenger som ikke er avviklet. Disse utbetales normalt ved siste lønnsoppgjør etter opphøret av arbeidsforholdet.
Det er viktig å merke seg at feriepenger og ordinær lønn er to separate krav. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler opptjente feriepenger ved fratreden, kan arbeidstaker kreve disse gjennom Fellesforbundet, Arbeidstilsynet eller eventuelt via de ordinære domstolene. Foreldelsesfristen for feriepengekrav er tre år.
For renholdere som slutter midt i et ferieår, er regelen at de har rett til ferie og feriepenger proporsjonalt med den andelen av opptjeningsåret de har arbeidet. Dersom de allerede har avviklet mer ferie enn de har opptjent i inneværende år, kan arbeidsgiver i noen tilfeller trekke differansen fra sluttpakken — men dette krever hjemmel i arbeidsavtalen eller tariffavtalen.
Feriepenger ved permittering
Renholdere som er permittert, opptjener ikke feriepenger i permitteringsperioden. Permitteringen regnes ikke som arbeidstid, og arbeidsgiver er ikke forpliktet til å utbetale lønn — inkludert feriepenger — under permitteringen. NAV-dagpenger erstatter deler av inntektsbortfallet, men ikke feriepengene.

Ferieplanlegging i renholdsbransjen: utfordringer og løsninger
Renholdsbransjen har noen særtrekk som gjør ferieplanlegging mer krevende enn i andre sektorer:
Mange deltidsansatte: Med en høy andel deltidsansatte — historisk over 40 % i bransjen — er ferieplanlegging komplisert av at mange arbeidstakere har varierende stillingsprosenter. Ferieloven beregner antall feriedager på grunnlag av faktiske arbeidsdager, og for arbeidstakere med uregelmessig skjema kan dette gi uventede resultater.
Sesongvariasjoner i oppdragsmengde: Noen renholdsbedrifter opplever høyere aktivitet om sommeren (for eksempel i turistrelaterte lokaliteter) og foretrekker å holde alle ansatte i arbeid i ferien. Renholdsoverenskomsten og Ferieloven er tydelige: arbeidstaker har rett til ferie uavhengig av arbeidsgiversens operasjonelle behov.
Manglende vikarberedskap: I virksomheter med stram bemanning er det utfordrende å dekke fravær under ferieavvikling. Arbeidsgivere bør planlegge ferierotasjonen tidlig — gjerne i januar/februar for kommende sommerferie — og involvere tillitsvalgte i prosessen.
Anbefalt praksis: ferieplan i samarbeid med tillitsvalgte
Ferieloven pålegger arbeidsgiver å drøfte ferieplanlegging med arbeidstakerne eller deres representanter (tillitsvalgte) i rimelig tid. Under Renholdsoverenskomsten er tillitsvalgtes rolle i ferieplanlegging formalisert. En god ferieplan bør:
- Distribueres til alle ansatte senest innen 1. april (for kommende sommerferie)
- Angi hvem som tar ferie i hvilke uker
- Sikre at alle ansatte faktisk kan avvikle tre uker sammenhengende sommerferie
- Ha en plan for vikarinnleie eller omfordeling av oppdrag
Ferie for arbeidstakere over 60 år
Ferieloven (§ 5, fjerde ledd) gir arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, rett til seks ekstra virkedager ferie — totalt 31 virkedager (ca. 6 uker). Ferietillegget øker også til 12,5 % for disse arbeidstakerne.
I renholdsbransjen, der en del eldre arbeidstakere jobber enten fordi de ikke har nådd AFP-alder ennå eller fordi de ønsker å fortsette i arbeid etter 62 år, er denne rettigheten særlig aktuell. Arbeidsgiver er forpliktet til å gi de ekstra seks dagene — uten at arbeidstaker trenger å be om det spesielt.
Ekstraferien kan arbeidstaker selv velge å ta ut på et tidspunkt som passer, og kan ikke beordres plassert av arbeidsgiver. Arbeidstaker kan velge å avvikle de seks ekstra dagene separat fra resten av ferien.
Den økte ferietilleggssatsen på 12,5 % (mot vanlige 10,2 %) gjenspeiler at eldre arbeidstakere normalt har høyere lønn og dermed et høyere feriepengegrunnlag. Beregningen er den samme som for øvrige arbeidstakere — bare satsen er høyere.








