Industrioverenskomsten 2026-2028: alt om frontfagsavtalen

Industrioverenskomsten 2026-2028 er resultatet av Norges viktigste tariffoppgjør — frontfaget. Forhandlet mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO), fastsetter avtalen lønns- og arbeidsvilkårene for over 33 000 industriarbeidere i to år fremover. Meklingen ble avsluttet 12. april 2026 med en ramme på 4,4 prosent og et generelt tillegg på 6,50 kroner per time. I dette dossieret gjennomgår vi alle sentrale bestemmelser, forhandlingsprosessen og hva avtalen betyr for deg som arbeidstaker, HR-leder eller arbeidsrettsadvokat.

Historikk: Industrioverenskomstens opprinnelse og utvikling

Norsk tariffrett har røtter tilbake til 1907, da Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) inngikk det første landsomfattende tariffoppgjøret — Januarforliket. Den formelle rettslige rammen kom med Arbeidstvistloven av 1915, som la grunnlaget for det systematiserte forhandlingssystemet vi kjenner i dag.

Industrioverenskomsten i sin moderne form er resultatet av en gradvis utvikling gjennom etterkrigstiden. I 1960- og 70-årene vokste det frem en erkjennelse av at koordinert lønnsdannelse var nødvendig for å bevare norsk eksportindustriens konkurranseevne. Dette la grunnlaget for frontfagsmodellen — prinsippet om at eksportkonkurrerende industri forhandler lønnsoppgjøret sitt først, og at resultatet danner en norm for resten av arbeidslivet.

Fellesforbundet ble etablert i sin nåværende form i 1988 gjennom sammenslåingen av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og Norsk Fabrikk- og Verkstedsarbeiderforbund, blant andre. I dag er Fellesforbundet Norges største private fagforbund med over 157 000 medlemmer, hvorav en stor andel er direkte dekket av Industrioverenskomsten [Fellesforbundet, 2026].

Norsk Industri ble etablert som bransjeorganisasjon under NHO i 2006 og representerer i dag rundt 2 500 bedrifter med til sammen 120 000 ansatte innen industri, teknologi og tekniske tjenester [Norsk Industri, 2026]. Industrioverenskomsten er den sentrale avtalen for disse bedriftenes timelønte arbeidstakere.

Frontfagsmodellen: slik fungerer den norske normen for lønnsdannelse

Frontfagsmodellen er ikke en lov, men et frivillig koordineringsprinsipp som Norges parter i arbeidslivet har sluttet seg til over tiår. Prinsippet er enkelt: den sektoren som er mest utsatt for internasjonal konkurranse — eksportindustrien — forhandler lønn først. Resultatet herfra setter en norm som de øvrige sektorene er forventet å holde seg innenfor.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) og det faktiske grunnlaget

Hvert år presenterer Teknisk beregningsutvalg (TBU) — et uavhengig ekspertutvalg med representanter fra partene og regjeringen — beregninger av prisvekst, lønnsutviklingen internasjonalt og den samlede kostnadsutviklingen i norsk industri. TBUs rapporter er offentlige og danner det faktiske grunnlaget for forhandlingene.

For 2026-oppgjøret presenterte TBU anslag for:

• Konsumprisvekst 2026: estimert 3,1 prosent
• Gjennomsnittlig reallønnsutvikling i OECD-land: positiv, om enn moderat
• Kostnadsutviklingen i norsk industri de siste to år: moderat overskudd i konkurranseevne

Normen og dens bindende kraft

Frontfagsnormen er juridisk ikke bindende — men i praksis fungerer den som en uskreven regel. Offentlig sektor (stat og kommune) har gjennom egne tariffavtaler forpliktet seg til å legge frontfagets ramme til grunn for sine forhandlinger. Sektorer som bryter tydelig med normen, møter politisk press og fare for tvungen lønnsnemnd.

"Frontfagsmodellen er ikke statisk — den stilles spørsmål ved når særlig offentlig sektor mener rammen ikke reflekterer deres sektors egne produktivitetsgevinster eller rekrutteringsbehov," påpeker en forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Den faktiske lønnsrammen i 2026 på 4,4 prosent inkluderer både det generelle tillegget på 6,50 kr/t og anslaget for lokale tillegg i bedriftene. For å forstå hva arbeidstakere faktisk får i kroner og øre, er det viktig å skille mellom disse to komponentene — noe vi går dypere inn på i dossieret om lønn og lønnsregulering.

Hvem dekker Industrioverenskomsten? Virkeområde og avgrensninger

Industrioverenskomsten gjelder for timelønte arbeidstakere i bedrifter som er tilsluttet Norsk Industri under NHO, og der arbeidstakerne er organisert i Fellesforbundet. Det er en viktig avgrensning: avtalen gjelder ikke funksjonærer, ingeniører eller ledere — disse har egne tariffavtaler (for eksempel Tekna/NITO-avtaler for ingeniører).

Bransjer og sektorer

Industrioverenskomstens virkeområde er bredt og inkluderer:

Bransje	Eksempel på virksomheter
Metallindustri	Hydro, Elkem, Alcoa (aluminium)
Mekanisk industri	Kongsberg Gruppen, Nammo (forsvar)
Verft og offshore	Kvaerner, Westcon, Aibel
Elektroteknisk industri	ABB, Siemens, Schneider
Transportmidler	Volvo-fabrikker, buss- og trailerproduksjon
Grafisk industri	Trykkeri og trykkeriforberedende

Avtalen dekker arbeidsforhold i hele landet — fra industrianlegg i Mo i Rana i nord til verftsanlegg i Stavanger og Farsund i sør. For virksomheter som opererer i tilgrensende bransjer, må det avklares konkret om Industrioverenskomsten er rett tariffavtale, eller om en annen overenskomst under NHO gjelder.

Uorganiserte arbeidstakere og ufravikelighetsregelen

Arbeidstakere i bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten, men som selv ikke er fagorganisert, har krav på minstelønnsbestemmelsene i avtalen. Dette følger av Arbeidsmiljøloven (AML) § 1-9 og prinsippet om at lovbestemmelser og tariffavtaler ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker. Derimot har uorganiserte ikke nødvendigvis krav på den avtalte pensjonsordningen og AFP-tilskuddet, da disse er rettigheter knyttet til fagforeningsmedlemskap i mange tilfeller.

Tariffoppgjøret 2026: fra krav til meklingsresultat

Tariffoppgjøret 2026 var et hovedoppgjør — det vil si at alle bestemmelsene i Industrioverenskomsten var åpne for revisjon, i motsetning til mellomoppgjøret (oddetallsår) der kun lønnssatsene justeres.

Tidslinjen for forhandlingene 2026

1. Januar 2026 — Fellesforbundet og Norsk Industri utveksler formelle krav. Fellesforbundets krav inkluderte: reallønnsøkning (minst lik prisvekst), styrking av AFP-ordningen, og innføring av sykepengeforskytingsordning
2. Februar–mars 2026 — Forhandlinger mellom de to partene uten mekling. Partene kom nærmere hverandre på lønn, men var uenige om sykepengeforskyting og omfanget av kompetansereformen
3. 1. april 2026 — Forhandlingsfristen utløp uten enighet. Tvisten ble meldt til Riksmekleren
4. 10.–12. april 2026 — Mekling hos Riksmekleren. 12. april kl. 03:15 ble meklingsresultatet annonsert
5. Mars–april 2026 — Uravstemning blant Fellesforbundets medlemmer. Resultatet ble godkjent med over 70 prosents ja-andel
6. 1. april 2026 — Ny tariffperiode trer i kraft, med tilbakevirkende lønnsjustering

Riksmeklerens rolle

Riksmekleren er en statlig institusjon opprettet i henhold til Arbeidstvistloven § 11. Riksmekleren er ikke en dommer og avgjør ikke tvisten — rollen er å hjelpe partene til å finne en frivillig løsning. Riksmekleren kan legge frem et meklingsforslag, som begge parter kan godta eller avvise.

Dersom meklingen ikke fører frem, kan partene iverksette arbeidskamp: streik fra arbeidstakersiden, lockout fra arbeidsgiversiden. Regjeringen kan i siste instans bringe tvisten til Rikslønnsnemnda (tvungen lønnsnemnd), men dette er et kontroversielt virkemiddel som kritiseres for å undergrave streikeretten.

À retenir: I 2026 ga meklingen Fellesforbundet gjennomslag for sykepengeforskytingsordningen — en ny rettighet som arbeidsgiver plikter å forskuttere sykepenger utover arbeidsgiverperioden, med refusjon fra NAV.

Lønnsbestemmelsene i Industrioverenskomsten 2026-2028

Generelt tillegg og virkning fra 1. april 2026

Det generelle tillegget på 6,50 kroner per time gjelder fra 1. april 2026 for alle arbeidstakere dekket av Industrioverenskomsten. Tillegget er likt for alle — uavhengig av stillingsnivå, ansiennitet eller fagbrev. For en heltidsansatt med 37,5 timers uke tilsvarer dette:

• Per uke: 243,75 kroner
• Per måned: 1 054 kroner (ved 40 uker arbeid)
• Per år: ca. 13 000 kroner

Tillegget legges på eksisterende timelønnssatser. Minimumsatsene som er fastsatt sentralt i Industrioverenskomsten varierer etter stillingskategori (industriarbeider, fagarbeider, spesialistarbeider) og ansiennitetstrinn.

Lokal lønnsdannelse: potten og prosessen

Innenfor rammen på 4,4 prosent ligger også rom for lokale lønnsforhandlinger i den enkelte bedrift. Størrelsen på den lokale potten avhenger av bedriftens økonomi, produktivitetsutvikling og konkurransesituasjon. Prosessen foregår mellom bedriftsledelsen og de tillitsvalgte.

Dersom partene lokalt ikke kommer til enighet, kan uenighetsspørsmålet løftes til organisasjonsnivå — Norsk Industri og Fellesforbundet — for bistand. Industrioverenskomsten fastsetter klare prosedyreregler for slike forhandlinger.

For en grundig gjennomgang av minstelønnsatser, lokale forhandlingsregler og reguleringsbestemmelsene — se dossieret om [lønn og lønnsregulering i Industrioverenskomsten].

Nye bestemmelser i Industrioverenskomsten 2026

Sykepengeforskytingsordningen — en ny arbeidsgiverplikт

En av de mest omtalte nyhetene i Industrioverenskomsten 2026 er arbeidsgivers nye plikt til å forskuttere sykepenger i opptil fire måneder utover den ordinære arbeidsgiverperioden på 16 dager.

Bakgrunnen er at NAV i praksis har hatt lange behandlingstider for sykepengekrav. Arbeidstakere som blir syke og ikke er i arbeidsgiverperioden, har i perioder måttet vente uker eller måneder på utbetaling. Den nye ordningen innebærer:

• Arbeidsgiver betaler full sykepengesats fra dag 17 til dag 147 (fire måneder)
• Arbeidsgiver søker om refusjon fra NAV
• NAV plikter å behandle kravet innen rimelig tid og refundere arbeidsgiveren

For arbeidstakeren sikrer dette at lønnen kommer som normalt, uavhengig av NAVs saksbehandlingstid. For arbeidsgiver innebærer det en likviditetsutfordring for bedrifter med mange langtidssyke ansatte.

Merverdi for arbeidstaker: En industriarbeider i Kongsberg med 560 000 kroner i årslønn og et sykefravær på åtte uker utover arbeidsgiverperioden vil nå motta sykepenger innen normal lønningsdag — uten ventetid hos NAV.

Standbyvakt: endelig tariffestet

Industrioverenskomsten 2026 inneholder nye regler om standbyvakt — ordningen der arbeidstakere må være tilgjengelige utenom ordinær arbeidstid, men uten å oppholde seg på arbeidsstedet. Slike ordninger har vært utbredt i skift- og servicebedrifter, men uten klare tariffbestemmelser har de gitt opphav til mange konflikter.

Den nye bestemmelsen fastsetter:

• Minstetillegg for standbyvakt per time
• Beregningsregler for om standbyvakt regnes som arbeidstid i henhold til AML § 10-1
• Rett til kompensasjon dersom arbeidstaker blir kalt inn under standbyvakt

Kompetansereformen fra 2024 — videreført og styrket

Industrioverenskomsten viderefører og bygger på kompetansereformen som ble innført i 2024. Reformen gir arbeidstakere:

• Rett til å ta fagbrev (fagopplæring) i arbeidstiden, med full lønn
• Rett til relevant etter- og videreutdanning finansiert gjennom tariffavtalte opplæringsmidler
• Egne kompetanseutviklingssamtaler med arbeidsgiver minst én gang per år

For en sektor i omstilling — der automatisering, digitalisering og grønn industri stiller nye krav — er dette en sentral investering i arbeidsstyrkens fremtidige relevans.

Oppsigelse, stillingsvern og HMS under Industrioverenskomsten

Stillingsvern: tariffavtalen og AML

Arbeidsmiljølovens (AML) § 15-7 slår fast at arbeidstaker bare kan sies opp dersom det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Industrioverenskomsten supplerer og styrker dette stillingsvernet på følgende punkter:

• Varslingsregler: Tillitsvalgte har rett til å bli informert ved planlagte nedbemanninger senest fire uker i forkant
• Drøftelsesplikt: Arbeidsgiver plikter å drøfte eventuelle oppsigelser med tillitsvalgte før beslutning treffes
• Ansiennitetsprinsippet: Ved nedbemanning skal ansiennitet tillegges stor vekt, med mindre saklige grunner taler mot det

For en gjennomgang av de spesifikke prosedyrene ved oppsigelse og rettigheter under Industrioverenskomsten, se dossieret om oppsigelse og stillingsvern.

Arbeidsmiljø og HMS-krav

Industrioverenskomsten inneholder egne HMS-bestemmelser som supplerer AML kapittel 3-4. Bedriftene plikter å ha et velfungerende arbeidsmiljøutvalg (AMU) der tillitsvalgte fra Fellesforbundet er representert. For virksomheter med skiftarbeid og tungt fysisk arbeid — som er vanlig i industrien — stilles det særlige krav til ergonomivurderinger og helseundersøkelser.

Pensjon og AFP under Industrioverenskomsten

AFP-ordningen (Avtalefestet pensjon) er en sentral del av Industrioverenskomsten. Ordningen gir arbeidstakere rett til å ta ut pensjon fra 62 år, i kombinasjon med alderspensjon fra Folketrygden. AFP er livsvarig — det vil si at den utbetales så lenge arbeidstaker lever, i motsetning til den "gamle" AFP som var en bruttopensjon frem til 67 år.

For å ha rett til AFP fra privat sektor (LO-NHO-ordningen) kreves det:

• Medlemskap i Fellesforbundet i minimum tre av de siste fem årene
• Ansettelse i AFP-tilknyttet bedrift ved pensjoneringstidspunktet
• Ingen langvarig sosialhjelp eller dagpenger de siste tre år

Industrioverenskomsten fastsetter også krav til tjenestepensjon utover det lovpålagte minimumsnivået i Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Minimumsatsen i OTP er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G; mange bedrifter under Industrioverenskomsten bidrar med 4-5 prosent.

FAQ: vanlige spørsmål om Industrioverenskomsten 2026-2028

Gjelder Industrioverenskomsten for meg hvis jeg ikke er fagorganisert?

Uorganiserte arbeidstakere i bedrifter som er bundet av Industrioverenskomsten har krav på minstelønnsbestemmelsene i henhold til ufravikelighetsregelen i AML § 1-9. Derimot har de vanligvis ikke krav på AFP-ordningen og de avtalefestede tilleggsgodene som krever Fellesforbundet-medlemskap.

Hva skjer med lønnen min i mellomoppgjøret 2027?

I mellomoppgjøret 2027 (oddetallsår) forhandles kun lønnssatsene — ikke de øvrige bestemmelsene i Industrioverenskomsten. Partene vil møtes i mars–april 2027, og det vil fastsettes et nytt sentralt tillegg og ev. lokal pott. Størrelsen avhenger av prisvekst og den samlede lønnsutviklingen i 2026.

Kan vi lokalt avtale bedre vilkår enn overenskomsten?

Ja, lokale avtaler kan gi bedre vilkår enn minstestandardene i Industrioverenskomsten. Det er nettopp hensikten med den lokale forhandlingspotten. Derimot kan ikke lokale avtaler gi dårligere vilkår enn det som er fastsatt sentralt — dette er ufravikelighetsregelen i praksis.

Hvem representerer arbeidstakerne lokalt?

Tillitsvalgte fra Fellesforbundet er arbeidstakernes representanter på bedriftsnivå. Industrioverenskomsten gir tillitsvalgte rettigheter og plikter: rett til informasjon om bedriftens økonomi, drøftelsesrett ved nedbemanning og lønnsfastsettelse, og fritak fra produksjonsoppgaver for å ivareta vervet.

Hva er forskjellen mellom et hoved- og mellomoppgjør?

Et hovedoppgjør (partallsår, som 2026) åpner alle bestemmelsene i overenskomsten for forhandling — lønn, arbeidstid, ferie, pensjon, og strukturelle endringer. Et mellomoppgjør (oddetallsår, som 2027) er begrenset til lønnsregulering og justeringer av allerede vedtatte bestemmelser.

---

Merk: Informasjonen i denne artikkelen er utarbeidet til opplysningsformål og er ikke juridisk rådgivning. For konkrete spørsmål om dine rettigheter under Industrioverenskomsten, kontakt Fellesforbundet, din lokale tillitsvalgt eller en arbeidsrettsadvokat.

Tillitsvalgte: rettigheter og plikter under Industrioverenskomsten

Tillitsvalgte er bærebjelken i den lokale gjennomføringen av Industrioverenskomsten. Industrioverenskomsten gir tillitsvalgte en rekke særskilte rettigheter sammenlignet med alminnelig arbeidsrett:

Informasjons- og drøftelsesretten

Arbeidsgiver plikter å informere og drøfte med tillitsvalgte i en rekke situasjoner:

• Ved planlagte endringer i driftsopplegget eller produksjonsforholdene
• Før beslutning om nedbemanning
• Ved utforming av arbeidstidsordninger og skiftplaner
• I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger

Drøftelsesplikten er ikke det samme som forhandlingsplikt — arbeidsgiver kan treffe beslutningen selv etter at drøftelse er gjennomført. Men mangel på drøftelse kan gi grunnlag for ugyldig oppsigelse eller tariffbrudd.

Frikjøp og vederlag for tillitsverv

Tillitsvalgte med omfattende verv har rett til frikjøp — det vil si at de fritas for sine ordinære arbeidsoppgaver for å ivareta tillitsvervet. Industrioverenskomsten fastsetter at frikjøpet skal stå i rimelig forhold til antall medlemmer i bedriften. Vederlag for tillitsvervet dekkes normalt som en del av arbeidstiden uten lønnstrekk.

Oppsigelsesvernets ekstra lag for tillitsvalgte

Tillitsvalgte nyter et forsterket oppsigelsesvern sammenlignet med ordinære arbeidstakere. Oppsigelse av en tillitsvalgt krever at arbeidsgiver dokumenterer saklig grunn, og saken vil normalt undersøkes nøye av Fellesforbundet. Industrioverenskomsten gir organisasjonen rett til å bringe saken inn for Arbeidsretten dersom det hevdes at oppsigelsen er tariffstridig.

Industrioverenskomsten og den norske modellen: et internasjonalt perspektiv

Industrioverenskomsten er ikke isolert fra internasjonale tendenser. Norge er en åpen økonomi med sterk eksportavhengighet, og lønnskostnadene i norsk industri sammenlignes løpende med kostnadsutviklingen hos handelspartnere som Sverige, Tyskland, Danmark og Sør-Korea.

Lønnskostnadsindeksen (LCI) og konkurranseevnen

Lønnskostnadsindeksen (LCI) — som måler lønnskostnader per produsert enhet — er en nøkkelvariabel for norsk industris konkurransesituasjon. Dersom norsk LCI vokser raskere enn hos handelspartnerne, risikerer norske eksportbedrifter å tape markedsandeler.

Det er dette som gjør frontfagsmodellen så viktig: ved å forankre normen i eksportindustriens evne til å bære lønnskostnadene, sikrer modellen at norsk lønnsvekst ikke overstiger det bærekraftige nivået for eksportkonkurranseevnen.

For arbeidstakere betyr dette i praksis at lønnsoppgjøret alltid balanserer mellom to hensyn:

1. Kjøpekraftsvern — arbeidstakerne skal ha kompensasjon for prisvekst
2. Realøkonomisk bæreevne — industrien skal ikke presses til ulønnsomhet

Sammenligning med nordiske naboer

Sverige og Danmark opererer med liknende koordinerte forhandlingsmodeller. I Sverige fungerer Industriavtalet (mellom LO-forbund og Industriarbetsgivarna) som en analog til den norske Industrioverenskomsten. Den svenske normen for 2026 lå på 3,6 prosent — lavere enn den norske 4,4 prosent, noe som delvis gjenspeiler ulik prisvekst og produktivitetsutvikling.

I Danmark er det Dansk Industri (DI) og CO-industri som forhandler industriens frontfag. Det danske oppgjøret i 2026 endte på 3,9 prosent over to år.

À retenir: Den norske rammen på 4,4 prosent i 2026 var høyere enn de nordiske naboene, primært fordi norsk prisvekst var høyere. I reallønnsutvikling (lønnsvekst minus prisvekst) er de nordiske landene relativt jevne.

Tvister under Industrioverenskomsten: Arbeidsretten og bistand

Arbeidsretten — den spesialiserte tariffdomstolen

Tvister om tolkning av Industrioverenskomsten behandles av Arbeidsretten — Norges spesialiserte domstol for kollektive arbeidsrettssaker, opprettet ved Arbeidstvistloven av 2012 § 33. Arbeidsretten er sideordnet tingrettene og er ikke en ankeinstans — saker bringes direkte inn her av organisasjonene.

Arbeidsrettens avgjørelser er bindende for begge avtaleparter og danner bindende presedens for tolkning av Industrioverenskomstens bestemmelser. Sentrale avgjørelser publiseres på Arbeidsrettens nettsider og er tilgjengelige for alle.

Typiske sakskategorier:

• Tolking av lønnsbestemmelser og minstelønnsatser
• Påstander om brudd på varslings- og drøftelsesplikter
• Spørsmål om skifttillegg og standbyvakt
• Ugyldighet av lokale avtaler i strid med sentralt avtaleverk

Når trenger du en arbeidsrettsadvokat?

For arbeidstakere som mener Industrioverenskomsten er brutt, er første steg alltid å kontakte den lokale tillitsvalgte og Fellesforbundet. Organisasjonen bistår normalt med juridisk hjelp i tarifftvister uten kostnad for medlemmet.

For arbeidsgivere og HR-ledere er det anbefalt å rådføre seg med en arbeidsrettsadvokat med tariffrettslig kompetanse dersom:

• Lokal lønnsforhandling ender i brudd
• Det reises spørsmål om nedbemanning og ansiennitetsprinsippet
• Nye driftsordninger (skift, standbyvakt) skal innføres
• Bedriften skifter organisasjonstilhørighet eller fusjonerer med annen virksomhet

Slik holder du deg oppdatert på Industrioverenskomsten

Industrioverenskomsten er et levende dokument som justeres og fortolkes løpende. For arbeidstakere, HR-medarbeidere og arbeidsrettsadvokater er det viktig å holde seg oppdatert:

Offisielle kilder:

• Fellesforbundet — tariffavtaler: Avtalen i sin helhet, samt protokoller fra forhandlingene
• Norsk Industri — tariffoppgjøret: Arbeidsgiverperspektiv og tariffveiledere
• Lovdata — tariffregister: Registrerte tariffavtaler i Norge
• Uravstemningsresultater 2026: Stemmeresultater og kommentarer fra Fellesforbundet

Varslinger fra organisasjonene: Både Fellesforbundet og Norsk Industri sender jevnlige nyhetsbrev med oppdateringer om tariffspørsmål. HR-avdelinger anbefales å abonnere på NHO/Norsk Industri-sirkulærer for å sikre at interne lønns- og arbeidstidssystemer er i samsvar med gjeldende tariffavtale.

Mellomoppgjøret 2027: Allerede neste år vil lønnssatsene bli justert. Forberedelsene til mellomoppgjøret bør starte i januar 2027 med gjennomgang av bedriftens lønnsstatistikk og forberedelse til lokale forhandlinger.

Industrioverenskomsten er tilgjengelig i sin helhet på Lovdata og gjennom partenes nettsider. For HR-avdelinger som håndterer løpende tariffspørsmål, anbefales det å ha en oppdatert versjon av avtalen tilgjengelig og å registrere alle lokale protokoller og tilleggsavtaler i bedriftens interne arkiv.